Må kreve studiekompetanse

Stikkord

Kunnskapsdepartementets forslag om å åpne for opptak til tilrettelagte studier i høyere utdanning for fagutdannede uten studiekompetanse møter kritikk.

Det var tidligere denne måneden kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte Meld. St. 20 (2012-2013) ”På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen” hvor det blant annet åpnes for opptak til høyere utdanning for enkelte fagbrev. Meldingen vil bli behandlet i Stortinget i løpet av våren. 

 

Les: Meld. St. 20 (2012-2013) ”På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen”.

Les: Vil ha yrkesfaglig vei til studiekompetanse

 

Studiekompetanse

Videregående opplæring har i dag to ulike utdanningsløp. Ett som leder til studiekompetanse og videre studier innen høyere utdanning, og ett som leder til yrkeskompetanse, fag- eller svennebrev. De yrkesfaglige programmene er designet for å gi elevene en yrkeskompetanse som kan tas direkte i bruk i arbeidslivet.

– Det skal være høye krav for å komme inn i høyere utdanning, og minimumskravet må være generell studiekompetanse fra videregående opplæring eller tilsvarende realkompetansevurdering, sier studieleder Øyvind Christiansen ved Universitetet i Nordland Helgeland.

– Elever på de studieforberedende utdanningsprogrammene må gjennomføre en 3-årig utdanning som er utviklet og bygget opp for å gi det nødvendige grunnlaget for å studere ved universitet og høgskoler. Dette fører fram til en kompetanse som elever på yrkesfag ikke har opparbeidet seg, sier Christiansen.

Han er heller ikke enig i at man ved å kreve studiekompetanse lukker døren for videre utdanning for elever med yrkeskompetanse. Det er et stort omfang av fagskoleutdanninger som bygger på fag- eller svennebrev. Voksne kan også søke om realkompetansevurdering.

– Jeg kan forstå kunnskapsministerens bekymring over det store frafallet. Men dette forslaget vil ikke bidra til at flere fullfører fag- og yrkesopplæring slik ministeren håper. Tvert om frykter jeg frafallsproblematikken i videregående opplæring vil bli flyttet oppover i høyere utdanning dersom det åpnes for flere y-veier, sier Christiansen.

 

Avkortet utdanning?

I stortingsmeldingen heter det blant annet at ”Y-veier skal være godt faglig fundert, og det må være et godt faglig og tematisk fellesskap mellom den aktuelle fag- og yrkeskompetansen og de aktuelle bachelorprogrammene. Y-veier må dessuten bygge på den enkelte utdanningsinstitusjonens evne til å utforme opplæringstilbud som anerkjenner at studentene har en annen faglig bakgrunn enn elever fra studieforberedende utdanningsprogrammer.”

– Hvis dette er ment som et første skritt på vei til å lempe på kravene til studiekompetanse for opptak til høyere utdanning, er det stor sannsynlighet for at det må brukes ekstra ressurser til studiekvalifisering i høyere utdanning. En utdanning som allerede er hardt skviset på ressurser, sier Christiansen.

Ordningen vil ifølge stortingsmeldingen gjelde blant annet opptak til sykepleier- og vernepleierutdanning, og barne- og ungdomsarbeidere til barnevernspedagog- og barnehagelærerutdanning.

– Hvis kunnskapsdepartementet gjennom lokale y-veier legger opp til avkortet sykepleierutdanning er dette absolutt ikke noe å gå videre på. Sykepleierutdanningen utgjør en helhet av teori og praksis, og kan ikke splittes opp for å gi elever med fagbrev innen helse- og oppvekstfag generell studiekompetanse, sier Christiansen, som også er nyvalgt leder av arbeidsutvalget i Sykepleierutdanningens Faglige Lederforum (SUFAL). Arbeidsutvalget har ennå ikke drøftet stortingsmeldingen.

 

Les: Presentasjon av SUFAL