- Budsjett som prioriterer pasientene

Totalt utgjør forslaget til budsjett for Helse- og omsorgsdepartementet 139,2 milliarder kroner. Av dette går 106,5 milliarder til spesialisthelsetjenester. 

Regjeringen foreslår å styrke sykehusene med 1,4 milliarder kroner for å få lavere ventetider og bedre behandling. Kraftigst er økningen innenfor psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi hvor det blir en vekst på hele 6,5 prosent. Midlene skal også benyttes til å følge opp nye kvalitetskrav, blant annet innen kreftområdet.

- Vi ønsker å ta i bruk ny teknologi og bedre resultatene ikke minst innen kreftområdet. Regjeringen styrker derfor sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter kan få behandling, kvaliteten styrkes og ventetidene reduseres, heter det i en pressemelding fra departementet.

Reduserte ventetider

Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Beløpet gir 1 367 millioner kroner til økt og bedret pasientbehandling, hvorav 260 millioner kroner til videreføring av høyere aktivitet enn forutsatt i saldert budsjett for 2011, og 41 millioner kroner til nye nasjonale behandlings- og kompetansetjenester.

Budsjettforslaget legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 prosent på nasjonalt nivå fra anslag for 2011.

Som ledd i samhandlingsreformen bevilges 55 millioner kroner av økningen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett knyttet til kommunal medfinansiering.

Omsorgsplan 2015

I statsbudsjettet for 2012 foreslår regjeringen å bevilge 120 millioner kroner til 1 500 heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem.

- Samtidig foreslår regjeringen å øremerke 150 millioner kroner til å etablere 2 300 dagaktivitetsplasser for personer med demens. Det vil gi opptil 5 000 flere personer med demens et dagtilbud deler av uka, ifølge helse- og omsorgsministeren.

Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er forberedt på å møte framtidens omsorgsutfordringer. Demografiske endringer vil kreve utvidet kapasitet og økt kompetanse på aldring, med spesielt fokus på demens og sammensatte lidelser.

Omsorgsplanen har fire innsatsområder: 12 000 nye heldøgns omsorgsplasser, Demensplan 2015, 12 000 nye årsverk og Kompetanseløftet 2015.

- Kan se langt etter bedre tjenester

- Økt kvalitet i tjenestetilbudet i kommunene kan vi se langt etter. 3,75 milliarder kroner i økte frie inntekter er langt fra nok til å dekke kommunesektorens økte utgifter, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

Regjeringen sa i Kommuneproposisjonen for 2012 at de frie inntektene neste år skulle økes med 3,75 - 4,25 milliarder kroner. Regjeringen har lagt seg helt i nedre del av intervallet.

I tillegg kommer 5,6 milliarder kroner i forbindelse med innfasing av samhandlingsreformen som forutsetter at kommunene tar på seg nye oppgaver.

Det er mye usikkerhet knyttet til denne oppgaveoverføringen, både ressursmessig og om det følger nok penger med. I prinsippet skal reformen være fullfinansiert.

- Det er helt avgjørende at det sikres mekanismer for etterberegninger og etterkontroll av samhandlingsreformen i 2012, slik at kommunene får en finansiering som fullt ut dekker den enkelte kommunes kostnader, sier Halvdan Skard, styreleder i KS.

Kommuneregnskap i null

- De siste årene har vi opplevd at anslagene regjeringen har brukt for befolkningsveksten har vært for lavt. Det innebærer at kommuneopplegget undervurderer den demografiske utgiftsveksten. Selv om dette "rettes opp" året etter innebærer er det et direkte tap i det enkelte år, sier Erik Orskaug.

Pensjonskostnadene i kommunesektoren øker mer enn tidligere lagt til grunn, særlig fordi avkastningen på pensjonsmidlene er lav. Teknisk beregningsutvalg anslo i sin rapport i vår at pensjonskostnadene ville øke med 600 mill kroner.

Unio mener vi må se langt etter økt kvalitet i den kommunale tjenesten neste år. Sjefsøkonom Erik Orskaug presenterer følgende kommunale regnestykke:

3,75 milliarder kroner er foreslått i økte frie inntekter. Av disse går 3,1 milliarder kroner til demografisk utgiftsvekst og 0,6 milliarder kroner går til økte pensjonskostnader. Da blir det lite igjen "netto" økning i frie inntekter.

KS er enig med Unio.

- Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 betyr at lokalpolitikerne må ta vanskelige valg når budsjettene i kommuner og fylker skal vedtas senere i år. Jeg vil likevel understreke at kommuner og fylker vil kunne levere gode velferdstjenester også neste år, sier styreleder i KS, Halvdan Skard.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) om forslag til statsbudsjett 2012:

Bra at sykehusene styrkes, men NSF savner omstillingsmidler.