Et sykehus i det fjerne
Det er fremdeles en lang vei å gå før Oslo universitetssykehus (OUS) ligner visjonen sin.
6000 av de 17 000 ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS) er sykepleiere. Mange vet ennå ikke hvor de kommer til å havne, eller om de i det hele tatt får beholde jobben i tiden framover. Sykepleien guider deg gjennom milliardunderskudd, masseoppsigelser og flyttinger på tvers av fag og bygninger.
Fagmiljøer ødelegges
Det er lett å rive ned gode fagmiljøer og krevende å bygge opp
nye, sier Aasmund M. Bredeli.
(foto:Stian Lysberg Solum)
– Har legene andre bekymringer i forhold til
Hovedstadsprosessen enn sykepleierne?
– Omfattende spørsmål det der. Jeg vil si både ja og nei. Vi har nok en del felles bekymringer, og noen særskilte utfordringer i forhold til fag, sier Aasmund M. Bredeli. Han er foretakstillitsvalgt for Legeforeningen ved OUS.
Han er mest bekymret over at den medisinsk faglige kvaliteten allerede er svekket.
– Det er enkelt å rive ned faglig gode tilbud, men tungt å bygge opp. Jeg opplever at gode fagmiljøer blir ødelagt på bekostning av å spare penger.
Han har flere eksempler på hva han mener. Tidligere har det vært slik at Rikshospitalet har hatt ansvar for høyt spesialiserte kirurgiske pediatriske avdelinger.
– Både leger og sykepleiere som jobber på for eksempel nevrokirurgisk avdeling, var svært spesialiserte. Som lege oppleves det trygt. Leger er avhengige av at dyktige sykepleiere observerer pasienter og kan gi presise tilbakemeldinger dersom pasientens utvikling går feil vei. Nå skal sykepleiere jobbe på tvers av spesialiteter for å få mer ut av sykepleieressursene. Det betyr at en sykepleier med spesialitet innen nevrologi også kan havne på øre-, nese- halsavdeling, eller ortopedisk avdeling. Det svekker kvaliteten på pasientbehandlingen. Tryggheten ved å kunne stole på beskjeder som gis og at man snakker samme fagspråk, forsvinner. Alt er begrunnet i å spare penger.
Aasmund M. Bredeli mener ikke at alt løser seg bare man får mer penger. Hans største ankepunkt er at det aldri har vært en plan for hvordan Hovedstadsprosessen skulle foregå.
– Hovedstadsprosessen har aldri hatt en organisatorisk plan, faglig plan, eller en økonomisk plan. Det preger da også hele den såkalte prosessen, sier han.
Han forstår at andre fagmiljøer mener at det er mye klaging fra ansatte i OUS. Men til dem har han følgende beskjed:
– Både Helse Bergen, og St. Olav i Trondheim har vært igjennom store prosesser. De må bare huske på at de hadde planer for hva de skulle gjøre. Både når det gjaldt finansiering og nybygg i St. Olavs tilfelle.
Det er lett å rive ned gode fagmiljøer og krevende å bygge opp nye, sier Aasmund M. Bredeli.
Uforsvarlig helhet
Fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Oslo, Eli Gunhild By, mener mange klinikker driver bra, men at helheten ikke er forsvarlig fordi sykehuset ikke er «sydd» sammen.
- Vi har jobbet mye med Hovedstadsprosessen. Ikke minst har vi jobbet mye med å få en felles strategi slik at sykepleiere som sitter i arbeidsgrupper fronter samme agenda over hele linja. (foto: Marit Fonn)
Eli Gunhild By sier Sykepleierforbundet har vært bekymret for gjennomføringen av sammenslåingen siden starten. Mange av forutsetningene for at dette skulle gå greit, har aldri blitt gjennomført.
Hun tenker da spesielt på økonomiske midler, linjeledelse og datasystemer. Dette må på plass for at det skal være mulig å kvalitetssikre måten vi behandler pasienter på.
– Når IKT-systemer som skal «sy» sammen sykehuset ikke er på plass, er det ikke rart at pasienter ikke får innkalling til undersøkelse. Det skaper stort rom for svikt når en klinikk er fordelt over flere hus, uten at de kan kommunisere journaler og informasjon. I alle ledd opplever vi at de som jobber på «gulvet» i organisasjonen har liten innvirkning på hva som skal skje og hvordan det bør gjennomføres.
– Drives OUS uforsvarlig?
– Sykehuset drives ikke uforsvarlig som sådan. Mange klinikker driver bra. Jeg vil si det slik at sykehuset klarer å drive forsvarlig når det gjelder enkeltdiagnoser, men ikke som helhet fordi organisasjonen ikke er «sydd» sammen. Det er vel alle avviksmeldingene også et signal om, sier hun.
Fylkeslederen mener både helseministeren og styret i Helse Sør-Øst burde ta inn over seg at Siri Hatlen valgte å gå.
– Hun sa klart ifra om at prosessen verken lar seg gjennomføre innenfor den økonomiske rammen, eller tidsrammen som ble gitt. Hun ga også klar beskjed om at vedtatte innsparinger ikke kan gjøres uten at det går ut over pasientsikkerheten.
Fylkeslegen i Oslo, Petter Schou, følger nøye med på hva som
skjer i Hovedstadsprosessen. Han har fått mange bekymringsmeldinger
på bordet. Mange av dem er omtalt i pressen. – Hovedstadsprosessen tar mye av tiden vår. Det er ikke så rart.
Sammenslåing er en utfordring, og OUS er Nordens største sykehus.
For at det skal gå best mulig har vi hatt flere møter med ledelsen
ved sykehuset. I tillegg gjennomfører vi planlagte tilsyn, sier
han. Selv om det kommer inn mange bekymringsmeldinger, regner Schou
med at dette vil øke.
(foto: Edith Stenberg/Overlegen) – Så langt er det mest organisatoriske endringer som er utført.
Det er gjort lite fysiske flyttinger til nå. Når de kommer, tror
jeg antall bekymringsmeldinger også vil øke. Det er bekymringsmeldinger som truer pasientsikkerheten Schou
konsentrerer seg om. – Noen av dem har vært greie å løse opp i. De dreier seg ofte om
dårlig kommunikasjon. Gjennom et møte eller to, løser det seg.
Andre saker tar lengre tid. – Er alt løst? – Bekymringsmeldinger som dreier seg om selve infrastrukturen
vil naturlig nok ta lang tid. Det er derfor viktig å passe ekstra
godt på. Naturlig nok sliter slike prosesser på personalet.
Bekymringen fremover er blant annet datasystemer som ikke «snakker»
sammen. I tillegg vet vi at det er utfordrende når forskjellige
avdelingskulturer blir slått sammen og skal samarbeide. Det går
ofte mest på følelser. – Drives OUS forsvarlig? – Mange avdelinger og klinikker blir drevet aldeles utmerket,
andre avdelinger sliter. – Bekymringsmeldinger tar jeg på største alvor, sier
fylkeslegen. Kilder: HMT, Aftenposten, Helse Sør Øst, SSB, NITO,
OUS, helseforetaksloven kapittel 7, Region Hovedstaden
faktarapport, Karolinska Universitetssjukhuset, Nito,
Arbeidstilsynet, NSH, Sintef, Ukeavisen Ledelse, tillitsvalgte,
Dagsavisen. Her kommer 15 spørsmål og svar om OUS på veien mot målet:
2. Hvor lang tid vil dette egentlig ta?
3. Hvem skal hvor?
4. Må man bygge nytt?
5. Hva er så spesielt med Oslo?
6. Hvordan få felles infrastruktur?
7. Hvem bestemmer over prosessen?
8. Hvordan har andre land gjort det?
9. Hvor mye koster en slik sammenslåing?
10. Hvor mye er brukt på ekstern
bistand/konsulenter
11. Hvor stort blir underskuddet i år?
12. Hvor mange årsverk skal bort?
13. Hva skjer med sykepleierne?
14. Hva skjer nå?
15. Hva er visjonen?
Venter seg flere bekymringsmeldinger
(Du kan også lese hele saken i pdf
:Et sykehus i det fjerne.pdf)
1.For det første: Hvorfor sammenslåing?
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Svaret finner du her
Mest lest
0 Kommentarer