fbpx Flying i dørene kan skade pasientene Hopp til hovedinnhold

Operasjon Flying i dørene kan skade pasientene

HOLDER DØRENE LUKKET: Aina Hauge, leder for operasjonssykepleierne i Norsk Sykepleierforbund, vil ha mindre renn i dørene.
Å gå inn og ut av operasjonsstuen utsetter pasienten for infeksjon. Det viser en ny doktorgrad.

På det meste ble dørene åpnet 67 ganger under én operasjon. Det kommer frem i doktorgraden til svenske Annette Erichsen Andersson, som ble avlagt ved Sahlgrenska Akademin i april. Hver gang dørene ble åpnet, steg konsentrasjonen av bakterier over pasientens åpne operasjonssår.

 

Mangler utstyr

Den vanligste grunnen til at personalet går inn og ut, er for å hente nødvendig utstyr. Men flyingen skyldes også kaffe- og lunsjpauser. Og i noen tilfeller kom folk innom for å høre hvordan kollegene hadde hatt det i helgen.

Annette Erichsen Andersson, som er operasjonssykepleier, er ikke overrasket over at det er mye flying i dørene.

– Men at det kunne være så mye som 67 ganger var jeg ikke forberedt på, sier hun.

 

Infeksjoner

Hun talte antall døråpninger ved til sammen 30 ortopediske operasjoner. I snitt ble dørene åpnet 17 ganger. Hun målte også luftkvaliteten på stuene, og fant at hver døråpning førte til at konsentrasjonen av bakterier økte med 7 prosent, i mange tilfeller ble anbefalte grenseverdier overskredet. Det betyr at flying i dørene gjør pasientene mer utsatt for å få infeksjon i såret.

Funnene hennes er omtalt i svenske Omvårdnadsmagasinet.

I doktorgraden har Andersson også påvist at pasienter opplever postoperative sårinfeksjoner som en stor belastning.

– Det er snakk om mye mer enn en kur med antibiotika, sier hun til Sykepleien.

For noen tar det opptil halvannet år å bli kvitt slike infeksjoner.

– Derfor er det veldig viktig at vi på operasjonsstuen gjør alt vi kan for å unngå at pasienter får infeksjon.

 

Standard

Aina Hauge, leder i Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere, kjenner ikke til lignende studier fra Norge, men ser ingen grunn til at situasjonen er annerledes her.

– Det er ikke en ukjent problemstilling, og operasjonssykepleiere er nok bevisste på at det skal være minst mulig flying ut og inn, sier hun.

– Utfordringen er at det er mange typer yrkesgrupper inne på en operasjonsstue, og det er nok litt ulikt hvor oppmerksom man er på dette.

Men hun mener det er et klart potensial for forbedring, også for operasjonssykepleiere.

– Vi kan bli enda bedre til å planlegge. I tillegg bør man i større grad forholde seg til standardisert utstyr. Mange kirurger har preferanser til annet utstyr enn det som er standard, og det har man ikke alltid for hånden. Ledere kan nok i større grad stille krav til at «standardutstyr» skal benyttes.

 

Noe flying må til

Men hermetisk lukket tror Hauge operasjonsstuene ikke kan bli.

– Man kan ikke planlegge for absolutt alt, særlig ikke til akutte operasjoner, påpeker hun.

– Andersson dokumenterte at noe flying skyldes at kolleger stikker innom operasjonsstuen for å prate. Skjer det i Norge også?

– Jeg har opplevd det, men det er nok ikke så utbredt, tror Hauge.

Hun viser til at det er gjort tiltak mot flying i dørene, som å sette opp plakater om at operasjon pågår.

– Vi må planlegge best mulig og jobbe med holdninger, sier hun.

– Det blir lettere å argumentere for når vi kan vise til forskning. Jeg skulle ønske noen ville se på det samme i Norge.

 

Lukkete operasjoner

Marit Vassbotten Olsen, leder for Anestesisykepleiernes landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund, opplever stor oppmerksomhet på at det skal være minst mulig tråkk.

– Kanskje særlig innenfor ortopedi, der pasientene er ekstra sårbare, sier hun.

– Protesekirurgi foregår for eksempel i mer eller mindre lukkete operasjonsstuer.

Hun kjenner også til steder der man registrerer antall ganger man går inn og ut.

At kolleger kommer innom operasjonsstuen for en prat, har hun aldri opplevd.

– Der kjenner vi oss definitivt ikke igjen.

 

Vil endre praksis

Annette Erichsen Andersson forteller at flying var tema på operasjonsstuen før hennes doktorgrad.

– Noen mente det var et problem, andre at det ikke var så farlig. Dermed ble ingenting gjort. Det fantes heller ikke mange studier. Men nå har jeg dokumentert at det å fly i dørene utsetter pasienter for infeksjonsfare. Jeg håper det vil endre praksis.

Hun tror fenomenet ikke er begrenset til nordiske land.

– Lignende studier fra USA viser det samme som min. Jeg tror dette er et internasjonalt problem.

Vi kan bli enda bedre til å planlegge.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.