fbpx – Dere må bli tøffe i trynet Hopp til hovedinnhold

– Dere må bli tøffe i trynet

Ny etterutdanning lærer helsesøstrene å bli mer rebelske.

Jan Erik Larsen står foran 32 helsesøstre og gestikulerer entusiastisk. Han har tatt turen til Kringler gjestegård på Maura for å lære dem kunsten å få politikere og pressefolk til å gjøre det de i utgangspunktet ikke hadde tenkt å gjøre.

Larsen bør kjenne de beste triksene siden han både har vært journalist, redaktør, lokalpolitiker og statssekretær. Nå er han seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået First House.

– Bestem dere for hvilken film dere vil skal rulle gjennom hodene på folk når dere snakker. Hvilke ord dere velger, vil bestemme hvilken film som går, sier han, bare få sekunder etter at han har tilstått å dele både arbeidssted og hybel i Oslo med tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen.

 

Vanskelig å være godt likt

Helsesøstrene gir 99,9 prosent positive assosiasjoner i folks hoder, sier Larsen.

– Dere har et godt utgangspunkt, men samtidig kan det være vanskelig å være så godt likt. Dere er flotte folk som driver verdibasert arbeid. Dere er faglig dyktige og limet i lokalsamfunnet. Rådmannen synes det er greit at det er slik. Da blir det vanskelig å være tøffe i trynet.

Helsesøstrene nikker gjenkjennende. De er samlet for å teste ut et nytt etterutdanningstilbud utarbeidet av NSF og Landsgruppe av helsesøstre, NSF (se notis).

 

Kommunikasjon er følelser

– Vi mennesker er fullstendig irrasjonelle, postulerer Larsen og kommer med en innsidehistorie fra maktens korridorer:

Da Gerd-Liv Valla før folkeavstemningen om EU sa i kantina på Stortinget at hun ikke var overbevist om at EU var løsningen, kikket Gro opp fra salaten og sa: «Da har du ikke lest nok!».

– Men så enkelt er det nok ikke. Kommunikasjon er ikke noe teknisk, det handler om følelser, sier Larsen og tegner fem grønne sirkler på en flip-over. I dem fyller han de ulike aktørene vi ofte ser i den offentlige debatt: Goliat, som velter seg utover og dominerer innen sitt område. Så kommer eksperten, helten, offeret og rebellen.

– I folks hoder er dere her, sier Larsen og peker på helt.

– Men kanskje skal dere av og til være litt rebeller. Og dere har alt som skal til for å være ekspert eller kommentator.

Helsesøstrene diskuterer seg imellom. Hvor er de i dag og hvor vil de? De vil jo helst være barnas lokale barneombud, men mener de ofte havner i offerrollen når de maser om flere helsesøsterstillinger for å få gjort jobben sin. Kanskje skal de heller peke på hva som vil skje med barna hvis det ikke satses på forebyggende helse.

– Ja, dere må ikke komme med løsningen før problemet er anerkjent. Først når dere har presentert problemet, kan dere si at løsningen er flere helsesøsterstillinger, sier Larsen.

 

Statsministeren i heisen

De diskuterer farene med å være for mye rebell. En slik rolle er krevende og må brukes gjennomtenkt. Kan helsesøstre sette i gang en underskriftskampanje, for eksempel? Noen mener det, andre mener man heller bør melde seg inn i lokalpolitikken hvis man opplever at man ikke blir lyttet til. Helsesøsterleder Astrid Grydeland Ersvik sier de må beherske alle rollene, og ønsker fortrinnsvis at de innehar ekspert/kommentator-rollen. Men den er utfordrende i møte med brukerne, der de forsøker å fremme likeverdighet i kommunikasjonen.

– Vi må klare å formidle fagkompetansen tydelig og forståelig uten å fremstå som om vi har en master fra besserwisseruniversitetet i Sveits, sier hun.

Larsen snakker om at helsesøstrene må være «bevisste i kommunikasjonsøyeblikket». Da må de bestemme seg for hvilken rolle de vil ha og hvilken film de vil fremkalle hos mottakeren. De må tenke gjennom hva de vil si. Da er det lettere å si det når sjansen byr seg.

– Tenk dere at dere står i heisen på Plaza og inn kommer statsministeren. Hva er det viktigste dere vil si som helsesøster på det minuttet dere får? spør Larsen.

Salen fniser litt.

– Trykk på stoppknappen, foreslår et lyst hode.

Så blir det pause.

Sykepleien benytter anledningen til å spørre Kjerstin Møllebakken fra Kirkenes om hva hun ville sagt på det ene minuttet. Sør-Varanger er nemlig en av de tre pilotkommunene som har jobbet i tre år med kompetansekartlegging i forbindelse med spesialistgodkjenning og etterutdanningsprosjektet til helsesøstrene.

– Vi er den eneste yrkesgruppen som ser alle barn jevnlig gjennom de første leveårene. Derfor kan vi tidlig fange opp skjevheter og få satt inn tiltak for å snu negativ utvikling. Det blir både billigere for samfunnet og mer skånsomt for barn, unge og familier. På den måten kan vi også redusere antallet som dropper ut fra videregående skole, sier hun.

 

Inviter lokalpressen på kaffe

Etter pausen fortsetter Jan Erik Larsen å dele ut tips til helsesøstrene.

– Det å være i media handler om to ting: Forberedelse og trening. Dere må bare trene på dette. Trening trumfer talent 1000 ganger. Men den som har talent og trener, vinner, sier Larsen og råder helsesøstrene til å bli mer strategiske i svarene til journalister.

Hvis de får et spørsmål, skal de si: «Ja, jeg kommer til det, men la meg først si noe om hva som er viktig for oss …»

– Da må dere vite hva som er viktig. Dere må kommunisere det samme over tid. Dere må lage den strategiske fortellingen om hvem dere er. Hvorfor holder menneskeheten seg med noe som heter helsesøstre?

Larsen mener helsesøstrene med fordel kan bli mer offensive overfor journalistene.

– Inviter dem på kaffe og ha maks et par punkter dere vil kommunisere, ikke kom med for mye på en gang. Og når lokalavisjournalistene får kommunebudsjettet på pulten, kan dere ringe og tipse om at dere mener det som står på side 167 er viktig og at vedkommende kan ringe dere for ytterligere kommentarer.

 

Tidlig intervensjon i politikken også

Overfor politikerne mener Jan Erik Larsen at god gammeldags lobbyvirksomhet faktisk fungerer. Likevel er det nesten ingen som driver med slikt lenger. Et annet tips er at partiene alltid bestemmer seg for hva de skal mene i forkant av møtene. Det blir for seint å troppe opp når selve møtet skal være.

– Helsesøstres blikk ønskes inn i de politiske prosessene. Dere må tenke tidlig intervensjon også på dette området, supplerer Liv Østli, som er pedagogisk ansvarlig i etterutdanningsprosjektet.

Larsen sier at helsesøstre må huske at politikerne er opptatt av anerkjennelse – de vil ha velgere. Derfor må de presentere saken slik at den får en så stor politisk oppside og så liten politisk nedside som mulig.

– I vår kommune fikk helsesøstrene beskjed om at politikerne ikke skulle vite hva helsesøstrene drev med. Det skulle rådmannen fortelle dem, kommenterer en i salen.

– Dette er ikke en oppfordring om sivil ulydighet, men ingen kan hysje på dere hvis dere er ekspertene. Kanskje må regelverket for hvor mye kommunalt ansatte har lov å si omarbeides i noen kommuner. Sier dere fra, vil dere vokse på det i lokalsamfunnet, tror Larsen.

 

Ikke så lett

– Men det er ikke alltid så lett når du skal jobbe i den samme administrasjonen som du kritiserer, kommer det fra bakerst i salen.

Det er helsesøster Irene Asheim Ivesdal fra Sandnes som nyanserer:

– Seinest i forrige uke var jeg på radioen og sa jeg var bekymra for om helsetilbudet til barna var på grensen til etisk uforsvarlig når vi ikke fikk tildelt nye årsverk. Journalisten kryssklipte meg med ordføreren som sa at han ikke hadde hørt noe om dette. Det resulterte i at jeg ble kalt inn på teppet til administrasjonen etterpå med spørsmål om hvorfor jeg ikke hadde sagt ifra før. Men jeg hadde jo sagt ifra til rådmannen. Hun hadde derimot ikke formidlet min bekymring til ordføreren.

– Her er vi kjernen, skyter Larsen inn.

– Hvor er lojaliteten deres? Dere må tørre å synes og høres mye mer enn dere gjør. Da vil det bli litt konflikter. Og det må dere tåle, ellers må dere nøye dere med å bli hvor dere er, med liten innflytelse, advarer han.

 

20 studiepoeng

Tilbakemeldingen etter kurset er at helsesøstrene var veldig fornøyde, opplevde det nyttig og overførbart til egen praksis.

– Vi vil følge opp med konkrete arbeidsoppgaver knyttet til temaet nå i etterkant, og så vil hele etterutdanningsprosjektet evalueres på begynnelsen av nyåret, sier Grydeland Ersvik.

Blir det slik de har tenkt, vil dette presenteres som et tilbud som høyskolene kan ta tak i. Studiet er planlagt å gi 20 studiepoeng.

 

Helsesøster som samfunnsaktør

«Kommunikasjon og påvirkning» er modul tre av fire i et pilotprosjekt som tester ut en ny etterutdanning: «Helsesøster som samfunnsaktør». Hvis helsesøstrene får offentlig spesialistgodkjenning, skal dette være en del av det fremtidens helsesøsterspesialister må kunne. De andre modulene handler om politiske systemer i helsebyråkratiet, om kvalitet og internkontroll og om lover og rammeverk. Kompetansekartlegginger fra tre pilotkommuner har vist at det nettopp er på disse områdene det kan skorte litt på know-howen til helsesøstrene.

Foruten helsesøstre fra de tre pilotkommunene, består deltakerne av lokale faggruppeledere fra 16 av 19 fylker, fem fra styret til landsgruppe av helsesøstre NSF og to fra den sentrale prosjektgruppen.

Pilotprosjektet er et samarbeid mellom NSF og Landsgruppe av helsesøstre NSF, som startet i 2009.

Vi må ikke fremstå som om vi har en master fra besserwisseruniversitetet i Sveits. Astrid Grydeland Ersvik

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse