– Etikk er mer enn synsing

I 20 år har Per Nortvedt undervist om sykepleieetikk. Som anestesisykepleier har han pleiet kritisk syke pasienter. Miksen av erfaringer har blitt til boken "Omtanke. En innføring i sykepleiens etikk".

Forfatteren er professor og leder ved Senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo.

Selvopplevd
– Trengs det enda en bok om etikk?

– For meg har ikke det vært så viktig. Men jeg har lenge hatt lyst til å skrive den.

– En personlig bok?

– Den har selvopplevde eksempler. Og jeg synes studenten skal ha en god lærebok som gir innblikk i faget, samfunnet og helsetjenesten.

– Hvorfor ble du så opptatt av etikk?

– Jeg tror ikke man kan la være hvis man skal være helsearbeider.

Sykepleie er moralsk og etisk virksomhet, skriver han i boken, der han beveger seg i fortid og nåtid, mellom det abstrakte og konkrete. Han bruker ord som sinnelag og berørthet. Nennsom hånd og andreorientert.

Hva var verst for Tor Halvor?
Ordet klinisk er gammelgresk, og betyr ved sengen. Eksemplene fra sengekanten er mange.

– Har du ett som rører deg ekstra?

– Ja, ja. Det om Tor Halvor.

Nortvedt traff Tor Halvor på nevrokirurgen på 1980-tallet. Som ung gutt ble han lam fra halsen og ned etter en fallskjermulykke. I 18 år var han lenket til seng og rullestol. Nortvedt traff ham også to uker før han døde.

– Jeg spurte hva som hadde vært verst alle disse årene. Jeg trodde han ville si at det var funksjonssvikten. Men det var ikke det. Det var smertene.

Han hadde ikke en dag, knapt en time, uten smerter. Men vi visste ikke at det var så ille når vi pleiet ham. Det var ingen som spurte. Det gjør det enda verre. Dette illustrerer hvor viktig det er å lytte til pasientens egen historie.

Mangler empati
– Hvordan er den etiske standarden blant sykepleiere?

– I hovedsak bra. Om den er bedre enn for 40–50 år siden, er jeg usikker på. Refleksjonsnivået er kanskje høyere. De kan nok mer om prinsipper, rettigheter og selvbestemmelse.

Dårlige holdninger, mangel på empati og informasjon er fortsatt et stort problem.

– Ikke bare blant leger, men også blant sykepleiere. Det er et tankekors.

Nortvedt påpeker at når pasienter og pårørende blir behandlet dårlig, tør ofte ikke sykepleierne å si fra.

– Det gjelder også studenter. De kan se pasienter bli trakassert, likevel sier de ikke fra. Autoritetsskrekk og lydighet er fortsatt utbredt.

Går fra legen i sjokk
En kjepphest handler om informasjonsrutiner:

– Hvorfor blir noen fortsatt informert om sin kreftprognose via brev, og ikke hos legen? Vi vet også at leger kan fortelle til pasienten at «her er det alvorlig kreft, ikke mer å gjøre». Pasienten går fra legen i sjokk. Det er barnelærdom blant sykepleiere at etter slik informasjon så kommer spørsmålene. Da er sykepleieren ofte der – men ikke alltid. Systemene for å fange opp pasienters reaksjoner mangler. Jeg hører mye sånt når jeg er rundt omkring.

– I forrige utgave av Sykepleien fortalte din tvillingbror Finn om den gode sykepleien han fikk som kritisk syk. Selv klagde du på sykepleierne etter et prostatainngrep?

– Jeg reagerte på at den grunnleggende sykepleien ikke var god nok.

Sykepleierne spurte ikke «hvordan har du det?» etter operasjonen. Han fikk smertestillende først når det egentlig var for sent. Og informasjonen ved utreise var mangelfull.

Sykepleiere som dreper
– Er det blitt vanskeligere å utøve etisk sykepleie?

– Jeg kan ikke si det. Men ett problem er det enorme tidspresset. Nedskjæringer fører til mindre tid til kommunikasjon. Det viser forskning om prioriteringers virkning på etikken.

– Du skriver om moralsk sensitivitet. Født sånn eller blitt sånn?

– Her er det ikke enten eller. Dette er en evne som vokser fram i løpet av livet. Blir du møtt med omsorg, har du bedre grunnlag for å utvikle sensitivitet. Samtidig er det en genetisk komponent i evnen til empati.

– Er det noen som mer enn andre burde lese boken?

– Jeg tar jo for meg sykepleiere som deltar i folkemord. Sykepleiere har med den beste samvittighet tatt livet av barn og psykisk utviklingshemmete. Trøstet dem på fanget før de har blitt henrettet. Deltakelse i umoralske handlinger er en viktig del av historien.

For studenter
Den typiske leser blir å finne i både grunn- og videreutdanningen, tror han. Men også erfarne sykepleiere og annet helsepersonell bør lese om etikk.

– Men boken har noen mangler.

– Oj?

– Psykisk helsevern er så komplekst at det krever en egen bok.

Forskningsetikk er et stort felt som er godt behandlet i andre lærebøker.

– Hva er den største trusselen mot at sykepleiere kan oppføre seg?

– Det er lett å si nedskjæringer, men jeg vil ikke si det. Sykepleieetikk dreier seg ikke bare om holdninger og empati. Det er ikke bare et synsefag. Sykepleiere må også sette seg inn i etikkfagets diskusjoner og forskning. Om palliasjon og livsavslutning. Om prioritering.

Liker omsorgsetikk
Etikken har mange navn. Som pliktetikk. Eller konsekvensetikk. Nortvedt har mest sans for omsorgsetikk. Eller nærhetsetikk.

– Men jeg synes alle etiske perspektiver har noe å si. Teori er viktig for å forstå de etiske prinsippene og verdiene.

– Har du hatt et vendepunkt i yrkeslivet?

– Hmm. Egentlig da jeg begynte på hovedfag i sykepleievitenskap. Da så jeg betydningen av forskning. Vi pleiet pasienter med livstruende skader. Men vi leste ikke sykepleielitteratur om hvordan vi skulle utføre pleien. Det er et etisk anliggende å holde seg oppdatert faglig.

Han legger til:

– For pasienter og pårørende er ofte de små ting viktigere enn vi tenker over.