Rask hjelp for besvimte

For noen timer siden segnet 17 år gamle Ine Larsen sammen på skolen. Selv husker hun ingenting, men både lærer, medelever og helsesøster forsøkte å vekke henne. Det var ikke første gang hun besvimte.

Ambulanse ble tilkalt, og hun havnet først i akuttmottaket, som så sendte henne videre. Nå er hun her, på den nyåpnete poliklinikken for besvimte, tilknyttet Korttidsposten og drevet av hjerteavdelingen på Sykehuset Østfold.

Poliklinikken har både timeavtaler, og som i dette tilfellet, øyeblikkelig hjelp.

Brenner for besvimelse

Ine er en av de første pasientene som ble sendt hit. Klinikken åpnet i slutten av april. På fagspråket heter besvimelser synkoper, og det finnes flere kategorier og alvorlighetsgrader (se fakta nederst i teksten).

Grunnene til å åpne en egen behandlingslinje for pasienter som har besvimt, er flere:

– Besvimelser er ofte ikke farlige, og mange må gjennomgå unødvendige og dyre undersøkelser etter en besvimelse, sier Mats Åhrstrøm.

Han har jobbet ved hjerteavdelingen i ni år, og har videreutdanning i pacemaker-programmering. Han brenner både for hjerter og besvimelser. Sammen med sykepleier Therese Orud og kardiolog Maria Lorentzon Omstad er det han som har vært pådriver for å få etablert denne poliklinikken. Orud jobber nå i akuttmottaket, og sykepleier Sissel Solberg begynte ved poliklinikken da den åpnet.

Sannsynligvis billigere

– Undersøkelsene ved besvimelser har tidligere ikke vært godt nok systematisert. Det gjelder både for oss og ellers i landet. Vi har gjort en kartlegging som viser at besvimte pasienter ofte legges inn, og at det blir utført både billeddiagnostikk og blodprøver uten at det har ligget en plan bak. Det er dyrt, og det er ikke sikkert det avdekker risikopasientene blant de besvimte, sier Åhrstrøm.

– Vi håper dette kan gi pasientene et bedre tilbud, og at de får riktig behandling. Vårt hovedfokus er ikke å spare penger. Men det har nok hjulpet på vår argumentasjon for å få åpnet denne poliklinikken at vi blant annet kan unngå unødvendige innleggelser og undersøkelser, sier han.

I forbindelse med åpningen av poliklinikken er det utarbeidet retningslinjer for sortering og prioritering av de besvimte. Dette er gjort etter en utprøvd britisk modell, som er presentert på nettsiden Stars.org.uk.

Åhrstrøm var selv med på en studietur til Newcastle og Manchester for å se hvordan de organiserte sine behandlingslinjer for besvimte pasienter.

I Manchester er det en rent sykepleierdrevet poliklinikk – ved Sykehuset Østfold ønsket de å ha både hjertelege og nevrolog med på laget.

– Modellen er tilpasset norske forhold, men den er forankret i internasjonale guidelines. Vi håper også vi kan oversette informasjonen på den engelske nettsiden Stars til norsk Det er vårt neste prosjekt, sier Mats Åhrstrøm.

Finner høyrisikopasienter

– Alle pasienter som kommer inn i akuttmottaket etter besvimelse, skal vurderes etter et flytskjema vi har kalt «behandlingslinje for synkope». Høyrisikopasienter legges inn, eventuelt etter konsultasjon med synkopeansvarlig lege eller nevrolog, som vi også har tilknyttet poliklinikken, sier han.

De pasientene som kan vente, henvises til synkopepoliklinikken og får tilbud om time hos en av de to sykepleierne i løpet av to uker. Alle skal da ha fått utført EKG og ortostatisk blodtrykksmåling i akuttmottaket.

Viktig sykehistorie

En del av standardiseringen er at alle pasienter med forbigående bevissthetstap uten kjent årsak skal vurderes av sykepleier ved å bruke et standard spørreskjema.

17-åringen Ine er fremdeles litt pjusk under den store dyna, og mor og far følger bekymret med mens sykepleier Mads Åhrstrøm stiller spørsmål på rekke og rad:

– Hvor lenge var du bevisstløs?

– Var du på et folksomt eller trangt sted?

– Var det varmt?

– Sto du lenge?

Hun svarer raskt og nesten uten betenkningstid.

Mats Åhrstrøm stiller også noen spørsmål til foreldrene. Det var flaks at de kunne komme samtidig, så han kan få så fullstendig anamnese som mulig, både når det gjelder hva som skjer under besvimelsene, og familiens sykehistorie.

Etter at spørreskjemaet er gjennomgått, sier sykepleier Åhrstrøm at han går ut et lite øyeblikk. Synkopeansvarlig lege skal ta stilling til om Ine kan reise hjem, om hun skal tilbake for videre utredning, eller om kontakten med poliklinikken avsluttes her og nå.

Mor Liv Kristine Halvorsen og far Odd Gunnar Larsen ser bekymret på datteren.

– Vi er litt spente, det har vært mange besvimelser de siste månedene. Det er klart vi støkker når vi får beskjed om at hun er hentet i ambulanse på skolen, sier de.

– Vi håper vi kan få et svar.

Ine nikker. Hun forteller at besvimelsesanfallene startet i oktober.

Legen har gitt henne en ME-diagnose, og alle tre stiller spørsmål om besvimelsene kan ha sammenheng med denne.

Ine utredes

Sykepleier Mats Åhrstrøm kommer tilbake etter å ha konferert med kardiologen. For Ine og foreldrene er det, tross alt, gode nyheter: Ine skal utredes videre. Om to uker skal hun tilbake.

– Da skal vi forsøke å framprovosere en besvimelse.

Han forteller Ine at det er «verdens kjedeligste undersøkelse». Hun skal først ligge, og siden stå i 45 minutter. Har hun ikke besvimt etter en halvtime, får hun nitroglyserin, for å provosere kroppen ytterligere.

– Målet er å avklare om det dreier seg om vasovagal synkope, og det blir for lite blod til hjertet, og ergo for lite oksygen til hjernen. Det er en ufarlig tilstand, men det er viktig å lære seg å kjenne igjen forvarslene. (Se faktaboks)

Uken før skal hun til enda en undersøkelse på poliklinikken for 24 timers hjerteregistrering. Men først skal hun hjem.

– Det skal bli godt, nå skal du få slappe av på sofaen i fred og ro, sier foreldrene og ser på datteren.

Fakta besvimelse:

Kortvarig bevissthetstap, også kalt synkope. Det finnes flere typer besvimelser:

››Reflex/vasovagal synkope:
Økt vagustonus og sentral hemning av den sympatiske karmotstand – som gir blodtrykksfall og eventuelt en bradykardi. For lite blod til hjertet og for lite oksygen til hjernen fører til bevissthetstap.
Årsak kan være at det er varmt, trangt eller lignende. Gir klare forvarsler med blant annet kaldsvetting, kvalme og svimmelhet. Ufarlig.

››Ortostatisk synkope:
Plutselig blodtrykksfall, kommer for eksempel om man reiser seg for fort, eller i løpet av et par minutter etterpå. Årsak er ofte diuretika og medisiner som påvirker blodtrykket. Ufarlig

››Kardiell synkope:
Kan skyldes strukturell hjertesykdom eller arytmi. Besvimelse av denne årsaken kan være symptom på potensielt livstruende tilstand.

››Nevrologisk synkope:
Besvimelse som skyldes for eksempel epilepsi eller TIA. Sjelden.
En undersøkelse fra All Party Parliamentary Group viser at så mange som 74000 briter har en feilaktig epilepsidiagnose hvor de må ta medisiner – kramper under besvimelsesanfall er vanlig ved epilepsi, men også noe som ofte skjer ved besvimelser av andre årsaker. taket. Dersom det er mistanke om hjerneskade eller epilepsi, kontaktes nevrolog.