Får betalt for å lære norsk

Nickjohn Tabudlong, Spomenka Stosic og Snjezana Rakanovic er sykepleiere. Men her i Norge jobber de som hjelpepleiere. Nå får de hjelp av sin arbeidsgiver for å nå målet om norsk autorisasjon.

For Bærum kommune trenger flere sykepleiere. Cirka 60 av de fast ansatte helsefagarbeiderne har sykepleierutdanning

fra land utenfor EU-området, men mangler norsk autorisasjon. For å bli autorisert i Norge, må de ta kurs i nasjonale fag for sykepleiere. De trenger også ulike typer praksis. Hvor mye avhenger av hvilken praksis de har hatt i utdanningen i hjemlandet.

Får permisjon med lønn
For å kunne ta nasjonale fag, må de først ha bestått Bergenstesten, en krevende språkprøve. Nå tilbyr kommunen hjelp til dem som vil nå målet om å bli norsk sykepleier.

Prosjektet «Fra helsefagarbeider til autorisert sykepleier» startet våren 2012. Norskelevene blir plassert i to ulike klasser, avhengig av språklig nivå. De får dekket kurskostnader og permisjon med lønn. Deltakerne får bindingstid, maks to år.

Les også hva lederne mener

De valgte Norge
Nordraaksvei bo- og behandlingssenter i Bærum har flere ansatte som har takket ja til kommunens språktilbud. Sykepleien møter tre av dem. De jobber i hver sin etasje på senteret, som bare er fire år gammelt. Her er de aller fleste minoritetsspråklige.

Snjezana Rakanovic (32) er fra Bosnia. Hun har fireårig sykepleierutdanning på videregående nivå fra hjemlandet. Utdanningen består av teori, praksis fra ulike avdelinger og nasjonale fag, forteller hun på flytende norsk.

Etter hun ble ferdig, har hun dels studert og dels jobbet som sykepleier.

– Men situasjonen i Bosnia var ikke enkel. Det var vanskelig å finne jobb, spesielt fast. Flere venner hadde reist til Norge, og jeg fikk positive tilbakemeldinger. De sa det var lett å finne jobb i Norge.

Hun dro i desember 2008. I februar fikk hun fast jobb som hjelpepleier her i Nordraaksvei.

– Jeg tok Norskprøve 3 ved å lese selv, sier Rakanovic, som ikke synes det har vært så vanskelig å lære et nytt språk.

Hun har lært gradvis. For ti dager siden tok hun Bergenstesten. Består hun den, venter nasjonale fag og praksis i kirurgi, psykiatri og geriatri i seks måneder. Hun trenger også et kurs i vitenskapsteori.

Rakanovic håper hun kan bli autorisert neste sommer.

Spomenka Stosic (53) er fra Serbia. Hun har samme skolebakgrunn som Rakanovic.

– Fra gamle Jugoslavia, forklarer hun på godt norsk.

Hun utdannet seg altså til sykepleier fra hun var 15 til 19 år. Hun studerte videre og har jobbet på indremedisinsk avdeling og i hjemmesykepleien.

– Og så har jeg jobbet med handikappete barn i 14 år. Jeg jobbet også frivillig i en organisasjon for barn og voksne med cerebral parese.

Hun kom til Norge i 2009 og tok et treukers intensivkurs i norsk.

– Jeg forsto mye norsk, men snakket bare engelsk og det var vanskelig å få jobb i Oslo. Jeg søkte på 178 jobber og kom på ett intervju.

Hun endret strategi og kastet blikket mot vest: Hun søkte fem jobber i Stavanger. Og ble innkalt til fem intervjuer.

Hun fikk jobb i en bolig for barn. Men barna hadde ikke språk, så det var ikke lett å utvikle norsken.

Så hun tok et nettkurs i grammatikk. Etter en stund fikk hun en ny jobb i hjemmetjenesten.

– Jeg kjente bare én i Norge, og hun var i Oslo. I ett år var jeg alene. Det var bare jobb-norsk, jobb-norsk.

I 2010 kom mannen og yngste sønn på 23 år til Norge. Eldste sønn studerer psykologi i Serbia.

– Jeg håper han kommer også. Nå er vi tre elever hjemme, vi snakker norsk med hverandre, ler hun.

Også hun har nettopp tatt Bergenstesten og venter på resultatet.

Nickjohn Tabudlong (27) er fra Filippinene. I likhet med de to fra

Balkan har han fireårig sykepleierutdanning fra hjemlandet, og ble ferdig i 2007. Han jobbet en kort stund på medisinsk avdeling.

Søsteren hans ble sykepleier i 2005. Hun reiste til Norge som au pair.

– Hun meldte til meg: «Hvis du kommer, skal jeg hjelpe deg.»

I oktober 2007 begynte han som au pair i Norge. Etter et år fikk han ulønnet språkpraksis på Solbakken sykehjem i Bærum.

– Jeg var heldig, sier han på fint norsk.

I september 2009 fikk han 75 prosent stilling som hjelpepleier. Etter seks måneder fikk han fast jobb. Da han fikk tilbud om å lære mer norsk her, slo han til. Han går nå på kurs og forbereder seg til å ta norskprøve 3. Det er i år blitt et krav for å kunne få jobb som helsearbeider i Bærum kommune.

Også han kan klare å bli autorisert neste år. Han trenger ikke like mye praksis som de fra eks-Jugoslavia, for utdanningen på Filippinene har mer praksis enn deres.

– Vi blir her!
Alle tre fikk midlertidig lisens som hjelpepleier i Norge før de kom hit. For å beholde lisensen, måtte de skaffe seg jobb som hjelpepleier i minst 80 prosent stilling.

– Vil dere bli i Norge?

Alle tre bekrefter det.

– Jeg er 53 år, og har ikke lyst på flere forandringer, sier Stosic.

– Før likte jeg meg ikke i Norge. Det gjør jeg nå. På Filippinene er det umulig å finne jobb. Og så har jeg kone her, sier Tabudlong.

Kona, som også er filippinsk, traff han her i Norge.

– Er språkkravene strenge, synes dere?

De er usikre.

– Jeg skjønner vi må lære norsk, men Norskprøve 3 er et stort krav. Norsk er ikke så populært språk, sier Rakanovic.

– Føler dere dere velkomne her?

– Ja, i hvert fall på arbeidsplassen, sier Stosic.

– Også i Norge. Vi viser jo at vi vil jobbe, sier Rakanovic.

– Snakker dere norsk når dere er sammen med deres landsmenn?

– Ærlig talt, er jeg med mine landsmenn, må vi få snakke serbisk, mener Rakanovic.

Norsktester
Det er norsktester på fire ulike nivå:

• A1, A2, B1 og B2. A1 er laveste nivå.
• Norskprøve 3 er testen for nivå B1.
• For nivå B2 gjelder «Test i norsk på høyere nivå», også kalt «Bergenstesten».
• Alle testene består både av skriftlige og muntlige prøver.

Nasjonale fag
Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Bergen har kurs i nasjonale fag for sykepleiere som er utdannet i land utenfor EU/EØS.

• Kurset er om plikter og rettigheter for sykepleiere i Norge.
• Krever norskkunnskap på høyere nivå, det vil si Bergenstesten.