Skal vi GPS-merke demente?

Er GPS-merking av eldre et overgrep, eller er det et akseptabelt virkemiddel overfor demente som kan gå seg bort?

Flere leteaksjoner etter eldre med demens gjør at mange vil ha GPS-merking av demente pasienter på sykehjem og i eget hjem. Ifølge Hovedredningssentralen blir det slått full alarm 50-60 ganger i året fordi demente har lagt ut på vandring.

Si din mening her.

Demenssyke utgjør den største pasientgruppen i kommune- helsetjenesten. I Norge regner man med at rundt 70 000 personer har demens. Bortsett fra alder, har ikke demens noen sammenheng med fysisk sykdom. Derfor kan demente «på tur» ofte tilbakelegge lange avstander.

Nå går diskusjonen om det skal være mulig å utstyre demente med GPS-sender. På den måten vil ansatte og pårørende vite hvor vedkommende befinner seg til enhver tid, og unngå å måtte tilkalle politi eller andre utenforstående når den demente forsvinner. Noen kaller det velferdsteknologi. Andre mener det er overgrep mot eldre.

I dag kan pårørende knipse en GPS-sender om håndleddet på bestemor med demens dersom de ordner og betaler alt selv. Men bor hun på et sykehjem, må hun selv gi samtykke. Det er ikke nok at nære pårørende gir tillatelse, heller ikke om vedkommende har en verge som sier ja.

Helse- og omsorgsdepartementet definerer GPS og andre former for sporingsteknologi som tvangstiltak. Dette er nedfelt i lover og regler for omsorgssektoren, og det er disse lover og regler – ikke personvernloven og Datatilsynet – som gjør det umulig å ta i bruk GPS-sporing.

I fjor høst kom rapporten fra Hagen-utvalget «Innovasjon i omsorg», som presenterer nye løsninger for å møte framtidige omsorgsutfordringer. Departementet går nå gjennom alle høringsinnspillene. Og i juni vil Helsedirektoratet levere en rapport der de etiske og juridiske problemstillingene ved innføring av ny teknologi i omsorgssektoren drøftes. Deretter skal det utarbeides en proposisjon før det kommer et lovforslag til Stortinget.