Forsker på GPS og demente

– GPS letter jobben vår betraktelig og gir pårørende en bekymring mindre. Da orker de kanskje å ha den demente boende hjemme lenger, sier hjelpepleier Merethe Aasli.

Hun er på seminar sammen med kolleger fra Drammen kommune for å få introdusert en ny type GPS-enhet som skal testes ut for bruk på personer med demens som enten bor hjemme, eller på institusjon. Poenget er å la folk få beholde friheten og aktivitetsnivået selv om de blir svekket kognitivt. Med GPS-enhet på seg, vil de lettere kunne finnes igjen om de går seg bort.

Mindre politiutrykninger

Nå oppsummerer deltakerne rundt bordet sine generelle betraktninger rundt temaet.

– Mestringsnivået øker for alle parter. Pårørende kan oppleve at de tør å forlate sine kjære, som muliggjør at de for eksempel kan jobbe mer, sier Ingrid Storruste Svagård, senior prosjektleder hos Sintef IKT.

– I Danmark har de erfart at det blir det mindre utrykninger for politiet, legger Bjørg Landmark til.

Hun er forsknings- og utviklingsleder ved Drammen geriatriske kompetansesenter, og leder styringsgruppen for prosjektet "Trygge spor" som er finansiert av Regionale forskningsfond Oslofondet. Her samarbeider Drammen, Bærum og Trondheim kommune med Sintef om å samle erfaringer med å bruke sporingsteknologi på personer med demens. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse i Agder deltar også og etter hvert har også Bjugn og Åfjord kommune blitt med. Hele prosjektet er godkjent av regional etisk komité for medisinsk- og helsefaglig forskning, Midt-Norge.

– Dessuten er det mye bedre hvis den demente blir funnet av en kjent pårørende eller personale i stedet for politiet. Det vil bli lettere å få vedkommende med hjem, mener hjemmesykepleier Aasli.

Kun 20 prosent teknologi

Forstudien i Trygge spor-prosjektet ble avsluttet i høst, hvor åtte personer hadde testet ut en GPS-enhet utviklet for bruk på båter og biler. Den avdekket helt konkrete problemer og viste at det ikke er uvesentlig hvilken type sporingsenhet man utstyrer brukeren med, selv om det sies at kun 20 prosent er teknologi. Resten er endring av arbeidsformer og organisasjon.

Personalet må mestre teknologien, GPS-enheter må lades, de tåler ikke vann og virker ikke når personen befinner seg innendørs. I tillegg er det essensielt at brukerne har med seg selve enheten når de går ut.

I Drammen var tre personer med i forstudien. En av dem hadde GPS-enheten festet til rullestolen sin, de andre to hadde den rundt halsen under genseren. Det er også mulig å legge den i jakkelomma, i veska eller å bære den som armbånd eller feste den sammen med armbåndsuret eller integrere den i smarttelefoner. I Danmark har de også prøvd modeller som er kosedyr og nøkkelringer. Utfordringen er å finne en løsning som gjør at brukeren får den med seg.

Viste at bruker var i elva

Nå er kommunene godt i gang med å rekruttere 35-50 personer til hovedstudien hvor det for første gang skal testes ut en GPS-enhet spesielt utviklet til bruk på mennesker med kognitiv svikt. Det som blant annet skiller den fra den forrige de testet ut, er at den ikke bruker GSM-systemet (mobilnettet) til å beregne posisjonen, for eksempel innendørs. Dermed blir den mer pålitelig.

– Trondheim, Bjugn og Åfjord skal drive mer med konseptutvikling, så der vil vi også prøve ut andre GPS-enheter, understreker seniorforsker Tone Øderud fra Sintef Helse.

– Den forrige GPS-enheten slo over til å bruke GSM-triangulering når personen befant seg innendørs, noe som kunne gi store avvik på posisjon. Derfor kunne vi for eksempel få melding om at brukeren var i elva når den i virkeligheten var her inne her på Hammersborg bo- og servicesenter. Denne enheten tror vi vil være mer pålitelig og brukergrensesnittet er også enklere, sier Svagård fra Sintef IKT.

Merethe Aasli og Mona Jensen fra hjemmetjenesten, avdeling Åssiden i Drammen, er også glade for at denne GPS-enheten gjør det mulig å bruke smarttelefonen til å sjekke hvor brukeren er. De slipper derfor å dra innom kontoret for å logge seg på pc-en slik de måtte i forprosjektet. I tillegg kobles et kart opp på smarttelefonen som viser hvor personen befinner seg. Før fikk de bare oppgitt koordinatene og måtte selv finne adressen ut fra disse.

To batterier er også kjekt å ha, slik at det ene batteriet kan lades opp på kontoret. I forstudien til Trygge spor var det en hjemmeboende dame som ikke likte at elektriske ting lyste om natten. Hun nappet ut alle ledninger som en del av kveldsritualet sitt, dermed ble ikke batteriet til GPS-enheten ladet opp.

Ellers kan GPS-enheten også brukes til både to- og enveis talekommunikasjon. Man kan ringe bruker opp, og gi korte beskjeder uten at det høres ringelyder for brukeren. Pårørende kan for eksempel gi bruker beskjed om at "nå kan du komme hjem, kaffen er klar".

Dansk GPS-utstyr

Tommy Rasmussen er en dansk elektriker som har tatt turen til Drammen for å informere om GPS-systemet han startet å utvikle for seks år siden, etter å ha blitt oppfordret av kona som jobbet som hjelpepleier på et sykehjem.

"Kan du ikke lage et peilesystem som gjør at vi kan finne disse menneskene som blir borte? Vi er to stykker ute og leiter i timesvis," sa hun. Som sagt så gjort. I dag bruker 82 av 98 danske kommuner Safecall, som sporingssystemet heter.

Så vidt han vet, er Rasmussen den eneste i Norge og Danmark som har utviklet et GPS-system hvor målgruppen helt fra starten av har vært personer med demens. I undersøkelsene danskene har gjort, sier 78 prosent av brukerne at de ikke føler seg overvåket, mens 84 prosent sier at systemet gir dem mer trygghet.

– Det har litt å gjøre med hvordan man forklarer det, tror Merethe Aasli.

– Man bør ikke si "Nå skal vi overvåke deg. Si heller: "Nå finner vi deg hvis du går deg bort", råder hun.

For å minske muligheten for unødvendig overvåking, leveres Safecall med et standardoppsett slik at det kun er én superbruker ved hver institusjon som har adgang til de historiske dataene for hvor personen har vært. Alle andre blant personalet og pårørende kan kun se akkurat her og nå. Signalene oppdateres hvert tiende minutt, men dette kan superbrukeren endre etter behov.

Geo-fence og tags

På seminaret i Drammen diskuteres teknikk på høyt nivå. To av begrepene som kan være greit for sykepleiere å kjenne til, er "geo-fence" og "tags".

Å sette opp et geo-fence, vil si at man definerer et område hvor den som bærer GPS-enheten kan bevege seg fritt. Med en gang brukeren beveger seg utenfor den forhåndsdefinerte grensen, skal personalet og/eller pårørende få beskjed gjennom et sms-varsel på vakttelefonen.

– Før var disse områdene sirkelformede, nå kan man definere området mer nøyaktig. Men jeg er ikke tilhenger av denne funksjonen fordi den gir så mye feilmeldinger, sier Rasmussen.

Da har han mer tro på såkalte "tags", som også er noe han har brukererfaringer fra Danmark på. Det er små brikker som bruker samme teknologi som vi har ved bompasseringer. Disse kan varsle når bruker går inn og ut av hus, og har en rekkevidde på opptil 400-500 meter i forhold til en sentral enhet som kan festes enten ved utgangen eller i taket, sentralt på en institusjon som gjerne har flere utganger.

Tagsene kan sys inn i plagg, for eksempel undertøyet, tåler vann og har en batterilevetid på et år. Dersom tagsen også integreres i GPS-enheten, kan den varsle dersom brukeren går ut uten å ha med seg GPS-enheten.

I Drammen skal de nå forsøke tags integrert i GPS-enheten for to av brukerne.

Pass opp for vaskemaskinen

– Den største grunnen til at GPS-enheten ikke fungerer er faktisk at den havner i vaskemaskinen slik at den blir våt, Tommy Rasmussen.

Han har også erfart at det er en stor utfordring å få personene med demens å innse behovet for en GPS-enhet. "Jeg er jo her. Hva er problemet?", sier de gjerne.

Men det er likevel på det tekniske området den største utfordringen ligger for at en GPS-løsning skal fungere optimalt i forhold til personer med demens.

– Jeg savner aller mest et europeisk satellittsystem. Det vil ha flere satellitter enn det amerikanske systemet vi bruker i dag, og vil derfor kunne bli mer nøyaktig i tillegg til at det vil kunne brukes innendørs. Det europeiske systemet har blitt utsatt i årevis og det siste er nå at det skal komme i 2015, men da vil det i så fall bare være i startfasen, sier Rasmussen.

Sporingsteknologi

Sporingsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. Til det kan man bruke for eksempel Global Positioning System (GPS) eller Global System for Mobile Communication (GSM). GPS er satellittbasert posisjoneringsteknologi og fungerer i hovedsak kun utendørs. GSM benytter mobilnettet, kan brukes innendørs, men er mindre nøyaktig enn GPS.