– For lett å slippe unna

Eivind Werring (bildet) er nyutdannet sykepleier og en av dem som tok fellestesten i mai i år.

Nå er han i jobb som sykepleier ved gastrokirurgisk avdeling ved Diakonhjemmet i Oslo.

– Det er for lett å slippe unna med kunnskapsmangel i helt sentrale emner i sykepleierutdanningen, sier han.

Les mer om kunnskapstesten halvparten av deltakerne strøk i.

Werring besto testen og erfarer at det er viktig å ha basiskunnskapene på plass når han nå er ute i jobb. Han beskriver møtet med virkeligheten som morsomt, stressende – og skremmende. Han mener det er avgjørende med gode praksisperioder.

– Jeg var heldig med praksisperiodene da jeg studerte.

– Praksis i barnehage

Ikke alle i klassen hans var det – flere ble tilbudt praksis på det Werring betegner som pussige steder for en sykepleierstudent:

– Flere i klassen hadde praksis i barnehage. De ble satt til å vaske leker og å lære barna håndhygiene. Andre hadde medisinsk praksis på et kommunalt rehabiliteringstilbud, sier han.

Werring er i tillegg til å være nyutdannet sykepleier også styremedlem i NSF Student. Han mener det er finansieringssystemet som er hovedproblemet i sykepleierutdanningen:

– Det er en fabrikktenkning i utdanningene. Flest mulig sykepleiere skal utdannes på kortest mulig tid. Skolene får penger for hver student som gjennomfører på normert tid. Dersom en student blir forsinket i studiet, får skolen mindre penger. Så jeg tror lærerne er i en skvis – at de blir presset til å gi faglig svake studenter bestått. Oppfølgingen i praksis er også for dårlig mange steder.

– Alene i praksis

Nina Eriksen og Tina Davidsen (bildet) er andreårsstudenter på Diakonhjemmet høgskole. De har praksis på gastrokiru rgisk avdeling. Her har de gode rutiner på oppfølging av praksisstudenter.

I dag trener de på å stikke under oppsyn av Eivind Werring.

– Det ble lite blod, men fint å øve likevel, oppsummerer de.

– Vi kom i går og ble veldig godt mottatt. Det er tydelig at de er vant til å ha studenter her, sier de.

Men begge har også en dårlig praksisperiode bak seg:

– Jeg hadde praksis på sykehjem. Veilederen min var sykmeldt hele praksisperioden, og jeg måtte på egen hånd finne noen jeg kunne henge meg på. Jeg jobbet alene stort sett hele perioden – jeg opplevde at de så på meg som gratis arbeidskraft. Da de skulle gi praksiskommentar var det ren tipping, de ante jo ikke hva jeg hadde gjort eller hva jeg kunne – ingen hadde vært med og observert slik de skulle, sier Davidsen.

Nina Eriksen har tidligere blitt møtt av at ingen visste at hun skulle komme:

– Det var ikke noe planlagt mottak, og vi studentene gikk i en og en halv dag uten at noen tok ansvar for oss. På slutten av første dag spurte jeg en tilfeldig sykepleier om når vi skulle møte opp neste dag, hun sa at vi skulle komme til samme tidspunkt. Da vi kom dagen etter, fikk vi kjeft for ikke å ha vært der klokka sju. Jeg måtte derfor gå inn i en fight helt på starten av praksisperioden og fortelle veilederen at dette var hennes ansvar, ikke mitt. Mot slutten av perioden fikk vi en beklagelse, men det var ingen god start, forteller hun.

Flere i klassen ble satt til å vaske leker i en barnehage. Eivind Werring, nyutdannet sykepleier