Praten går om demens

Søndag 20.oktober avholdes årets tv-aksjon som går til Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt arbeid med demens. De innsamlede midlene skal gå til tre hovedområder: Forskning, aktivitetstilbud og informasjon.

Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, sier målet med å informere er å overvinne myter og tabuer, og gjøre demens enklere å snakke om. Disse holdningsendringene har tv-aksjonen alt i forkant av innsamlingen hjulpet med, forteller Rugtvedt:

– Med tv-aksjonen får vi belyst et viktig tema. Det har blant annet ført til mye medieoppmerksomhet, og flere av de store avisene har hatt saker om demens som er med på å bryte ned myter som at demens bare rammer eldre.

Positiv oppmerksomhet

Lederen for Norsk Sykepleierforbunds (NSF) faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens, Cecilie Olsen, er også svært fornøyd med all oppmerksomheten som har vært rundt temaet i forkant av innsamlingen.

– Informasjonsbiten fungerer allerede ved at folk snakker om demens på flytoget og på trikken. Vårt fagfelt er vanligvis forbundet med noe negativt. Men nå ser man også på det positive ved at det er håp om endring, sier Olsen.

Vil gjøre hverdagen enklere

Over 70 000 nordmenn har i dag demens. Likevel sier Rugtvedt at sykdommen er vanskelig å snakke om. Hun forklarer det som en ond sirkel av fortvilelse og lite kunnskap. Hva midlene som samles inn skal brukes til innenfor informasjonsbiten, er enda ikke helt klart, sier generalsekretær Rugtvedt. Men Nasjonalforeningen har startet en kampanje som heter «Demensvennlig samfunn».

– Det vil lette hverdagen til de demensrammede og pårørende hvis alle kan litt om å hjelpe og tilrettelegge, sier Rugtvedt.  

Forskning får mest av pengene

I tillegg til å gå til informasjon, skal midlene som samles inn under årets tv-aksjon gå til forskning og aktivitetstilbud. Olsen synes Nasjonalforeningen har valgt ut viktige og store områder å bruke midlene på. Men er områdene for store til at man vil merke en forskjell?

– Det gjøres allerede mye bra i dag, men det er et skrikende behov for mer midler.

Fylkesmannen.no skriver at av midlene som samles inn skal det brukes 44 prosent på forskning, 42 prosent på aktivitetstilbud og 14 prosent på informasjon. Rugtvedt sier at fordelingen kommer til å bli omtrent slik. Hun legger likevel vekt på at fordeling av midler ikke tilsvarer en prioriteringsliste.

– Selv om forskning er det området som får mest penger, betyr ikke det at det er viktigere enn noe annet. Men forskning er veldig dyrt. Med aktivitetstilbud og informasjon får vi gjort mer ut av få midler, sier Rugtvedt.  

Dager med mer innhold

Aktivitetstiltaket er i stor grad basert på frivillighet, og det skal settes av penger til tre tiltak, sier Rugtvedt.

Det ene er «aktivitetsvenn» som er et tilbud der frivillige skal læres opp til å ta demenssyke ut på ulike aktiviteter, for eksempel en gåtur. Det andre tiltaket er likemannsarbeid. Det er basert på frivillige pårørende som skal læres opp til å støtte andre i lignende situasjoner. Det tredje er midler folk lokalt kan søke om til positive tiltak for de med demens, som for eksempel en konsert.

Selv om to av tiltakene bygger på frivillige, forklarer Rugtvedt at disse likevel kommer til å koste penger.

– Midlene på disse områdene vil bli brukt på profesjonelle som skal lære opp de frivillige, og på å ansette folk til det administrative med å koble sammen pårørende i samme situasjon, og frivillige med de med demens som trenger aktivitetstilbud.

Frivillige sykepleiere

Nasjonalforeningen er en frivillig organisasjon. Rugtvedt opplyser at det er mange frivillige som er sykepleiere både i helselag og demensforeninger. De gjør blant en innsats for de pårørende, og arrangerer kurs og aktiviteter. De kan også bruke kompetansen sin for eksempel på stands, sier Rugtvedt.

– Vi er veldig glade for alle kompetente og engasjerte frivillige, sier Rugtvedt.

Nasjonalforeningen har også en demenslinje som svarer på spørsmål om demens. Denne betjenes vanligvis av spesialsykepleiere og sykepleiere som er ansatt hos Nasjonalforeningen, forteller Rugtvedt.

Positivt for helsepersonell

Ofte er de som har demens i kontakt med helsepersonell fordi de bor på sykehjem eller har hjemmesykepleie. Flere aktiviteter for personer med demens vil dermed også komme helsepersonellet til gode, sier både Rugtvedt og Olsen.

– Mange sykepleiere opplever nok at de ikke får gjort nok hyggelig med pasientene. Frivillige kan ta de oppgavene der tiden til helsepersonellet ikke strekker til, sier Rugtvedt.

– Det er ikke noe negativt ved at det er frivillige som gjør dette. Det er ikke nok helsepersonell. Når pasienten har det bra, har personalet det bra, forklarer Olsen.

Midlene fra tv-aksjonen kan også komme sykepleiere mer direkte til nytte. Rugtvedt sier at Nasjonalforeningen har bedt om et møte med NFS for å få innspill om hva som trengs av kursing innen demens, og hvordan de kan bidra.

– Vi har en lang tradisjon med å lære opp sykepleiere, sier Rugtvedt.

Da Nasjonalforeningen ble stiftet i 1910, bestemte organisasjonen at den skulle arbeide for å utdanne sykepleiere, i hovedsak til hjemmesykepleien og det forebyggende helsearbeidet, skriver Nasjonalforeningen på sine nettsider.

Eget forskningsprogram

Det overordnede målet med forskningen er å finne ut årsakene til demens og hva som kan forebygge og bremse utviklingen, sier Rugtvedt. Nasjonalforeningen for folkehelsen skal blant annet starte sitt eget forskningsprogram til å forske på dette. Men er det realistisk å finne en kur mot demens?

– Det er realistisk at man kan finne fram til medisiner som kan forsinke utviklingen slik at man kan leve livet ut med frisk hjerne. En kur mot demens er et høyaktuelt tema, men det er for tidlig å si om man vil lykkes, sier Rugtvedt.

Ingen pengemål

Nasjonalforeningen for folkehelsen fikk tv-aksjonen også i 1987, da for kampen mot hjerte- og karsykdommer. Ifølge NRK sine tall, fikk de da samlet inn omtrent 114 millioner. Under fjorårets tv-aksjon, som gikk til Amnesty, ble det samlet inn 198 millioner kroner. I skrivende stund er det så langt under årets aksjon samlet inn i underkant av 200 000 kroner, skriver NRK på sine nettsider om tv-aksjonen.

Rugtvedt, som er leder for Nasjonalforeningen for folkehelsen, sier de ikke har satt seg noen har satt seg noe mål for hvor mye de håper blir samlet inn i år. Deres eneste mål er at det skal være 100 000 bøssebærere.

– Det er helt fantastisk at vi har fått tv-aksjonen igjen. Den blir alltid bra uansett, sier Rugtvedt.

Fakta om demens:

• Over 70 000 mennesker i Norge har demens. 
• Antallet vil fordobles de neste tiårene. 10 000 får sykdommen hvert år. 
• Rundt 60 prosent av dem som har demens har Alzheimer.
• Demens angriper hjernecellene og funksjonene de har ivaretatt, som hukommelse, språk og orienteringsevne.
• Vi vet ennå lite om årsaker, behandling og medisiner. 
• Det er ingen vaksine eller behandling som kurerer demens.
• Minst 300 000 er nærmeste pårørende til en demenssyk. 
• 6 av 10 pårørende har tegn på utbrenthet eller depresjon. 
• Over 60 prosent erfarer at familie og venner trekker seg unna.

Kilde: http://blimed.no/Fakta