Profesjoner under press

Det mener Elisabeth Sveen Kjølsrud. Hun har nettopp disputert for doktorgraden med avhandlingen Profesjonsetiske utfordringer i et helseforetak. En kvalitativ studie av sykepleiere ved to psykiatriske akuttposter i et helseforetak.

Kjølsrud er psykiatrisk sykepleier og jobber som samhandlingskoordinator og leder for lokalmedisinske tjenester i Setesdal.

Intervju

Hun ville finne ut om helseforetaksreformen har påvirket sykepleie som profesjon. Det har den, ifølge hennes studie.

Kjølsrud intervjuet 14 sykepleiere og to enhetsledere fra to akuttpsykiatriske poster på et sykehus et sted i landet. Hun hadde to forskningsspørsmål.

Det første var: Hvilke etiske og moralske utfordringer opplever sykepleiere i sin arbeidshverdag på to psykiatriske akuttposter på en psykiatrisk avdeling?

– Nesten alle nevnte autonomi, standardisering og raske utskrivninger, forteller Kjølsrud.

En sa: Jeg står ofte med hjertet i halsen når pasienter skrives ut.

– De er redd for å ha oversett noe og synes alt går så fort. De sier det aldri er en kald seng.

Tvang ble også nevnt som en utfordring, men det har ikke nødvendigvis noe med foretaksreformen å gjøre.

– Jeg tror tvangsbruk er noe sykepleiere i psykiatrien alltid har diskutert, sier Kjølsrud.

– Med dette første spørsmålet lar jeg det være åpent om foretaksreformen har ført til endringer. Men svarene viser at sykepleiere opplever krysspress. Mangel på tid skaper moralsk stress.

Dokumentasjon

I det andre forskningsspørsmålet tok Kjølsrud opp foretaksreformen. Hun ville vite hvordan reformen påvirker deres muligheter til å handle som profesjonelle.

– Alle sier de må dokumentere mer. De sier at det er bra og viktig å dokumentere, men at det blir mindre tid til pasientene, forteller Kjølsrud.

– De sier også at det er blitt mer standardisering. Alt skal telles og måles, og i psykiatrien brukes det mer psykometriske tester.

Ved for eksempel depresjon, vil en slik test angi grad av lidelse som et tall. 

– En av informantene sier man er blitt mer opptatt av dette tallet enn av pasienten. På en måte mister man pasienten av syne.

Verdsetting

Organisering var også et tema flere tok opp. Veien til ledelsen var blitt lengre, mente de.

– Tidligere var de som bestemte hva sykepleierne skulle gjøre, med på møter i postene. Nå foregår planleggingen andre steder. Noen av sykepleierne sa de ikke ble verdsatt lengre. Det førte til at de kanskje ikke ga alt i jobben og en mente det på sikt kan virke devaluerende på profesjonsetikken.

Flere sa de manglet forbilder.

– Når tjenestene blir mer standardisert, kommer kanskje ikke forbildene til syne lenger, sier Kjølsrud som forklaring på det.

– Det kan synes som særpreget for de ulike profesjonene blir borte.

For eksempel fant hun at sykepleierne tenkte mer på etikk enn før. Men det var ikke sykepleieetikken de tenkte på, men allmenn etikk og juss.

Standardisering

Sykepleierne og enhetslederne jobbet på to ulike poster. Svarene de ga, var ganske like. Men ett område skilte seg ut. Mens den ene enhetslederen mente det ikke var forskjell mellom profesjonene på posten, mente den andre at det var viktig å ha sykepleiere. Sykepleiere kan se forskjell på psykose og lavt blodsukker, ble det sagt.

I avhandlingen diskuterer Kjølsrud det profesjonsspesifikke.

– Tradisjonelt har vi sagt at tverrfaglighet er viktig, og ved å jobbe tverrfaglig utfyller vi hverandre. Men jeg opplever nå at standardiseringen er så sterk, at det profesjonsspesifikke ser ut til å forsvinne. I stedet for å utfylle hverandre, gjør alle det samme. Og det mener jeg er vanvittig viktig å ta tak i.

Skjønn

Kjølsrud peker på at standardiseringen passer godt inn i utviklingen mot kunnskapsbasert praksis.

– Å søke etter den beste vitenskapelige dokumentasjonen for alt man gjør, er veldig bra. Men dersom kunnskapsbasert praksis blir enerådende, reduseres skjønnet, sier hun.

– Skjønn er noe som må læres, fra den erfarne til den uerfarne. Å bruke skjønn mener jeg er å være profesjonell.

Når skjønnet reduseres, og alt standardiseres, mener Kjølsrud vi må diskutere hva slags menneskesyn vi bygger på.

– I norsk sykepleie har vi tradisjon for et kristent, humanistisk menneskesyn. Legger vi det menneskesynet til grunn, eller er det et teknisk, økonomisk et?

Kvalitet

Kjølsruds hovedfunn er at sykepleierne er lojale og handler slik systemet forventer, men at de ikke alltid er enig i systemets ideologi. I dette krysspresset opplever de moralsk stress.

– Er du overrasket?

– Jeg er overrasket over hvor regulert og standardisert sykepleien er. Det har tatt helt av. Jusen styrer, og spørsmålet er hva det gjør med kvaliteten. Arbeidet med helsereformen begynte med en offentlig utredning som het Pasienten først. Men jeg spør om det er til pasientens beste at fagkunnskapen blir nedprioritert til fordel for det tekniske og økonomiske systemet.

– Kan funnene dine overføres til andre deler av helsevesenet?

– Man kan aldri være sikker, men jeg vil tro at jeg ville fått lignende svar andre steder. Svarene jeg fikk, var ganske like. Det de sa om mangel på tid og økte krav til dokumentasjon var helt identisk.

Bevisst

Avhandlingen er blitt møtt med stor interesse. Folk sier de tror mange ikke forstår hva som er i ferd med å skje. En eldre sykepleier sa hun hadde lagt merke til at sykepleiere ikke lenger presenterer seg med tittel, bare navn.

– Er du bekymret for utviklingen?

– Jeg synes det er litt urovekkende at statlige føringer gir så sterke utslag i praksis. Sykepleiere må være bevisst sin egen rolle. Spørsmålet vi må stille er: Hva er det vi mister, og hva er det vi får? Jeg er redd vi mister noe viktig.