– Er det høyre? Eller venstre?
Operasjonssykepleier Hege Kinstad spør, og ma
kker Elisabeth Vik Marø (bildet) sjekker. Først i
operasjonspapirene. Deretter i journalen. Og til sist på pasienten
selv, som kommer gående inn døren til operasjonsrommet til
Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han er iført morgenkåpe
og har blå poser på bena.
Det er venstre øye som skal opereres. Pasienten er ved godt mot.
Han har netthinneløsning og har ligget helt i ro siden dagen
før.
Kan bli blind
Netthinneløsning er ofte en følgetilstand av naturlige
aldersforandringer i øyet, men kan også være en komplikasjon til
diabetes. Netthinnen kan løsne helt eller delvis. Synet vil da
forsvinne eller bli svekket i hele området der netthinnen har
løsnet.
Tilstanden krever øyeblikkelig hjelp. Til denne avdelingen
kommer de aller fleste tilfellene – og de fleste av pasientene må
opereres. Om det blir forsinkelser, kan synet gå tapt.
– Det er ingen overlege som står på utsiden og koordinerer, vi
er helt sykepleierstyrt, sier enhetsleder og operasjonssykepleier
Dyveke Brandt Qvenild. Fire ulike seksjoner bruker
operasjonsenheten, og legene blander seg ikke inn i avviklingen med
mindre det er medisinske grunner til det.
Våken
Elisabeth Vik Marø tar morgenkåpa og skoene og ber pasienten
legge seg på operasjonsbordet. Lydig strekker han seg ut i ryggleie
og fester blikket på de store lampene i taket. Operasjonen skal
forgå uten narkose, kun med lokalbedøvelse. Han har fått medisiner
for å slappe av, men vil være bevisst og få med seg alt som skjer i
rommet. Ikke gjennom synet, for øynene vil bli tildekket, hvert på
sin måte. Men han kan høre. Og lukte. Bevege fingertuppene.
Snakke.
Elisabeth Vik Mårø oppmuntrer og gir informasjon mens hun
drypper øyet med bedøvelsesdråper. Hun er imponert over pasientene
som kommer traskende inn her, vel vitende om hva som skal skje.
Klagesaker
Operasjonssykepleierne på avdelingen ser hver dag hvor viktig
det er å komme så tidlig som mulig til spesialist dersom netthinnen
løsner.
Ventetidene hos øyelege er ofte lange, og noen pasienter velger
å gå til optiker ved synsforstyrrelser. Det er en pågående debatt
om optikere skal kunne henvise direkte til
spesialisthelsetjenesten, eller om pasienten må gå veien om
fastlege for å komme til behandling.
Tall fra Norsk Pasientskadeerstatning viser at hele 9 av 15
innklagete saker i optikerbransjen relateres til netthinneløsning.
Klagetallene indikerer at pasientens forståelse og opplevelse av
optikerens innsats ikke er god nok, ifølge Norges
optikerforbund.
– Au!
Med en våken pasient på operasjonsbordet, gjelder det å komme
raskt til poenget:
Mannen er pasient nummer 2 i dag, og flere kommer etter.
Operasjonssykepleierne jobber i team, én koordinerer og den andre
er sterilt utøvende. Drevent sender de stikkord gjennom rommet.
– Du mangler ILMBlue, sier Mårø, mens hun ser gjennom
oppmeldingskjemaet med beskjeder til operasjonsstuen.
– Ok, takk, sier Hege Kinstad.
– Ferdig, sier Maarø etter å ha desinfisert rundt øyet – 5
omganger med hvite tupfer-dotter dynket i klorhexidin, slik
prosedyren sier.
Etter å ha klargjort pasienten, som ligger imponerende stille,
kommer seksjonsoverlege Ragnheidur Bragadottir inn. Det er hun som
skal operere. En ferdigopptrukket sprøyte med bedøvelse, en
blanding av xylocain og marcain, venter. Hun er seksjonsleder på
kirurgisk retina, det betyr at hun er spesialist på behandling av
netthinnesykdommer.
– Au, sier pasienten når bedøvelsen injiseres gjennom huden rett
under øyet. Væsken
legger seg i hulrommet bak øyet og bedøver synsnerven.
– Da er det verste over, sier Bragadottir.
– Ja, det kan du si, sier pasienten.
Bitte-bitte-lite
En steril, grønn duk dekker øvre del av ansiktet. En bøyle
holder resten av duken oppe, slik at han har munn og nese fri.
Slik skal han ligge i halvannen time. Han må ikke nyse, hoste,
le eller gråte uten å si fra. Det er viktig at pasienten klarer å
ligge helt stille når diverse
instrumenter befinner seg dypt inne i øyet.
– Dette er ikke noe for dem som har klaustrofobi, sier
operasjonssykepleier Hege Kinstad.
Hun har jobben som sterilt utøvende sykepleier under
operasjonen. På forhånd har hun gjort klart et bord med
mikroinstrumenter: Øyesperre, kniver med trokarer som skal føres
inn i øyet, pinsetter. Silikonoljen som skal holde netthinnen i ro
står klar. Det samme gjør tungtvannet som skal brukes når
Bragadottir om litt skal forsøke å feste netthinnen med laser. Mens
tungtvannet skylles ut umiddelbart etter bruk, blir silikonoljen
værende i øyet.
Det er sykepleieren på steril side som klargjør
vitrectomimaskinen – kontrollsenteret: Bragadottir får instrumenter
til å plassere trokarene. Kinstad trykker på knapper, leverer,
justerer. Elisabeth Vik Marø koordinerer, spretter opp på sekundet
når noe mangler.
– Går det bra, spør kirurgen mens hun stikker.
– Joda, svares det langt der nede.
Stødig hånd
Tidligere fantes det bare en måte å behandle netthinneløsning
på: Ligge på ryggen og håpe det beste. Nå er utsiktene til å redde
synet mye bedre – om behandlingen startes i tide.
Øyeoperasjonen foregår ved hjelp av mikro-lapraskopiske
prinsipper: Små hull i øyeveggen, hvor de kirurgiske instrumentene
føres inn.
Med stødig hånd setter Bragadottir inn tre trokarer: En til
saltvannsoppløsning som skal holde øyet åpent, etter at
glasslegemet som ellers holder øyet åpent er fjernet. En trokar til
lys og en til instrumenter.
– Et maleri
– Nå deler jeg linsa i fire. Deretter suger jeg den ut fra øyet,
sier kirurgen. Hun skal gjøre flere ting inne i øyet på denne
pasienten:
Fjerne katarakt, altså grå stær, bytte linse, fjerne
forkalkninger, og se hva det går an å gjøre med den løse
netthinnen.
Noen meter unna sitter Elisabeth Vik Marø og holder begge
hendene om en liten boks. Inne i den ligger en ny linse.
På en skjerm på veggen blir øyet til pasienten forstørret mange
ganger. Det ser ut som en støvsuger som via et bittelite snitt
trekker med seg den geleaktige linsemassen fra øyets forkammer.
– Øyet er som et maleri. Det er vakkert. Fascinerende å se på,
sier Elisabeth Vik Marø med blikket festet på skjermen på
veggen.
– Mange tror at øyet er lite og kjedelig å jobbe med. Men jeg
har vært her i to år og har fremdeles masse å lære, sier hun fra
sin posisjon noen meter unna de tre andre. Fremdeles med et fast
grep om linseboksen. Snart skal den åpnes. Da kan hun ikke
nøle.
Ved Oslo universitetssykehus opereres om lag 1300 pasienter i
året med denne lidelsen. Det er ofte middelaldrende og eldre som
rammes.
– Linse? sier legen.
Elisabeth Vik Marø leverer den til sin partner, som åpner boksen
og holder linsa klar. Legen tar imot og med stødige bevegelser
smyger hun den sammenfoldede linsa inn gjennom snittet. Manøvrerer
forsiktig rundt. Så er den på plass. Midt i. Passer akkurat.
Sjelens speil funkler på nytt.
Stive folder
Når linsen er på plass, er det på tide å gå videre, dypere.
Legen jobber stille, konsentrasjonen dirrer i rommet. Så kommer det
en hakkende lyd fra maskinen når glasslegemet kuttes. Deretter en
summende lyd når maskinen suger til seg tusenvis av linsebiter.
Bragadottir har nå kommet helt bak til retina – netthinnen. Den
skal egentlig ligge stramt og elastisk oppslått over det bakre
øyet, som et lerret. Her ligger den i stive folder.
Makula, skarpsynssenteret, er et avgjørende punkt. Dersom
avløsningen passerer dette punktet, har pasienten mistet
skarpsynet. Da er det ikke mulig å gjenskape synet han hadde på
forhånd.
Skjermen på veggen viser skarpsynssenteret tydelig.
Netthinneløsningen her har kommet for langt. Øyet har mistet
skarpsynet.
Målet er å bevare gangsynet.
Etter halvannen times intenst arbeid syr Bragadottir sitt siste
sting. Vik Marø er allerede i gang opprydning. Tidsplanen er
stram.
– Nå er du ferdig, sier Bragadottir til pasienten. Raskt er både
øyesperre og steril duk fjernet. Øyet tapes med bandasje.
Sykepleierne og legen spøker lett med at noen synes det å fjerne
tapen gjør mest vondt.
– Jeg vet nå ikke helt det, sier pasienten.
Vik Marø finner igjen morgenkåpe og sko.
Legen har forsvunnet ut av rommet, og sykepleierne følger
pasienten ut til en ventende portør som skal ta ham videre til
sengeposten. For å holde netthinnen på plass må han holde ansiktet
vendt ned mot gulvet til i morgen.
Deretter kan han igjen løfte blikket.
FAKTA
Symptomer på netthinneløsning:
Lysglimt
«Fluer» i synsfeltet
Skygge/rullgardin i synsfeltet
Mister skarpsynet – går fra å kunne lese bokstaver til bare å
kunne telle fingre
Hvem rammes?
Diabetes-pasienter er spesielt utsatt, men også personer som er
sterkt nærsynt, som har fått harde slag mot øyet, eller som har
blitt operert i øyet tidligere.
0 Kommentarer