Utenlandske sykepleiere Slakter norskopplæring

DÅRLIG: – Jeg mener nivået på norskopplæringen i Norge er for dårlig og ustrukturert, sier Andrés Alcega.

Stikkord

Språkkravene for utenlandske sykepleierstudenter bør være strengere, mener Andrés Alcega.

Alcega går tredje året på sykepleierutdanningen på Høyskolen Diakonova i Oslo. Han er en engasjert student som har bodd i flere land og snakker fire språk: Spansk, portugisisk, engelsk og norsk. Han er opprinnelig fra Venezuela.

Etter noen år i Norge, mener han at norskopplæringen har et stort forbedringspotensial:

– Jeg mener nivået på norskopplæringen i Norge er for dårlig og ustrukturert. Når man skal ut i så viktige jobber som de som finnes i helsevesenet, må det stilles høye krav. Slik det er i dag gjør systemet oss en bjørnetjeneste, mener han.

Forskrift om høyere utdanning stiller krav til språkkunnskaper ved opptak, og studenter med utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere norskkunnskaper, for eksempel ved bestått Bergenstest. Disse språkkravene er for lave, mener Alcega.

– Lave språkkrav er med på å holde forestillingen om at helsepersonell som har norsk som andrespråk, ikke kan kommunisere godt nok, mener han.

– Studenter som ikke kan språket godt nok vil slite i studiet, få middels eller dårlige karakterer som igjen vil gjøre det vanskelig å komme inn på videreutdanninger senere.

– Et annet problem er når studentene skal ut i praksis. De som kan norsk dårlig vil bli møtt med forutinntatte holdninger fra praksisfeltet, som får nok en student som ikke klarer å kommunisere godt nok, sier han.

Les også: Helsetilsynet vet ikke hvor mange som klager

 

– Stryker før eller senere

Konsekvensene er ifølge Alcega at flere av disse sykepleierstudentene før eller senere stryker – enten i teori eller i praksis.

– Sykepleierstudentene vi snakker om her har ofte reist fra sine hjemland fordi det er vanskelig å få jobb og utdanninger der. De kommer til Norge og tar opp store studielån som de regner med de vil klare å betale tilbake når de er ferdig utdannet sykepleier. Når de stryker, går oppholdstillatelsen deres ut, og de sendes tilbake til hjemlandet verre stilt enn noen gang, forteller Alcega som har hørt mange tragiske historier om slike skjebner.

 

Øk nivået

– Så hva bør gjøres?

– Språkkravene bør endres og gjøres strengere, og norske språkkurs bør gjøres bedre.

Han mener Norge bør se til sine naboland.

– Sverige og Danmark har hatt lengre erfaring enn Norge når det gjelder utenlandske studenter. De stiller høye krav, men har også god og strukturert språkundervisning, mener han.

Også Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har tatt til orde for strengere språkkrav.

 

– Alvorlige saker

Andrés Alcega får støtte fra NSF Student. Nestleder Margrete Kanstad forteller at de får 10 til 12 henvendelser i året fra studenter som stryker i praksis fordi de snakker for dårlig norsk.

– Omfanget er kanskje ikke så stort, men hver sak er alvorlig, sier Kanstad.

Halvparten av disse sakene dreier seg om studenter som har alle papirene i orden. De har bestått alle formelle språktester, men sent i studiet stryker de i praksis med beskjed om at de ikke kan godt nok norsk.

 

Bør fanges opp før studiestart

– Dette får store konsekvenser for dem det gjelder, sier rådgiver i NSF, Morten Kristoffersen.

– Det kan godt være at de som styrker ikke kan godt nok norsk, men da bør systemet fange dem opp før de kommer inn på sykepleierutdanningen, mener han.

– Dette er først og fremst et systemproblem. Studenter som blir offer for dette havner i en fortvilet situasjon. Mange gråter når de forteller sin historie i telefonen. Selv om de har alt det formelle i orden og bestått alle tester utdanningssystemet stiller til dem, står de igjen med høy studiegjeld, men ingen fullført utdanning, sier Kristoffersen.

 

Ønsker bedre språktesting

NSF student vil forhindre at studenter kommer i slike situasjoner. Derfor vedtok årsmøtet en resolusjon hvor NSF Student ønsker å få mer egnede språktester på plass. Begrunnelsen er at sykepleiefaget krever mer enn hverdagslig språk for å kunne tilegne seg fagkunnskap, gjøre seg forstått, forstå, lytte og formidle.

NSF Student ønsker språktester som sikrer at søkeren kan komme seg gjennom sykepleierutdanningen. Dersom en sykepleierstudent har bestått denne språktesten, skal de ikke kunne strykes med begrunnelse i dårlig språk senere i utdanningen.

– Det er ikke for å sile ut mennesker fra andre land. Tvert imot mener vi at helsevesenet trenger fagfolk fra alle kulturer og språk. Men de som skal arbeide med mennesker i vanskelige livssituasjoner, må beherske god kommunikasjon. Kommunikasjon er kanskje en av de viktigste oppgavene vi som sykepleiere driver med, sier Margrete Kanstad.

 

 

FAKTA:

Kritikkverdige episoder

I 2012 gjorde NRK en spørreundersøkelse blant 1 474 ansatte ved norske sykehjem. De stilte spørsmålet: «Har du opplevd kritikkverdige episoder som følge av at ansatte snakker dårlig norsk?» 62,2 prosent svarte ja 11,8 prosent svarte vet ikke 26 prosent svarte nei

Før eller senere stryker de. Andrés Alcega, sykepleierstudent