– Etikk er mer enn synsing

Per Nortvedt har lenge hatt lyst. Nå serverer han to hundre sider etikk.
I 20 år har Per Nortvedt undervist om sykepleieetikk. Som anestesisykepleier har han pleiet kritisk syke pasienter. Miksen av erfaringer har blitt til boken "Omtanke. En innføring i sykepleiens etikk".
Forfatteren er professor og leder ved Senter for medisinsk etikk på Universitetet i Oslo.
Selvopplevd
– For meg har ikke det vært så viktig. Men jeg har lenge hatt
lyst til å skrive den. –
En personlig bok? – Den har selvopplevde eksempler. Og jeg synes studenten skal ha
en god lærebok som gir innblikk i faget, samfunnet og
helsetjenesten. –
Hvorfor ble du så opptatt av etikk? – Jeg tror ikke man kan la være hvis man skal være
helsearbeider. Sykepleie er moralsk og etisk virksomhet, skriver han i boken,
der han beveger seg i fortid og nåtid, mellom det abstrakte og
konkrete. Han bruker ord som sinnelag og berørthet. Nennsom hånd og
andreorientert. Hva var verst for Tor Halvor?
–
Har du ett som rører deg ekstra? – Ja, ja. Det om Tor Halvor. Nortvedt traff Tor Halvor på nevrokirurgen på 1980-tallet. Som
ung gutt ble han lam fra halsen og ned etter en fallskjermulykke. I
18 år var han lenket til seng og rullestol. Nortvedt traff ham også
to uker før han døde. – Jeg spurte hva som hadde vært verst alle disse årene. Jeg
trodde han ville si at det var funksjonssvikten. Men det var ikke
det. Det var smertene. Han hadde ikke en dag, knapt en time, uten smerter. Men vi
visste ikke at det var så ille når vi pleiet ham. Det var ingen som
spurte. Det gjør det enda verre. Dette illustrerer hvor viktig det
er å lytte til pasientens egen historie. Mangler empati
– I hovedsak bra. Om den er bedre enn for 40–50 år siden, er jeg
usikker på. Refleksjonsnivået er kanskje høyere. De kan nok mer om
prinsipper, rettigheter og selvbestemmelse. Dårlige holdninger, mangel på empati og informasjon er fortsatt
et stort problem. – Ikke bare blant leger, men også blant sykepleiere. Det er et
tankekors. Nortvedt påpeker at når pasienter og pårørende blir behandlet
dårlig, tør ofte ikke sykepleierne å si fra. – Det gjelder også studenter. De kan se pasienter bli
trakassert, likevel sier de ikke fra. Autoritetsskrekk og lydighet
er fortsatt utbredt. Går fra legen i sjokk
– Hvorfor blir noen fortsatt informert om sin kreftprognose via
brev, og ikke hos legen? Vi vet også at leger kan fortelle til
pasienten at «her er det alvorlig kreft, ikke mer å gjøre».
Pasienten går fra legen i sjokk. Det er barnelærdom blant
sykepleiere at etter slik informasjon så kommer spørsmålene. Da er
sykepleieren ofte der – men ikke alltid. Systemene for å fange opp
pasienters reaksjoner mangler. Jeg hører mye sånt når jeg er rundt
omkring. –
I forrige utgave av Sykepleien fortalte din tvillingbror Finn
om den gode sykepleien han fikk som kritisk syk. Selv klagde du på
sykepleierne etter et prostatainngrep? – Jeg reagerte på at den grunnleggende sykepleien ikke var god
nok. Sykepleierne spurte ikke «hvordan har du det?» etter
operasjonen. Han fikk smertestillende først når det egentlig var
for sent. Og informasjonen ved utreise var mangelfull. Sykepleiere som dreper
– Jeg kan ikke si det. Men ett problem er det enorme
tidspresset. Nedskjæringer fører til mindre tid til kommunikasjon.
Det viser forskning om prioriteringers virkning på etikken. –
Du skriver om moralsk sensitivitet. Født sånn eller blitt
sånn? – Her er det ikke enten eller. Dette er en evne som vokser fram
i løpet av livet. Blir du møtt med omsorg, har du bedre grunnlag
for å utvikle sensitivitet. Samtidig er det en genetisk komponent i
evnen til empati. –
Er det noen som mer enn andre burde lese boken? – Jeg tar jo for meg sykepleiere som deltar i folkemord.
Sykepleiere har med den beste samvittighet tatt livet av barn og
psykisk utviklingshemmete. Trøstet dem på fanget før de har blitt
henrettet. Deltakelse i umoralske handlinger er en viktig del av
historien. For studenter
– Men boken har noen mangler. –
Oj? – Psykisk helsevern er så komplekst at det krever en egen
bok. Forskningsetikk er et stort felt som er godt behandlet i andre
lærebøker. –
Hva er den største trusselen mot at sykepleiere kan oppføre
seg? – Det er lett å si nedskjæringer, men jeg vil ikke si det.
Sykepleieetikk dreier seg ikke bare om holdninger og empati. Det er
ikke bare et synsefag. Sykepleiere må også sette seg inn i
etikkfagets diskusjoner og forskning. Om palliasjon og
livsavslutning. Om prioritering. Liker omsorgsetikk
– Men jeg synes alle etiske perspektiver har noe å si. Teori er
viktig for å forstå de etiske prinsippene og verdiene. –
Har du hatt et vendepunkt i yrkeslivet? – Hmm. Egentlig da jeg begynte på hovedfag i sykepleievitenskap.
Da så jeg betydningen av forskning. Vi pleiet pasienter med
livstruende skader. Men vi leste ikke sykepleielitteratur om
hvordan vi skulle utføre pleien. Det er et etisk anliggende å holde
seg oppdatert faglig. Han legger til: – For pasienter og pårørende er ofte de små ting viktigere enn
vi tenker over.
–
Trengs det enda en bok om etikk?
Ordet klinisk er gammelgresk, og betyr ved sengen. Eksemplene
fra sengekanten er mange.
–
Hvordan er den etiske standarden blant sykepleiere?
En kjepphest handler om informasjonsrutiner:
–
Er det blitt vanskeligere å utøve etisk sykepleie?
Den typiske leser blir å finne i både grunn- og
videreutdanningen, tror han. Men også erfarne sykepleiere og annet
helsepersonell bør lese om etikk.
Etikken har mange navn. Som pliktetikk. Eller konsekvensetikk.
Nortvedt har mest sans for omsorgsetikk. Eller nærhetsetikk.
Mest lest
Forskningens ABC
Alt du trenger for å finne, forstå og bruke forskning i sykepleieutdanningen.
0 Kommentarer