fbpx Tenker for mye restriksjon og uhelse Hopp til hovedinnhold

Tenker for mye restriksjon og uhelse

Sykefraværet kan ikke bare angripes med økonomiske tiltak. Slike tiltak vil ikke gjøre folks helse bedre, ifølge forskere.

- Det er viktig å se arbeidslivet i sammenheng med privatlivet til de unge arbeidstakerne for å forebygge langtids sykefravær, mener professor.

Helsetrøbbel i 20-årene gir høyere risiko for lange sykemeldinger seinere. Svensk forskning tyder på at samfunnet må tenke svært langsiktig, skal man forebygge langtids sykefravær i befolkningen.

- Det er viktig med forskning og fokus på arbeidslivet i sammenheng med privatlivet til de unge arbeidstakerne, for å forebygge langtids sykefravær, mener Staffan Marklund, professor i arbeidshelsevitenskap ved Karolinska Institutet i Stockholm.

 

Fleksibelt arbeidsliv

- Det jeg er bekymret over er det fleksible arbeidslivet. Det finnes ingen grense for hvor lenge man kan jobbe. Det oppfatter man kanskje som positivt i perioder av livet, men det innebærer en grenseløshet som ikke fungerer for en del grupper, fortsetter Marklund.

- Det ser jo også ut til at det er livsstresset som har økt, og ikke de rent fysiske problemene, sier han til forskning.no.

Marklund mener det er for lite forskning på helheten av hverdagslivet. Hvilke faktorer fra privatlivet som påvirker arbeidslivet.

- Det betyr at når man gjør arbeidslivsstudier, bør man også ta med individets liv utenfor jobben, mener han.

 

- Kvinner sortert ut

Et stort svensk forskningsprosjekt om langtids sykefravær, som pågikk i to perioder - en tidlig på 1990-tallet, og siden igjen fra 2000 - konkluderte med at begge kjønn i økende grad gikk rett fra langtidssykemelding til førtidspensjon.

Sosiolog Antoinette Hetzler ved Lund Universitet mener langtidssykemeldinger i mange tilfeller brukes til å sortere ut uønsket arbeidskraft - i mange av tilfellene kvinner.

- En vanlig årsak er utslitthet, depresjon, manglende entusiasme, endringer i jobben eller at hun bare skal ta en liten pause. Ofte blir avbrekket lenger, en diagnose utvikler seg og arbeidsplassen hun forlot endrer seg, sier Hetzler til forskning.no.

 

Lite forskning

Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet mener man må se på andre ting enn hvilken gruppe personene tilhører for å få en forståelse av arbeidstakeres helse og sykefravær.

- Vi vet at helse er arvelig betinget, men også at miljøeksponeringer både i oppveksten og i arbeidslivet er av avgjørende betydning for den enkeltes helseutvikling.

- Derfor må vi ha et sterkere arbeidsplassfokus i forskningen om vi ønsker bedre forståelse av mekanismene og prosessene som leder til sykefravær. Spesielt gjelder dette de psykososiale arbeidsmiljøforholdenes innvirkning, sier han.

 

Flere restriksjoner

- Jeg tror det sannsynligvis blir et mer restriktivt sykemeldingssystem framover, og det vil nok overensstemme bedre med det medisinske ståstedet, sier Staffan Marklund til forskning.no.

Asbjørn Grimsmo mener at man i iveren etter å finne tiltak for å redusere sykefraværet, burde tenke vel så mye på helse som på uhelse, og på mestring på jobben.

- Kanskje kan forslag om normerte sykemeldingsperioder, som svenskene har innført, føre til at vi får redusert sykefravær. Men et slikt tiltak vil ikke gjøre folks helse bedre, sier han.

Jeg tror det sannsynligvis blir et mer restriktivt sykemeldingssystem framover.