Forskes for lite på demens
Hjerneuka 2010 er i gang. Bak står lokale nevrologiske
avdelinger fra hele landet. Målet er å øke kunnskap om hjernen
og dens sykdommer, samt å presentere forskning.
Demensplan 2015
I Helse- og omsorgsedepartementets (HOD) demensplan sier departementet at antall nordmenn med demens vil dobles i løpet av de neste 30 årene. Det betyr at over 135 000 nordmenn vil ha diagnosen demens, mens over 500 000 pårørende blir berørt.
Mer forskning
Overlege Sigrid Botne Sando ved St.Olavs hospital, mener økningen vil bli en utfordring for helsevesenet.
- Det krever kompetanse å stille en spesifikk demensdiagnose, ettersom vi ikke har en enkel blodprøve eller billeddiagnostisk undersøkelse som kan gi diagnosen. Pasienten kan også ha blandingsdemens, der flere faktorer påvirker den kognitive funksjonen, sier hun på sykehusets hjemmeside.
Nedprioritert
Sando er en av hovedpersonene bak prosjektet Trønderbrain. Hun samlet da inn blodprøver fra mer enn 600 demenspasienter fra Trøndelag.
En undersøkelse som ble gjennomført på Østlandet av Geir Selbæk
og medarbeidere i 2006, viste at 80 prosent av rundt 1100 pasienter
ved sykehjem led av en form for demens. Samtidig hadde kun 45
prosent av pasientene en demensdiagnose i journalen sin.
- Dette viser at demente pasienter har vært nedprioritert av
helsevesenet, sier hun på nettsiden.
Hjernetrim
Dersom du ønsker å forebygge en eventuell demensdignose, er det ifølge overlege Are Brean, noe du kan gjøre.
- Hver gang du gjør noe du ikke har gjort før, danner du nye forbindelser mellom hjerneceller. Det er disse forbindelsene vi bør vedlikeholde, styrke og få flere av. Hver gang du tenker en ny tanke, gjør nye bevegelser, smaker eller ser noe nytt, da tøyer du hjernen litt lenger, lyder rådet fra overlege Are Brean til NTB. Han er også leder av Norsk nevrologisk forening.
Her er en liten oppskrift på hva du kan gjøre: Legg søndagsturen til et område du ikke har vært før. Følg en ny middagsoppskrift. Gå opp trappen baklengs. Lær deg noen nye ord om morgenen og prøv å bruke dem i løpet av dagen. Ta et kurs i noe du aldri har gjort før.
Fakta om hjernen
Hjernen er den mest komplekse strukturen vi kjenner til i hele universet. Sykdommer i hjernen og nervesystemet er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelser i Norge.
Det er anslått at 25 prosent av de totale helsekostnadene er knyttet til disse lidelsene.
Om lag 30 prosent av befolkningen rammes minst en gang i
livet av forstyrrelser i hjernen som for
eksempel Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, epilepsi, og
hjerneslag.
Hjernen veier i overkant av en kilo og består av omlag 130
milliarder celler og disse kan ha forbindelse med så mange som
60 000 av de andre hjernecellene, ifølge
Legeforeningen.
Hva skjer?
Det vil bli hodt lokale arrangementer rundt om i landet. Her kan du se om noe skjer der du befinner deg:
Program i Oslo
Tid: Tirsdag 16. mars kl. 18.00- 20.30 og torsdag 18. mars
kl. 18.00-20.00
Sted: Store Auditorium, OUS - RIKSHOSPITALET
Tirsdag:
Tema multippel sklerose (kl. 18.00):
Sykdomsmekanismer. Forsker Anne Lise Hestvik
Nye genfunn. Lege Inger Lise Mero
Sykdomsutvikling. Overlege Elisabeth Gulowsen Celius
Behandlingsmuligheter. Overlege Hanne F. Harbo
Tema epilepsi (kl. 19.15):
Moderne behandling av epilepsi. Professor Erik Taubøll
Anfall hos barn - epilepsi eller noe annet? Overlege Inger
Sandvig
Epilepsi - undervurdert problem hos eldre? Overlege Erik Sætre
Torsdag:
Tema hjerneslag:
Hva er hjerneslag? Overlege Sigrun Kierulf Brækken
Hvem kan få hjerneslag? Overlege Mona Skjelland
Hjerteflimmer og hjerneslag. Professor David Russell
Moderne behandling av hjerneslag. Overlege Christian Lund
Spørsmål og diskusjon
Program i Drammen:
Tid: Tirsdag 16. mars kl 18.00-20.00
Sted: Auditoriet, Nevrologisk avdeling, Sykehuset Buskerud
Nevrologien i Vestre Viken HF. Avdelingsoverlege Tormod Hagen
Multippel sklerose - en sykdom som kan behandles? Overlege
Astrid Edland
Hjerneslag - det haster! Overlege Karl-Fredrik Amthor
Parkinsons sykdom - et forskningsprosjekt. Overlege Kari Anne
Bjørnarå
Program på Lørenskog
Tid: tirsdag 16. mars og onsdag 17. mars kl 18..-19.45
(begge dager)
Sted: Store auditorium, Akershus universitetssykehus
Tirsdag:
Alzheimers sykdom. Avdelingssjef, professor Tormod Fladby
Parkinsons sykdom ved overlege ph.d. Antonie Beiske
Onsdag:
Søvn og søvnsykdommer. Overlege Eyvind Rugland og kst. overlege
Christopher Røsholm
Kronisk hodepine - med fokus på overforbruk av
hodepinemedisiner. Assistentlege ph.d. Kjersti Aaseth
Program i Bergen:
Tid: Tirsdag 16. mars kl. 18.30-20.00
Sted: Store Auditorium, 3. etg., Sentralblokken, Haukeland
Universitetssykehus
Kl. 18.30 Søvn-til glede eller plage? Prof. Bjørn Bjorvatn
Kl. 19.15: Hva er vondt i ryggen? 1. aman. Jan Sture Skouen
Program i Molde
Tid: Tirsdag 16. mars 2010 kl 18.00-20.30
Sted: Molde Rådhus
Hva skjer ved hjerneslag og hvilken behandling er tilgjengelig?
ved overlege Åse Hagen Morsund
Multippel sklerose - hva finnes av behandlingsmuligheter og
hvem er kandidater for slik behandling?
ved overlege Rune Midgard
Epilepsi - hva er det og hva gjør vi?
ved assistentlege Barbara Ratajczak
Pausegymnastikk med assistentlege Nina Hjorth, musikalsk
innslag samt kaffe og kake.
Program i Trondheim
Tid: Torsdag 18. mars kl 18.30 - 20.30
Sted: Auditoriet, underetasjen, Nevrosenteret (Nevro Øst), St.
Olavs Hospital
Åpning ved avdelingssjef Geir Bråthen
Demens - mer enn glemsomhet overlege, ved dr.med.
Sigrid Botne Sando
Epilepsi - når hjernen kortslutter, ved assistentlege og
stipendiat Marte Kvello
Pause med bevertning
Varselsymptomer ved hjerneslag - FAST!, ved overlege,
ph.d. Anne Hege Aamodt
Kilde: Norsk nevrologisk forening
0 Kommentarer