fbpx – Foreldre kan påvirke barnas blodsukker Hopp til hovedinnhold

– Foreldre kan påvirke barnas blodsukker

MÅ SE PÅ FAMILIEN: Anne Haugstvedt mener helsepersonell må snakke mer med mor og far når et barn har diabetes. Photographer: Bjorn Erik Larsen

Anne Haugstvedt fikk seg flere overraskelser da hun undersøkte foreldres opplevelser med å ha barn med type 1-diabetes.

– Å regulere blodsukkeret er komplekst, sier Anne Haugstvedt.

Hun har funnet en sammenheng mellom foreldres frykt for lavt blodsukker og for høyt blodsukker hos barna. Før jul disputerte hun for ph.d.-graden med avhandlingen Parenting children with type 1-diabetes.

 

Viktig

Men hun er tydelig på at hun ikke har påvist en årsak, bare en sammenheng.

– For å finne årsaken, måtte jeg ha fulgt familiene over tid. Jeg har gjort en tverrsnittsstudie, som undersøker noe der og da. Den viser en sammenheng, men kan ikke slå fast at det er foreldrenes bekymring som gir høyt blodsukker. Kan hende er det en bakenforliggende årsak til begge deler. Likevel mener jeg dette er viktig kunnskap å ta inn i oppfølgingen av disse familiene.

Rundt 300 barn får hvert år diabetes type 1 i Norge. Å ha et barn med diabetes krever at foreldre går inn i rollen som behandler. Haugstvedts studie omfatter foreldre til 115 barn under 16 år. Alle barna ble behandlet med insulin, enten med pumpe eller med injeksjoner. Hun ville blant annet undersøke hvordan foreldrene opplevde å ha et barn med diabetes. Hvordan har de det, og hvilken betydning har det for barnets diabetes?

– Det er kommet mange tekniske løsninger for å behandle diabetes, men studier viser liten forskjell mellom de ulike metodene. Jeg tror at de som får til å regulere blodsukkeret, ville klart det nesten uansett teknikk. Det er mye som tyder på at et godt regulert blodsukker handler om familiens evne til å tilpasse seg situasjonen. I tillegg er barn forskjellige rent fysiologisk.

 

Belastning

Det var tidligere gjort noen studier blant ungdom og deres mødre, men få på små barn og ingen som så på barn i ulike aldre. Det var svært få som hadde sammenliknet mødre og fedre og hvordan de opplevde å ha et barn med diabetes.

Haugstvedts studie viser en tydelig sammenheng mellom foreldres frykt for føling og høyt langtidsblodsukker hos barnet. Den viser også en sammenheng mellom økt bekymring hos foreldrene og flere enn sju problematiske følinger siste år hos barnet. Fedre rapporterte mindre frykt enn mødrene.

– Mødrene og fedrene rapporterte like stor grad av belastning, forteller Haugstvedt.

– Det var bare når det gjaldt håndteringen av det medisinske at mødrene opplevde belastningen som større enn fedrene. Det kan tyde på at det er mødrene som har hovedansvaret for behandlingen i hverdagen.

 

Ansvar

Men det var bare hos mødrene Haugstvedt fant en sammenheng mellom belastningen ved å ha barn med diabetes og symptomer på angst og depresjon. De rapporterte oftere om symptomer på angst og depresjon.

– Kjenner du det igjen fra praksis?

– Det var ofte mødrene som kom til kontroll med barna da jeg jobbet, men det kan ha endret seg. Det at vi har mange fedre med i studien, viser at de er involvert. Men jeg ser at mange mødre sier «meg og barnet». Fedre sier «oss tre». Det er mulig mødre tar mye ansvar, eller at de ikke anerkjenner fars innsats.

Haugstvedt mener denne kunnskapen er viktig å ha med i møte med familiene.

– I begynnelsen får familien mye oppfølging, men så blir det reine konsultasjoner hvor barnet er til stede. Det er ingen arenaer der mor og far får lufte ut alene med helsepersonell.

– Var det noen av funnene som overrasket deg?

– Jeg hadde forventet at foreldre med lite sosial støtte ville ha barn med dårligere regulert blodsukker. Men jeg fant det motsatte. Det er en sammenheng mellom god blodsukkerkontroll og mødre med sterk sosial begrensning på grunn av barnets diabetes. Det kom overraskende på meg, men jeg tror det kan handle om at det koster å være flink. De ofrer seg for å gjøre det beste for barnet.

Forskningen viste også en sammenheng mellom høy utdanning og god blodsukkerkontroll. 

 

Høyt blodsukker

I studien er det bare 29 prosent, tre av ti, som oppnår anbefalt behandlingsmål for diabetes.

– Det er egentlig ikke overraskende, for flere studier viser det samme. Men det viser at vi ikke er flinke nok, påpeker hun.

– Selv om jeg ikke kan trekke konklusjoner om årsakssammenhenger, så peker jeg på flere ting helsepersonell bør være oppmerksomme på.

Hun viser til at 75 prosent av utgiftene til diabetes går med til å behandle komplikasjoner.

– Kanskje burde vi omfordele litt, sånn at vi kan bli flinkere til å forebygge på lang sikt, sier Anne Haugstvedt.

Det er ingen arenaer der mor og far får lufte ut alene med helsepersonell.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.