fbpx Forskes for lite på demens Hopp til hovedinnhold

Forskes for lite på demens

Overlege Are Brean anbefaler hjernetrim Foto: colourbox
I løpet av de neste 30 årene vil 135 000 nordmenn ha demens. Det er en dobling fra i dag.

Hjerneuka 2010 er i gang. Bak står lokale nevrologiske avdelinger fra hele landet. Målet er å øke kunnskap om hjernen og dens sykdommer, samt å presentere forskning.
 

Demensplan 2015

I Helse- og omsorgsedepartementets (HOD) demensplan sier departementet at antall nordmenn med demens vil dobles i løpet av de neste 30 årene. Det betyr at over 135 000 nordmenn vil ha diagnosen demens, mens over 500 000 pårørende blir berørt.


Mer forskning

Overlege Sigrid Botne Sando ved St.Olavs hospital, mener økningen vil bli en utfordring for helsevesenet.

- Det krever kompetanse å stille en spesifikk demensdiagnose, ettersom vi ikke har en enkel blodprøve eller billeddiagnostisk undersøkelse som kan gi diagnosen. Pasienten kan også ha blandingsdemens, der flere faktorer påvirker den kognitive funksjonen, sier hun på sykehusets hjemmeside.


Nedprioritert  

Sando er en av hovedpersonene bak prosjektet Trønderbrain .  Hun samlet da inn blodprøver fra mer enn 600 demenspasienter fra Trøndelag.

En undersøkelse som ble gjennomført på Østlandet av Geir Selbæk og medarbeidere i 2006, viste at 80 prosent av rundt 1100 pasienter ved sykehjem led av en form for demens. Samtidig hadde kun 45 prosent av pasientene en demensdiagnose i journalen sin.
- Dette viser at demente pasienter har vært nedprioritert av helsevesenet, sier hun på nettsiden.


Hjernetrim

Dersom du ønsker å forebygge en eventuell demensdignose, er det ifølge overlege Are Brean, noe du kan gjøre.

- Hver gang du gjør noe du ikke har gjort før, danner du nye forbindelser mellom hjerneceller. Det er disse forbindelsene vi bør vedlikeholde, styrke og få flere av. Hver gang du tenker en ny tanke, gjør nye bevegelser, smaker eller ser noe nytt, da tøyer du hjernen litt lenger, lyder rådet fra overlege Are Brean til NTB. Han er også leder av Norsk nevrologisk forening.

Her er en liten oppskrift på hva du kan gjøre: Legg søndagsturen til et område du ikke har vært før. Følg en ny middagsoppskrift. Gå opp trappen baklengs. Lær deg noen nye ord om morgenen og prøv å bruke dem i løpet av dagen. Ta et kurs i noe du aldri har gjort før.


Fakta om hjernen

Hjernen er den mest komplekse strukturen vi kjenner til i hele universet. Sykdommer i hjernen og nervesystemet er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelser i Norge.

Det er anslått at 25 prosent av de totale helsekostnadene er knyttet til disse lidelsene.

Om lag 30 prosent av befolkningen rammes minst en gang i livet av forstyrrelser i hjernen som for eksempel Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, epilepsi, og hjerneslag.

Hjernen veier i overkant av en kilo og består av omlag 130 milliarder celler og disse kan ha forbindelse med så mange som 60 000 av de andre hjernecellene, ifølge Legeforeningen.



Hva skjer?

Det vil bli hodt lokale arrangementer rundt om i landet. Her kan du se om noe skjer der du befinner deg:

Program i Oslo

Tid: Tirsdag 16. mars kl. 18.00- 20.30 og torsdag 18. mars kl. 18.00-20.00
Sted: Store Auditorium, OUS - RIKSHOSPITALET

Tirsdag: 
Tema multippel sklerose (kl. 18.00):
Sykdomsmekanismer. Forsker Anne Lise Hestvik
Nye genfunn. Lege Inger Lise Mero
Sykdomsutvikling. Overlege Elisabeth Gulowsen Celius
Behandlingsmuligheter. Overlege Hanne F. Harbo

Tema epilepsi (kl. 19.15):
Moderne behandling av epilepsi. Professor Erik Taubøll
Anfall hos barn - epilepsi eller noe annet? Overlege Inger Sandvig
Epilepsi - undervurdert problem hos eldre? Overlege Erik Sætre

Torsdag:
Tema hjerneslag:
Hva er hjerneslag?  Overlege Sigrun Kierulf Brækken
Hvem kan få hjerneslag?  Overlege Mona Skjelland
Hjerteflimmer og hjerneslag.  Professor David Russell
Moderne behandling av hjerneslag.  Overlege Christian Lund
Spørsmål og diskusjon

  

Program i Drammen:

Tid: Tirsdag 16. mars kl 18.00-20.00
Sted: Auditoriet, Nevrologisk avdeling, Sykehuset Buskerud

Nevrologien i Vestre Viken HF. Avdelingsoverlege Tormod Hagen
Multippel sklerose - en sykdom som kan behandles? Overlege Astrid Edland

Hjerneslag - det haster! Overlege Karl-Fredrik Amthor
Parkinsons sykdom - et forskningsprosjekt. Overlege Kari Anne Bjørnarå


Program på Lørenskog

Tid: tirsdag 16. mars og  onsdag 17. mars kl 18..-19.45 (begge dager)
Sted: Store auditorium, Akershus universitetssykehus

Tirsdag:
Alzheimers sykdom. Avdelingssjef, professor Tormod Fladby
Parkinsons sykdom ved overlege ph.d. Antonie Beiske

Onsdag:
Søvn og søvnsykdommer. Overlege Eyvind Rugland og kst. overlege Christopher Røsholm
Kronisk hodepine - med fokus på overforbruk av hodepinemedisiner. Assistentlege ph.d. Kjersti Aaseth


Program i Bergen:

 Tid: Tirsdag 16. mars kl. 18.30-20.00
Sted: Store Auditorium, 3. etg., Sentralblokken, Haukeland Universitetssykehus

Kl. 18.30 Søvn-til glede eller plage? Prof. Bjørn Bjorvatn
Kl. 19.15: Hva er vondt i ryggen? 1. aman. Jan Sture Skouen


Program i Molde

Tid: Tirsdag 16. mars 2010 kl 18.00-20.30
Sted: Molde Rådhus

Hva skjer ved hjerneslag og hvilken behandling er tilgjengelig?
ved overlege Åse Hagen Morsund
Multippel sklerose - hva finnes av behandlingsmuligheter og hvem er kandidater for slik behandling?
ved overlege Rune Midgard
Epilepsi - hva er det og hva gjør vi?
ved assistentlege Barbara Ratajczak
Pausegymnastikk med assistentlege Nina Hjorth, musikalsk innslag samt kaffe og kake.


Program i Trondheim

Tid: Torsdag 18. mars kl 18.30 - 20.30
Sted: Auditoriet, underetasjen, Nevrosenteret (Nevro Øst), St. Olavs Hospital

Åpning ved avdelingssjef Geir Bråthen

Demens - mer enn glemsomhet overlege,  ved dr.med. Sigrid Botne Sando
Epilepsi - når hjernen kortslutter, ved assistentlege og stipendiat Marte Kvello

Pause med bevertning

Varselsymptomer ved hjerneslag - FAST!,  ved overlege, ph.d. Anne Hege Aamodt

Kilde: Norsk nevrologisk forening


 

Hjernen veier i overkant av en kilo og består av omlag 130 milliarder celler og disse kan ha forbindelse med så mange som 60 000 av de andre hjernecellene, ifølge Legeforeningen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.