Varslet på Dagsrevyen

Hvorfor intervjuet Dagsrevyen deg?

– Jeg tok kontakt, som tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hvorfor?

– Jeg ble provosert. Vi hadde kjempet så hardt i et år for å få til noe som involverer mange pasienter, ansatte og pårørende. Når vi hadde stabla oss på beina og endelig fått utstyr og personale på plass, så ble vi nedlagt.

Hva synes du om innslaget?

– Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har sett det.

Hvorfor ikke?

– Jeg liker ikke å høre min egen stemme på tv.

Hvilke tilbakemeldinger har du fått?

– Gode. Jeg angrer ikke.

Hvordan har det vært etter innslaget på tv?

– Ganske rart. Jeg forventet ikke å få så mye oppmerksomhet.

Fra hvem?

– Både politikere, sykepleiere, sykepleiestudenter og andre privatpersoner.

Hvor lenge har du jobbet på Lilleborg sykehjem?

– Tre år. Jeg ble sykepleier i 2009.

Hva sier kollegene dine?

– De sier det var tøft, og de likte innslaget. De synes det var bra jeg sa fra. Vi hadde håpet vi ikke ble nedlagt, men det ser ikke ut som det snur.

Hva sier ledelsen?

– Her på sykehjemmet støtter ledelsen meg fullt ut. De synes også at tv-innslaget var bra.

Har du medietrening?

– Da jeg visste jeg skulle på tv, fikk jeg litt medietrening uken før. Jeg øvde på å snakke foran kamera. Det var et tilbud fra NSF.

Ikke alle varslere opplever det som en god erfaring når de varsler?

– For meg er det bare positivt. Jeg oppfordrer alle andre som er utsatt for noe som ikke er riktig, å si fra. Jeg var så lei av å bli tråkka på. Det var naturlig å varsle.

For du har sagt fra før?

– Jeg har meldt flere avvik. Vi ble fortalt at vi skulle få en nattsykepleier hvis vi lot være å varsle Helsetilsynet. Så trakk de tilbudet. Da var det nok.

Har du fått refs?

– Jeg tror ikke direktørene i Oslo kommune er veldig fornøyd med at saken er rullet opp. Men jeg tenker at det er ikke mitt problem.

Hva håper du kommer ut av det?

– Først og fremst oppmerksomhet om saken. Jeg er veldig lei av dårlig planlegging. Først skal vi gjøre det sånn, og så sånn. Det er nye rutiner og forandringer hele tiden. Jeg håper på en mer stabil tjeneste. Jeg føler vi ikke når fram tjenestevei. Jeg skulle ønske sykehjemsetaten møtte oss på golvet på halvveien.

Men du tror ikke det skjer?

– Ikke ennå.

Hvor lenge holder du ut i jobben?

– Jeg trives egentlig veldig godt med både pasienter og kolleger. Jeg jobber både med fagutvikling og sykepleie, og jeg liker høyt tempo. Jeg blir vel værende.

Hva er det verste?

– Det er frustrerende å være pliktoppfyllende og så går det ut over privatlivet og egen helse. Jeg føler jeg gir så mye.

Hva er det med helsen?

– Belastningsskader i knærne. Det har vært så mye stress over lang tid. Kjedelig å ofre knærne for sykehjemsetaten.

Du har hatt ansvar for mange pasienter om natten?

– Ja, 125. 50 av dem syke, rett fra sykehus. Nå er det to sykepleiere om natten.

Ellers?

– Å legge ned denne avdelingen som har bygget seg opp og spesialisert seg – det er feil bruk av ressurser.