Elektrolyttenes venn

Kiarash Tazmini har elektrolyttforstyrrelser på hjernen. Ikke at han lider av det. Han snarere brenner for det, under den hvite frakken han bærer på medisinsk avdeling på Diakonhjemmets sykehus. Her har han vært siden 2007 som lege i spesialisering.

– Elektrolyttinteressen ble vekket da jeg var i turnus ved sykehuset i Moss og skulle undervise legene, slik alle turnuskandidater må. Jeg snakket om natrium og kalium, og oppdaget at det angikk så mange pasienter. Samtidig lærer både leger og sykepleiere altfor lite om det i utdanningen.

Derfor har Tazmini laget en veileder i elektrolyttforstyrrelser, og den passer perfekt i lomma.

Elektrolytter er mineraler som kroppen trenger for at nerve- og muskelfunksjonene skal fungere optimalt. I tillegg er de viktige byggesteiner i kroppen. Elektrolyttveilederen tar for seg fem av de viktigste i klinisk forstand: Natrium, kalium, kalsium, magnesium og fosfat. At pasienter har for lite eller for mye av disse mineralene kan gi mange forskjellige symptomer. I verste fall kan det være dødelig.

40 prosent av alle sykehuspasienter har for lite natrium og 20 prosent har for lite kalium. Dette er altså de to vanligste elektrolyttforstyrrelsene.

For lite natrium kan blant annet føre til ustøhet, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, hodepine, slapphet, uvelhet og oppkast. Eller i mer alvorlige tilfeller: Kramper og respirasjonssvikt, og pasienten kan gå i koma. For lite kalium kan gi forstoppelse, muskelsvakhet og hjerterytmeforstyrrelse (arytmi), mens for mye kalium kan gi muskelsvakhet og arytmi.

– Den aller farligste elektrolyttforstyrrelsen er hyperkalemi (for mye kalium, red.anm.). Den kan gi fatale hjerterytmeforstyrrelser. Årsaken er ofte nyresvikt, sier Tazmini.

Da Tazmini kom til Diakonhjemmet, hvor de har mange eldre pasienter, så han at det var lite oppmerksomhet på temaet.

– Eldre mennesker er særlig utsatt for å få elektrolyttforstyrrelser, samt de som lider av dårlig ernæring, spiseforstyrrelser eller alkoholisme. Det er også vanlig hos pasienter som får vanndrivende medikamenter.

Det var spesielt tre pasienter som gjorde inntrykk på Tazmini. En av dem hadde hyponatremi (for lite natrium) og ble innlagt seks ganger etter fall og brudd i løpet av få måneder.

– Han ble behandlet for brudd og fikk litt væske med natrium hver gang. Ingen forsøkte å finne årsaken til hyponatremi. Jeg tok en rekke blodprøver og hormonprøver, og det viste seg at han led av SIADH, et syndrom som fører til økt aktivitet av hormonet ADH, og dermed til økt opptak av vann fra nyrene.

Behandlingen for syndromet er væskerestriksjon. Pasienten fikk ikke drikke mer enn en og en halv liter væske per dag, og ble bra.

En annen pasient med kreft i spiserøret hadde gjentatte krampeanfall. Han var utredet for epilepsi uten resultat. Tazmini fant ut at han led av både hyponatremi, hypokalemi og alvorlig D-vitaminmangel.

– Pasienten døde av kreften, men han fikk en periode uten kramper mot slutten som ga ham bedre livskvalitet.

Opplevelsene inspirerte den unge legen til å oppdatere prosedyrene ved sykehuset. I tillegg startet han elektrolyttpoliklinikken i desember 2010, hvor pasienter med elektrolyttforstyrrelser av ukjent årsak kan henvises.

Elektrolyttveilederen laget han i samarbeid med farmasøyt Tonje T Johansen. Den kom ut i september 2011.

– Hvilke sykepleiere må lære om dette?

– Alle. Forstyrrelser kan forekomme hos alle pasienter, men spesielt kirurgiske, medisinske, revmatologiske og intensivpasienter. Sykepleiere blander og henger opp væsker. I veilederen får de tips om blant annet blandingsforhold, hvilke væsker de skal velge, infusjonshastighet og hva som absolutt ikke må blandes.

– Du blir ikke irritert dersom en sykepleier gjør deg oppmerksom på hyponatremi når du selv leser blodprøvesvar?

– Nei, herregud, det blir jeg bare glad for. Jeg leser alltid sykepleiernotater. De er uhyre viktige fordi sykepleierne er våre øyne og ører siden de står nærmere pasienten.

Nå finnes elektrolyttveilederen i lomma til alle fagsykepleiere og leger ved medisinsk- og anestesiavdeling på Diakonhjemmet sykehus. Også ansatte på andre sykehus bruker den, blant annet i Tromsø og Fredrikstad. Den er dessuten elektronisk tilgjengelig for alle på Helsebiblioteket.

– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger. Nå arbeider vi med andreutgaven som i tillegg vil inkludere de nye prosedyrene vi laget for utredning og behandling av elektrolyttforstyrrelser, slik at de kan brukes på alle sykehus. I tillegg vil det være en tabell over alle medikamenter som kan gi elektrolyttforstyrrelse. Den kommer sannsynligvis ut i løpet av høsten. ||||

Veilederen kan bestilles fra sykehuset mot en pris som dekker trykking og administrative utgifter. Kontakt: torunn.voldsaeter@diakonsyk.no