fbpx Treige på eHelse Hopp til hovedinnhold

Treige på eHelse

Norge topper når det gjelder investeringer i helsetjenesten. Med ett unntak – ikt. Nabolandet Sverige bruker nesten 40 prosent mer på ikt per innbygger enn oss.

I perioden 2005–2009 ble det i spesialisthelsetjenesten i snitt investert 149 kroner i ikt per innbygger i året. Til sammenlikning investerte banken DNB NOR 385 kroner i ikt per kunde i 2009. Tallene er framskaffet av McKinsey&Company og presentert i rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge».

 

Investerer lite

Norge har infrastrukturen som er nødvendig for et godt eHelse system, men det er lite koordinert satsning på dette. Sammenliknet med de beste landene i OECD har Norge mye å hente på å bruke elektroniske løsninger til å støtte og effektivisere arbeidsprosesser og å øke helsepersonells vilje til å bruke ikt.

De siste fem årene har de regionale helseforetakene (RHF-ene) samlet investert 3 milliarder kroner i ikt. Utgiftene til dette utgjør omtrent 1,6 prosent av inntektene. Det er på nivå med råvareproduserende industrier som energi, byggeindustri og gruvedrift. Med det investeringsnivået som er planlagt i 2014 vil andelen i RHF-ene øke til rundt 2,1 prosent. Det er fortsatt svært lavt i forhold til mer sammenlignbare industrier som farmasøytisk industri og reiselivsnæringen. Ikt-drevne industrier som bank har ikt-utgifter som ligger over 5 prosent av totale inntekter.

 

Mange utfordringer

Spesialisthelsetjenesten står overfor mange utfordringer knyttet til ikt, ifølge utredningen. Den største utfordringen er kanskje i forhold til samhandlingsreformen. Et velfungerende ikt-system er helt avgjørende for å nå målet om bedre pasientbehandling og mer helse for hver krone. Spesielt viktig vil det være å bedre informasjonsutvekslingen mellom de ulike aktørene som yter helsetjenester, ifølge utredningen.

Videre krever Helse- og omsorgsdepartementet i oppdragsdokumentet til RHF-ene at de skal erstatte papir med elektroniske løsninger, innføre e-resept og ta i bruk nasjonalt program for stabs- og støttefunksjoner. Ifølge rapporter fra helseforetakene tilfredsstiller enkelte av dagens ikt-løsninger ikke grunnleggende funksjonalitetskrav og bør erstattes. Og etter hvert blir det en stor utfordring å drive og vedlikeholde dagens utstyrspark.

 

Mye å spare

I dag går en betydelig del av spesialisthelsetjenestens utgifter til administrasjon. Dette skyldes blant annet at helsepersonell bruker mye tid på ikke-pasientrelaterte arbeidsoppgaver.

Ifølge utredningen vil økte ikt-investeringer medføre reduksjon av de administrative kostnadene. Ved innføring av elektroniske løsninger og systemer kan man også unngå dobbelt- og unødvendig arbeid og dermed redusere de kliniske kostnadene. I Canada ble for eksempel antall dupliserte laboratorietester redusert med 15 prosent ved å innføre elektronisk billeddiagnostikk. Til sist vil det øke den medisinske kvaliteten. Gjennom for eksempel kjernejournal, elektronisk kurveløsning og eResept er det mulig å hente ut betydelig gevinster i form av økt kvalitet.

Tilfredsheten og kompetansen til helsepersonell vil også øke gjennom reduksjon av administrative oppgaver og mer tid hos pasienten.

I tillegg til økte ressurser vil innføring av nye ikt-løsninger kreve endringer av arbeidsmåter, holdninger og handlemønster hos store grupper ansatte og at gamle arbeidsprosesser erstattes av nye, konkluderer McKinsey.

0 Kommentarer