fbpx Slik blir samhandlingsreformen Hopp til hovedinnhold

Slik blir samhandlingsreformen

Hvis kommunene ikke klarer å behandle så mange pasienter lokalt som de kunne gjort, flyr pengene.

Samhandlingsreformen er en av de viktigste sakene som blir behandlet i denne stortingsperioden.

Alle sykepleiere vil bli berørt. Hvordan, bestemmes akkurat nå.

Hovedideen med samhandlingsreformen er at flere pasienter skal behandles ute i kommunene. Sykehusene skal kun behandle de aller sykeste. For å få dette til, skal sykehus og kommuner lokkes med økonomiske «gulrøtter». Det skal lønne seg å samhandle.

I praksis ønsker regjeringen å gi kommunene et økonomisk medansvar for pasienter som behandles i sykehus. Kommunene skal betale en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus. Regjeringen foreslår blant annet å overføre 20 prosent av tilskuddene til de regionale helseforetakene til
kommunene, men dette diskuteres nå heftig både i fagmiljøer og blant politikere.


Vil det virke?

Spørsmålene er både om små kommuner vil klare å betale for seg, om 20 prosent er en gulrot stor nok for å etablere egne tilbud i kommunen, og om kommune-landskapet i Norge i det hele tatt passer for en slik modell.

Det er også forslag om å etablere større helsekommuner med interkommunale helsesentra eller helsehus med intermediære sykehjemsavdelinger og tverrfaglig samarbeid. Dette blir en slags «halvannenlinjetjeneste» som kan ta imot pasienter som er for syke til å være hjemme eller på vanlig sykehjem, men for friske for sykehus.

I forhold til finansiering, vurderes flere ting; en generell medfinansiering, en avgrensning knyttet til enkeltdiagnoser og en avgrensning knyttet til alder. Kommunene får også økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 2012. I forslaget ligger det at dette finansieres ved at kommunene får overført pengene det koster å ha disse pasientene liggende i sykehus. Poenget med det, er å gi kommunene et økonomisk insentiv til å etablere kommunale tiltak som koster mindre, og så ha mulighet til å bruke de sparte midlene til andre ting.

Kommunene vil ha økonomiske grunner til å finne det behandlingstilbudet som koster minst i hvert enkelt tilfelle, og tanken er da at forebygging og lokal rehabilitering vil lønne seg.


Pisken

Hvis kommunene ikke klarer å behandle så mange pasienter lokalt som de kunne gjort, flyr pengene. En sykehusseng koster mer per døgn enn en kommuneseng.
Regjeringens pisk er utvetydig. I Stortingsmelding 47 - Samhandlingsreformen, heter det: «Regjeringen mener at dersom det ikke settes inn tiltak vil utviklingen bli en trussel mot samfunnets bæreevne, både med hensyn til tilgang på arbeidskraft og samfunnsøkonomi over tid gjøre det nødvendig med prioriteringsbeslutninger som vil bryte med grunnleggende verdier i den norske
velferdsmodellen».

Reformen skal settes i verk fra 2012. Men i Drammen er den nesten realisert.

I praksis ønsker regjeringen å gi kommunene et økonomisk medansvar for pasienter som behandles i sykehus.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.