fbpx Gikk ulønnede "språkvakter" i tre år Hopp til hovedinnhold

Gikk ulønnede "språkvakter" i tre år

TØFT MØTE: Mannen (med ryggen til) kom til Norge med sykepleierutdanning og håp om fast jobb i 2008. I tre år måtte han gå ubetalte språkvakter. Da han klaget, fikk han beskjed om at han skulle være glad og takknemlig. Advokat Bernt K. Roald mener mannen har blitt utsatt for sosial dumping.

En mannlig sykepleier har fått erstatning på 280 000 kroner fra Tønsberg kommune etter å ha gått såkalte «språkvakter» uten betaling.

Les også: - Skal ha betalt


Inne på advokatkontoret til Bernt K. Roald midt i Tønsberg sentrum, sitter en mann som nå føler på lettelsen.

Han har nettopp fått vite at han får etterbetalt 280 000 kroner fra kommunen. Men det har vært tre tøffe år.

Mannen kom til Norge på jobbsøkervisum sommeren 2008. Etter noen dager oppsøkte han et sykehjem i Tønsberg kommune, for å høre om mulighetene for å få jobb.

Og, joda, det var det. Mannen har sykepleierutdanning fra Øst-Asia, og fikk et skriftlig arbeidstilbud fra sykehjemmet på 100 prosent fast jobb som offentlig godkjent hjelpepleier.


Besto språkprøve i 2009

På bakgrunn av disse papirene fikk han arbeidstillatelse. De fire første månedene han var i landet, gikk han kun såkalte språkvakter ved sykehjemmet, uten lønn.

Og hva er egentlig en språkvakt? Tønsberg kommune selv definerer det slik: «Språkvakt er en som går på «topp» for å lære språk og fagterminologi.»

Fra november 2008 vurderte ledelsen ved sykehjemmet at mannen snakket så godt norsk at han kunne ta betalte vakter. I juli 2009 avla han bestått prøve i de obligatorisk Norskprøve 2 og 3 for voksne innvandrere.
Helt fram til mai 2011 gikk han imidlertid ubetalte språkvakter sammen med de betalte vaktene.


Lønn mandag, ikke onsdag

– Han kunne få lønn for mandag og tirsdag, men ikke for onsdag og torsdag. Da snakket han for dårlig norsk, og måtte gå ulønnete vakter, sier advokat Bernt K. Roald retorisk.

Han stevnet kommunen på vegne av mannen. Roald understreker at mannen jobbet selvstendig som hjelpepleier og gjorde samme type oppgaver uavhengig av om han fikk betalt eller ei.

Han hadde en 14,7 prosent stilling ved sykehjemmet. Han var også sykevikar, ferievikar og ekstravakt. Til sammen fikk han lønn for vel 2200 timer over en treårsperiode.

I samme periode gikk han «språkvakter» uten lønn i minst 2700 timer.

– Jeg oppfatter dette som grov utnyttelse av en ansatt. I brevet fra UDI står det at arbeidstillatelsen er knyttet til det aktuelle sykehjemmet. Derfor kunne han ikke fritt bytte jobb, selv om han ikke fikk betalt.

– Det er sosial dumping, sier Roald.

I et lydopptak mannen gjorde under en samtale med en av sine sjefer, blir det sagt at han burde «være glad og takknemlig – ikke alle får denne muligheten.» Der blir det også sagt at det er tre dager per uke han ikke får lønn for, ellers ville han ikke kunne vært i landet.

Tips oss!
Kjenner du til lignende saker?
Send oss gjerne en e-post på
firmapost@sykepleien.no
eller ring oss på 2204 3373.
Alle tips blir behandlet konfidensielt


– Vanskelig tid

Mannen selv er glad for at saken omsider er kommet til en avklaring. Han opplevde tiden hvor han måtte jobbe såpass mye uten å få betalt for det, som svært tung.

– Det var vanskelig å se at andre gjorde det samme og fikk betalt, men ikke jeg, sier han. Han mener at dersom det er andre i lignende situasjoner som kan få ordnet opp i sitt arbeidsforhold ved å lese om hans situasjon, er det fint. Av hensyn til sin nåværende arbeidssituasjon, ønsker han ikke å stå fram med navn.

– Jeg ser fremover nå, sier han.


Krevde det dobbelte

Ifølge Tønsbergs Blad var det opprinnelige kravet i stevningen full stilling i kommunen og 514 603 kroner i erstatning for de 2720 timene han hadde jobbet «språkvakter». I tillegg krevde de 50 000 i erstatning for tort og svie.

– Jeg skulle gjerne prøvd denne saken for retten, men har også forståelse for mannens behov for å få en avslutning, sier Roald til Sykepleien.


- Han jobbet ikke gratis

Personalsjef i Tønsberg kommune, Aase Helland Volle, bekrefter at kommunen har inngått forlik med mannen, men avviser at han har jobbet gratis.

– Tønsberg kommune tilbakeviser på det sterkeste påstander om sosial dumping. Kommunen følger lov- og avtaleverk. Arbeidsmiljø vektlegges både i virksomhetene lokalt og i kommunen generelt, sier Helland Volle.

– Han har gått språkvakter, noe han selv ønsket. Han har alltid gått ved siden av, aldri erstattet noen andre de dagene han har hatt språkvakter, sier hun.

Dette er det uenighet om: Flere ansatte forteller at mannen ikke har gått sammen med andre på de ulønnete vaktene, og hele tiden har jobbet selvstendig som hjelpepleier. I arbeidstilbudet som ble sendt til UDI i 2008 står det at årslønnen for en 100 prosent stilling er 263 100 kroner.

Det står ingenting om ulønnete språkvakter.

– I arbeidstilbudet til UDI står det ikke at vi tilbyr en 100 prosent stilling, men at oppgitt lønn gjelder for 100 prosent stilling. Det står at arbeidstiden vil variere, sier Helland Volle.


– Gjør ikke dette lenger

– Hva er en «språkvakt»?

– Språkvakt er noe som vanligvis organiseres via Voksenopplæringen eller NAV for at de som trenger det kan få språkopplæring. I dette tilfellet kom mannen på privat initiativ. Det gjør vi ikke lenger. Vi følger lov- og avtaleverk, sier hun.

– Er det flere som går såkalte språkvakter på privat initiativ?

– Ikke nå lenger. Det har uansett ikke vært mange.

– Vil disse få tilbakebetalt penger slik som denne mannen har fått?

– Nei, disse har ikke gått språkvakter lenge.

– Hvor mener dere grensa går for hvor lenge noen kan gå ubetalte språkvakter før også de bør få erstatning?

– De som har hatt språkvakter har gått ved siden av ansatte, men har aldri erstattet noen andre i turnusen. Øvrige personer med språkvakter gjaldt kun kortvarige perioder og de gikk over i fast stilling enten i kommunen eller hos annen arbeidsgiver, sier hun.

– Den ansatte har fått 280 000 kroner i erstatning fra Tønsberg kommune, i det ligger det vel en erkjennelse av at kommunen har gjort noe feil i denne saken?

– Jeg ønsker ikke å kommentere forliket, utover at begge parter aksepterte dette, sier Helland Volle.

Jeg oppfatter dette som grov utnyttelse av en ansatt. Bernt K. Roald, advokat