Direktekjøp gir størst risiko for korrupsjon
Direktekjøp representerer den åpenbart største risikoen for korrupsjon, vennskapskorrupsjon eller forfordeling av lokale leverandører, står det å lese i en svensk rapport bestilt av svenske «Konkurrensverket» og utført av «Brottsförebyggande rådet».
Sykehussektoren er spesielt utsatt fordi den forholder seg til mange bransjer. Risikobransjene og produktområdene som pekes ut, er legemidler, IKT, medisinsk-teknisk utstyr, transport, rengjøring, reiser, kontormateriell, vaskeri og næringsmidler.
Det er ikke bare innkjøpere som er interessante personer for bransjene. Lobbyister, innkjøpskonsulenter, bransjeorganisasjoner og foreninger er interessante «mellommenn».
Også bestiller er i søkelyset, liksom prosjektledere med ansvar for innkjøp, står det i rapporten.
I rapporten lanseres sju forslag som bør følges for
å få bukt med korrupsjon: * Næringslivet må informeres om gjeldende regler,
ikke bransjevis, men sektorovergripende. Et eksempel er
sykehussektoren, der bransjer som legemiddelindustrien,
medisinteknikkforetak og IKT-bransjen virker. * Ikke bare innkjøperen, men også bestilleren må få
bedre kunnskap om marked og produktegenskapene. * Innkjøperens og innkjøperfunksjonens status i det
offentlige bør heves, for eksempel bør innkjøpssjefen inngå i
virksomhetens ledelse. På den måten får innkjøpsspørsmål mer
tyngde. * Innkjøpere med ansvar for bestemte bransjer bør
rotere, slik at det ikke oppstår for sterke vennskapsbånd. Ulempen
er at slik rotering reduserer den enkelte innkjøpers
bransjekunnskap. * Før man setter i gang en anskaffelsesprosess, bør
deltakerne i prosjektgruppen informeres om at korrupsjon ikke må
finne sted. Ingen må ha private interesser som kolliderer med
hensynet til upartisk innkjøp. * Det bør vurderes om de såkalte «skal»-kravene i
noen tilfeller i stedet bør være «bør-krav», fordi for mange og
strenge «skal»-krav innsnevrer markedet. Små virksomheter har ofte
vanskelig med å tilfredsstille for mange og for strenge slike
krav. * Kunngjør oppdragene der leverandørene finnes,
ikke bare i egne lokalaviser eller i de elektroniske basene som man
etter lovverket skal. Kilde: Doffin.no
Dette kan gjøres:
0 Kommentarer