Rørende sykepleierfilmer

Da NSF gjorde en såkalt nullpunktsanalyse en uke før landsmøtet, ble det norske folk spurt om de kunne nevne en helseprofesjon. 40 prosent sa leger, mens bare 7 prosent sa sykepleier. I slutten av desember får vi vite om folk har fått sykepleierne høyere opp i bevisstheten. Da blir neste måling gjort, kort tid etter at de fire reklamefilmene fra NSF har gått to uker på tv og tre uker på kino.

Den femte filmen, musikkvideoen "Hjertetru", går parallelt med dette sin seiersgang via delinger på sosiale medier. Etter to dager på You Tube er den vist nesten 12 000 ganger. Kommentarene på NSFs facebookside er positive og stemningen på landsmøtet er nærmest hallelujah-preget. Sykepleierne sier de blir stolte av yrket sitt.

– Overveldende   

– Det er jo helt overveldende! Det er formidabelt. At en ukjent artist som synger på norsk og på dialekt får et sånt gjennomslag hadde vært oppsiktsvekkende også i den tradisjonelle musikkverdenen, sier kommunikasjonssjefen i NSF, Anne-Kjersti Langefoss.

Hun har tidligere vært både sykepleierlærer og partner i et PR-byrå. Langefoss har også skrevet manuset til filmene, godt hjulpet med å få tygget frem replikkene i sin nåværende form av de 14 sykepleierne som er med i filmene. NSF har fått masse skryt på landsmøtet av imponerte sykepleiere.

– Hva er det som gjør at sykepleierne liker dette så godt?

– Sangen har mye å si og filmbildene ligner den virkeligheten sykepleierne befinner seg i. Sangen er skrevet av Esther Orkester (Buchmann), og sunget av en sykepleier.

– Tror du sykepleierne kjenner seg igjen? Her er jo ikke mye tidspress mellom alle blomstene og tiaraene…

– Ja, de kjenner seg igjen. Dette med at virkeligheten er mer utfordrende enn det som kommer fram på filmene, har enkelte kritisert. Men dette er et strategisk reklameteknisk språk vi har valgt å bruke. I begynnelsen av en lang kampanje kan vi ikke vise masse blod, underbemanning og elendighet. Da vil folk lukke igjen og ikke ta inn budskapet.

Alle er sykepleiere

På filmene gjentas budskapet "jeg er sykepleier", til tross for at mange av dem tydeligvis er spesialister som for eksempel jordmødre og helsesøstre.

– Hadde dere mange runder med faggruppene for at de skulle godta at deres spesialitet ble omtalt som sykepleier?

– Ja, noen hadde vi det med. Men deres forståelse for at vi måtte forenkle budskapet har vært fabelaktig, sier Langefoss.

– Vi skulle nok ønsket at helsesøsteren hadde sluppet å gå i hvit frakk og at hun kunne kalt seg helsesøster, men av og til må vi svelge noen kameler, sier Astrid Grydeland Ersvik, leder for NSF landsgruppe av helsesøstre.

– Helsesøsteren på filmene har ikke hvit frakk, hun har bare en hvit topp, påpeker Langefoss.

Også Eva Sommerseth, lederen av Jordmorforbundet NSF, synes det er litt tungt å svelge at jordmoren på filmen kaller seg sykepleier.

– Jeg skjønner at det må være slik når det er en profileringskampanje på sykepleiere, men det treffer ikke helt som en profilering på jordmor. Jordmødre er stolte av å være sykepleiere, men de titulerer seg som jordmor. NSF bør generelt bli flinkere til å ta med jordmødre når de snakker om sykepleiere. I alle internasjonale dokumenter skrives det konsekvent om nursing/midwifery, sier hun.

Tredelt kampanje

Filmene er ledd i NSFs femårige kampanje som er inndelt mot tre målgrupper: Den ene delen er for internkommunikasjonen blant sykepleierne. Sak 5 på landsmøtet presenterte for eksempel et sett med begreper sykepleierne oppfordres til å bruke for å sette ord på hva sykepleie er på ulike nivåer.

Den andre delen går på redaksjonell virksomhet der media er målgruppen, mens den tredje er reklamekampanjen som har befolkningen som målgruppe.

– Men det er klart at det vil være broer mellom de ulike leddene, politikerne ser jo også på tv, sier Langefoss.

Det er lagt inn forslag i budsjettet for neste år at NSF skal kjøre tre runder til med filmene i 2012. Oppfølgingsundersøkelser lik nullpunktsanalysen vil gjøres flere ganger i løpet av de fem årene kampanjen går. Da vil NSF få svar på om alle millionene har gjort nytte for seg.

– Vi har brukt 72 kroner per medlem på dette. Det er under en kinobillett. Men det er de facto en utrolig stor sum å bruke, og vi trenger å vite om ideene våre har virket.