fbpx Bli med inn i øyet! Hopp til hovedinnhold

Bli med inn i øyet!

Se video fra Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus: To sykepleiere og en lege samarbeider for å redde så mye som mulig av pasientens syn.

 

Operasjonssykepleierne ser at flere kunne reddet synet om de kom tidligere til behandling.


 

– Er det høyre? Eller venstre?

Operasjonssykepleier Hege Kinstad spør, og ma kker Elisabeth Vik Marø (bildet) sjekker. Først i operasjonspapirene. Deretter i journalen. Og til sist på pasienten selv, som kommer gående inn døren til operasjonsrommet til Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han er iført morgenkåpe og har blå poser på bena.

Det er venstre øye som skal opereres. Pasienten er ved godt mot. Han har netthinneløsning og har ligget helt i ro siden dagen før.

Kan bli blind

Netthinneløsning er ofte en følgetilstand av naturlige aldersforandringer i øyet, men kan også være en komplikasjon til diabetes. Netthinnen kan løsne helt eller delvis. Synet vil da forsvinne eller bli svekket i hele området der netthinnen har løsnet.

Tilstanden krever øyeblikkelig hjelp. Til denne avdelingen kommer de aller fleste tilfellene – og de fleste av pasientene må opereres. Om det blir forsinkelser, kan synet gå tapt.

– Det er ingen overlege som står på utsiden og koordinerer, vi er helt sykepleierstyrt, sier enhetsleder og operasjonssykepleier Dyveke Brandt Qvenild. Fire ulike seksjoner bruker operasjonsenheten, og legene blander seg ikke inn i avviklingen med mindre det er medisinske grunner til det.


Våken

Elisabeth Vik Marø tar morgenkåpa og skoene og ber pasienten legge seg på operasjonsbordet. Lydig strekker han seg ut i ryggleie og fester blikket på de store lampene i taket. Operasjonen skal forgå uten narkose, kun med lokalbedøvelse. Han har fått medisiner for å slappe av, men vil være bevisst og få med seg alt som skjer i rommet. Ikke gjennom synet, for øynene vil bli tildekket, hvert på sin måte. Men han kan høre. Og lukte. Bevege fingertuppene. Snakke.

Elisabeth Vik Mårø oppmuntrer og gir informasjon mens hun drypper øyet med bedøvelsesdråper. Hun er imponert over pasientene som kommer traskende inn her, vel vitende om hva som skal skje.


Klagesaker

Operasjonssykepleierne på avdelingen ser hver dag hvor viktig det er å komme så tidlig som mulig til spesialist dersom netthinnen løsner.

Ventetidene hos øyelege er ofte lange, og noen pasienter velger å gå til optiker ved synsforstyrrelser. Det er en pågående debatt om optikere skal kunne henvise direkte til spesialisthelsetjenesten, eller om pasienten må gå veien om fastlege for å komme til behandling.

Tall fra Norsk Pasientskadeerstatning viser at hele 9 av 15 innklagete saker i optikerbransjen relateres til netthinneløsning. Klagetallene indikerer at pasientens forståelse og opplevelse av optikerens innsats ikke er god nok, ifølge Norges optikerforbund.


– Au!

Med en våken pasient på operasjonsbordet, gjelder det å komme raskt til poenget:

Mannen er pasient nummer 2 i dag, og flere kommer etter. Operasjonssykepleierne jobber i team, én koordinerer og den andre er sterilt utøvende. Drevent sender de stikkord gjennom rommet.

– Du mangler ILMBlue, sier Mårø, mens hun ser gjennom oppmeldingskjemaet med beskjeder til operasjonsstuen.

– Ok, takk, sier Hege Kinstad.

– Ferdig, sier Maarø etter å ha desinfisert rundt øyet – 5 omganger med hvite tupfer-dotter dynket i klorhexidin, slik prosedyren sier.

Etter å ha klargjort pasienten, som ligger imponerende stille, kommer seksjonsoverlege Ragnheidur Bragadottir inn. Det er hun som skal operere. En ferdigopptrukket sprøyte med bedøvelse, en blanding av xylocain og marcain, venter. Hun er seksjonsleder på kirurgisk retina, det betyr at hun er spesialist på behandling av netthinnesykdommer.

– Au, sier pasienten når bedøvelsen injiseres gjennom huden rett under øyet. Væsken

legger seg i hulrommet bak øyet og bedøver synsnerven.

– Da er det verste over, sier Bragadottir.

– Ja, det kan du si, sier pasienten.


Bitte-bitte-lite

En steril, grønn duk dekker øvre del av ansiktet. En bøyle holder resten av duken oppe, slik at han har munn og nese fri.

Slik skal han ligge i halvannen time. Han må ikke nyse, hoste, le eller gråte uten å si fra. Det er viktig at pasienten klarer å ligge helt stille når diverse

instrumenter befinner seg dypt inne i øyet.

– Dette er ikke noe for dem som har klaustrofobi, sier operasjonssykepleier Hege Kinstad.

Hun har jobben som sterilt utøvende sykepleier under operasjonen. På forhånd har hun gjort klart et bord med mikroinstrumenter: Øyesperre, kniver med trokarer som skal føres inn i øyet, pinsetter. Silikonoljen som skal holde netthinnen i ro står klar. Det samme gjør tungtvannet som skal brukes når Bragadottir om litt skal forsøke å feste netthinnen med laser. Mens tungtvannet skylles ut umiddelbart etter bruk, blir silikonoljen værende i øyet.

Det er sykepleieren på steril side som klargjør vitrectomimaskinen – kontrollsenteret: Bragadottir får instrumenter til å plassere trokarene. Kinstad trykker på knapper, leverer, justerer. Elisabeth Vik Marø koordinerer, spretter opp på sekundet når noe mangler.

– Går det bra, spør kirurgen mens hun stikker.

– Joda, svares det langt der nede.


Stødig hånd

Tidligere fantes det bare en måte å behandle netthinneløsning på: Ligge på ryggen og håpe det beste. Nå er utsiktene til å redde synet mye bedre – om behandlingen startes i tide.

Øyeoperasjonen foregår ved hjelp av mikro-lapraskopiske prinsipper: Små hull i øyeveggen, hvor de kirurgiske instrumentene føres inn. 

Med stødig hånd setter Bragadottir inn tre trokarer: En til saltvannsoppløsning som skal holde øyet åpent, etter at glasslegemet som ellers holder øyet åpent er fjernet. En trokar til lys og en til instrumenter.


– Et maleri

– Nå deler jeg linsa i fire. Deretter suger jeg den ut fra øyet, sier kirurgen. Hun skal gjøre flere ting inne i øyet på denne pasienten:

Fjerne katarakt, altså grå stær, bytte linse, fjerne forkalkninger, og se hva det går an å gjøre med den løse netthinnen.

Noen meter unna sitter Elisabeth Vik Marø og holder begge hendene om en liten boks. Inne i den ligger en ny linse.

På en skjerm på veggen blir øyet til pasienten forstørret mange ganger. Det ser ut som en støvsuger som via et bittelite snitt trekker med seg den geleaktige linsemassen fra øyets forkammer.

– Øyet er som et maleri. Det er vakkert. Fascinerende å se på, sier Elisabeth Vik Marø med blikket festet på skjermen på veggen.

– Mange tror at øyet er lite og kjedelig å jobbe med. Men jeg har vært her i to år og har fremdeles masse å lære, sier hun fra sin posisjon noen meter unna de tre andre. Fremdeles med et fast grep om linseboksen. Snart skal den åpnes. Da kan hun ikke nøle.

Ved Oslo universitetssykehus opereres om lag 1300 pasienter i året med denne lidelsen. Det er ofte middelaldrende og eldre som rammes.

– Linse? sier legen.

Elisabeth Vik Marø leverer den til sin partner, som åpner boksen og holder linsa klar. Legen tar imot og med stødige bevegelser smyger hun den sammenfoldede linsa inn gjennom snittet. Manøvrerer forsiktig rundt. Så er den på plass. Midt i. Passer akkurat. Sjelens speil funkler på nytt.


Stive folder

Når linsen er på plass, er det på tide å gå videre, dypere. Legen jobber stille, konsentrasjonen dirrer i rommet. Så kommer det en hakkende lyd fra maskinen når glasslegemet kuttes. Deretter en summende lyd når maskinen suger til seg tusenvis av linsebiter. Bragadottir har nå kommet helt bak til retina – netthinnen. Den skal egentlig ligge stramt og elastisk oppslått over det bakre øyet, som et lerret. Her ligger den i stive folder.

Makula, skarpsynssenteret, er et avgjørende punkt. Dersom avløsningen passerer dette punktet, har pasienten mistet skarpsynet. Da er det ikke mulig å gjenskape synet han hadde på forhånd.

Skjermen på veggen viser skarpsynssenteret tydelig. Netthinneløsningen her har kommet for langt. Øyet har mistet skarpsynet.

Målet er å bevare gangsynet.

Etter halvannen times intenst arbeid syr Bragadottir sitt siste sting. Vik Marø er allerede i gang opprydning. Tidsplanen er stram.

– Nå er du ferdig, sier Bragadottir til pasienten. Raskt er både øyesperre og steril duk fjernet. Øyet tapes med bandasje. Sykepleierne og legen spøker lett med at noen synes det å fjerne tapen gjør mest vondt.

– Jeg vet nå ikke helt det, sier pasienten.

Vik Marø finner igjen morgenkåpe og sko.

Legen har forsvunnet ut av rommet, og sykepleierne følger pasienten ut til en ventende portør som skal ta ham videre til sengeposten. For å holde netthinnen på plass må han holde ansiktet vendt ned mot gulvet til i morgen.

Deretter kan han igjen løfte blikket.


FAKTA

Symptomer på netthinneløsning:

 Lysglimt

«Fluer» i synsfeltet

Skygge/rullgardin i synsfeltet

Mister skarpsynet – går fra å kunne lese bokstaver til bare å kunne telle fingre

 

Hvem rammes?

Diabetes-pasienter er spesielt utsatt, men også personer som er sterkt nærsynt, som har fått harde slag mot øyet, eller som har blitt operert i øyet tidligere.

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.