Avslører tankevirus

I boken Tankevirus forteller psykolog Hanne H. Brorson en fiktiv historie i to versjoner. Begge handler om en dag i Annas liv. I den ene versjonen er hun hardt angrepet av tankevirus, uten noe å forsvare seg med. I den andre versjonen har hun fått flere psykologiske vitaminer for å slå tilbake virusangrepet. Etter å ha nedkjempet virusene, blir dagen til slutt den beste i Annas liv.

Konkret

Boken bygger på ulike psykologiske teorier. Ideen fikk hun i sin første jobb som psykolog.

– Jeg jobbet med psykosebehandling, men fant veldig lite litteratur som var egnet for pasientene, forteller hun.

– Samtidig hørte jeg hvordan sykepleierne snakket med pasienten om kroppen. De var så konkrete. Jeg opplevde at det var en kontrast til psykologien, der alle bøker har et abstrakt maleri på forsiden. Mitt hode er sånn at jeg vil konkretisere. Ta et ord som «negativ selvattribusjon», det høres så laboratorieaktig ut.

Angriper alle

I boken kaller hun negativ selvattribusjon og annet psykologisk rusk for virus. Hun forklarer hvordan ulike tankevirus nesten umerkelig angriper måten vi tenker på.

– Disse virusene angriper alle, understreker hun.

– Før mente man at det var kvalitative forskjeller mellom friske og psykisk syke. Men nyere forskning viser at de samme tankevirusene går igjen hos oss alle, bare i ulik grad.

Tankevirus er, som influensa, noe man bare får.

 – Kanskje kan det å tenke på psykiske problemer som virus gjøre det mindre stigmatiserende å bli syk i psyken, håper hun.

Brorson viser til at nesten alle, 95 prosent av oss, hver dag har tanker som enten er paranoide, suicidale, depressive, angstfylte eller tvangspreget.

– Men det betyr ikke at nesten alle er psykisk syke eller trenger terapi, sier hun.

– Det viser bare at nesten alle har skrullete tanker. Det som er ulikt, er hvordan vi håndterer dem.

Mange virus

I boken angripes Anna av 13 tankevirus. Allerede før klokken er åtte om morgenen, er hun infisert av «vær-perfekt-viruset». Dette viruset har en spesiell evne til å gi dårlig samvittighet. Anna angripes når hun må plukke opp avisen fra plenen og blir minnet på at hun aldri får lest den. Hun sier til seg selv: Du burde lese avisen. Dette viruset finner alltid mange ting som skulle, burde, kunne ha blitt gjort. Så baller det på seg. Anna får katastrofeviruset kastet på seg, så «tenk-hvis-viruset», «fareviruset», «overtro-viruset» og «zoom-viruset ».

– Zoom-viruset er karakterisert ved at det zoomer inn på det negative, på bekostning av det positive. For eksempel i en medarbeidersamtale, der ni av ti tilbakemeldinger er positive. Likevel er det den ene negative tilbakemeldingen du tar inn over deg, forklarer Brorson.

Virusangrepene fortsetter utover dagen, med «sånn-er-det-bare-viruset », «jeg-trenger-veldig-lite-bevis-før jeg- konkluderer-viruset», «falsk-følelse- viruset», «verdens-navle-viruset». «svart/hvitt-viruset» og «baksnakkeviruset ». «Baksnakkeviruset» får deg til å baksnakke deg selv, til deg selv. Eller sagt psykologisk: Negativ selvattribusjon.

Vitaminer

Brorson forteller at Anna er en blanding av skrullete venninner, henne selv og fri fantasi.

– Jeg sa til forlaget at jeg hadde en idé som minnet om filmen Sliding doors.

I denne filmen gjennomlever Gwyneth Paltrow en og samme dag på to forskjellige måter. I filmens verden ender den ene med romantikk, den andre med katastrofe. For Anna i boken står det mellom å la seg overmanne av tankevirus og psyke seg sånn ned at hun avviser han hun er forelsket i, eller å gripe sjansen når den byr seg.

For å havne i den lykkelige versjonen av dagen, trenger Anna psykologiske vitaminer.

Disse vitaminene har Brorson hentet fra mindfulness, kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi.

– Jeg anbefaler A-, D-, K- og E-vitaminer, sier hun. 

Ved å ta disse vitaminene, blir det lettere å identifisere og uskadeliggjøre tankevirusene. A står for avsløring og bidrar til å avsløre tanker som ikke er til å stole på. D står for diskusjon, og hjelper til med å forstå situasjoner som annet enn bare negative. K står for kontroll og hjelper til med å flytte oppmerksomheten fra en tanke med virus til en tanke uten. Og E står for eksponering, og bidrar til å gjøre ting virusinfiserte tanker ikke vil. Som å gå på en fest selv om man innbiller seg at man ikke er ønsket.

Bruker det selv

Det spesielle med tankevirus, er at de blir mindre farlige når man gjenkjenner dem.

– Da kan man bli immun sier Brorson, som er blitt god til å oppdage tankevirus hos seg selv.

– Alle ser vi verden gjennom tankene våre. Når vi tror på dem, handler eller føler vi ut fra disse tankene. Når vi tror på tanker med virus, oppfatter vi flere situasjoner som negative og har flere negative følelser enn vi trenger.

Formidler

Hun bruker også begrepene fra boken i møte med pasienter. Det som skiller friske fra syke, er at psykisk syke har vanskeligere for å kjenne igjen tanker med tankevirus. De tror sterkere på infiserte tanker.

– I terapi jobber jeg derfor mye med å gjøre pasientene mine flinkere til å se tanker, forteller hun. Mye i boken er hentet fra kognitiv teori, men Brorson bruker også andre retninger. Hun har fått positive reaksjoner for måten hun formidler på.

– Jeg hadde forventet motstand, men tror jeg er heldig med timingen. I mitt miljø er formidling satt på dagsorden. Vi jobber jo for skattebetalernes penger, og da må vi formidle kunnskapen vi har, sier hun.

– Psykologi er kunnskap som bør forvaltes av flere enn psykologer. Det er jo kunnskap om mennesker.