Kengubarna

Tøff tid

– Dette er som en liten leilighet.

Unni Borchgrevink står i et av de nye enerommene. For to uker siden fikk hun Nora, i uke 33. I dag skal de hjem.

Nora er blant de siste barna som har ligget på gammel avdeling. Hun i 11. etasje, mamma Borchgrevink på barsel i 3. Det er blitt mange heisturer opp og ned nattetid for å amme og pumpe. De siste nettene har de fått dele rom på nyfødt intensiv.

– Vi har hatt det kjempebra, og er takknemlige for omsorgen her, presiserer Borchgrevink.

– Men det blir noe helt annet med ny avdeling. Her er det så god plass. På nyfødt intensiv kan man som foreldre få tøffe beskjeder. Da er det ikke noe særlig å dele rom med mange andre og ukjente familier. Jeg har forsøkt etter beste evne å innrette meg, men jeg unner både foreldre og ansatte bedre kår på ny avdeling.

Hun ser seg rundt i det nye rommet.

– Her ligger forholdene bedre til rette for privatliv, besøk og samspill med barnet. Det medisinske utstyret virker også mindre dominerende og fremmedgjørende.

– Det felles mange tårer her, sier Ekeberg.

– I dag sitter foreldre bak skjermbrett og gråter. For meg har det vært et mål at de skal kunne gråte uten at andre hører dem. Og kanskje krangle litt.

Endret praksis

Selv om Nora har ligget på gammel avdeling, har pleien vært basert på nye prinsipper.

– Vi fant ut at vi måtte endre driften før vi fikk ny avdeling, sier Ekeberg.

– Vi måtte se om det fungerte. Om foreldrene ønsket omsorgen.

– En arbeidsform som har fungert i mange år, endres ikke over natta, sier seksjonsoverlege Moen.

Den første voksensengen ble trillet inn på gammel avdeling for to år siden. For personalet har det vært en prøvelse. Det har vært så lite plass at foreldre har fått på øreklokker for ikke å høre hva som blir sagt under visitten til andres barn. Men foreldrene har vært fornøyde.

– De har vært utrolig flinke til å fremme kontakt mellom meg og Nora, sier Borchgrevink.

Så kommer Nora selv, på armen til jordmor Stine Jahren. Borchgrevink legger henne til rette i den spesiallagde kengurutoppen. Tett inntil hjertet.

– Hun har gått opp 25 gram, sier Jahren. Hun er en av flere jordmødre som jobber deltid på nyfødt intensiv. De skal ta vare på mødrene til barna her, som ikke lenger skal ligge på barsel, men på nyfødt intensiv.

– Det gir meg mulighet til å følge mor og barn på en annen måte, sier hun.

Kengurufødsel

Nora har ikke bare fått kenguruomsorg, men også kengurufødsel.

Ekte kenguruomsorg begynner i det øyeblikket barnet er ute av magen. Er det medisinsk forsvarlig, får mor barnet opp på brystet. Selv om det bare er 28 uker, nedre grense for hva de kan behandle i Drammen.

Det overrasket Borchgrevink.

– Jeg var forberedt på at de skulle løpe av gårde med henne, sier hun.

– I stedet lå hun lenge på brystet mitt. Det ble en myk, fin start. Vi dro sammen opp til nyfødt intensiv, med pappa på slep.

– Skummelt?

– Ikke i det hele tatt. Det var to sykepleiere og lege fra nyfødt intensiv på fødestuen.

– På fødestuen har vi tilgang til overvåkningsutstyr, sier Ekeberg.

– Det er ikke noe vi gjør på et akuttrom som vi ikke kan gjøre på fødestuen. At vi før har tatt barnet ut, handler nok mer om at det er bekvemt for oss å jobbe i fred.

Atle Moen mener at det å få babyen raskt til seg, gjør at foreldrene opplever at den lille babyen er et komplett menneske.

– Når de får holde babyen sin, skjønner de også at de er blitt foreldre, sier han.

– Den følelsen er ikke like nær når vi løper av gårde med den.

Viser vei

– Det de gjør i Drammen, er helt klart veien å gå framover, mener André Grundevig, leder i Barnesykepleierforbundet.

– De er alene om å tilby noe slikt i Norge i dag. Erfaringene de gjør, vil være med å legge grunnlaget for nyfødtomsorgen framover.

Han peker på at foreldre og barn fortere blir kjent om de får være sammen. Men mener balansegang er viktig.

– Foreldrene må ikke være der hele tiden. Det er utrolig viktig at de kan trekke seg litt tilbake. Jeg ser litt for ofte at foreldre kan slite seg helt ut. De er i en spesiell situasjon, og kan oppleve et følelsesmessig kaos, sier han.

Avlastning

I Drammen går Birgitte Lenes Ekeberg inn på et av intensivrommene. Hun drar i en skyvedør, så rommet blir delt i to. En del der foreldrene kan være alene, en del med kuvøse, der sykepleierne kan stelle barnet.

– Slik kan foreldre få litt søvn, sier hun.

I tillegg er det laget oppholdsrom til foreldre. Det blir buffé på avdelingen, og mulighet for brødmat hele døgnet. Det gjør foreldrene mer fleksible. Barnet skal, i større grad enn før, styre hva som skal skje når. Ikke helsepersonellet.

– I helsevesenet er vi gode til å lage rigide systemer. Men det er ikke nødvendigvis til beste for barnet, påpeker hun.

Fagutviklingssykepleier Lene Tandle Lyngstad sier de oppfordrer foreldrene til å la nære omsorgspersoner bli kjent med babyen.

Hun viser fram et bilde av en skjeggete bestefar med et bitte lite barnebarn på brystet.

– Hensikten er å knytte kontakt mellom barnet og omsorgspersoner, avlaste foreldre og ufarliggjøre situasjonen, sier Ekeberg.

– Det er klart foreldre blir slitne.

Sikkerhet

Studier har vist at foreldrene kan føle seg isolert på rommet. Derfor har de på den nye avdelingen montert et overvåkningssystem, som gjør at man kan ta med babyen rundt i nesten hele etasjen. Om noe skjer, vil alarmen gå hos sykepleierne.

– Trygghet, trygghet, trygghet, sier Lyngstad.

– Det er kjempeviktig. Foreldrene skal i helt trygge rammer ha hovedomsorgen for barna.

Anerkjennelse

Tilbake på gammel avdeling står skjermbrettene fremdeles tett. Jordmor Stine Jahren er mer enn klar for å flytte over på ny avdeling.

– Er noe gått tapt på veien?

– Nei. Å få foreldre til å ta omsorg for barnet sitt, må være bra. Det kan ikke være riktig å skille dem, sier hun.

Birgitte Lenes Ekeberg mener den nye avdelingen er en anerkjennelse av nyfødtomsorgen. Både hun og seksjonsoverlege Moen håper flere vil gjøre som dem. Moen tror de er nødt.

– Vi kommer ikke til å få lov til å drive nyfødtmedisin slik vi har gjort, sier han.

– Vi kan ikke lenger se barn isolert fra foreldrene.