Etterlyst: 10 000 nye årsverk
Regjeringen påstår at pleie- og omsorgssektoren er styrket med 10 000 nye årsverk. Men styrkingen kan vise seg å være ren bløff.
Problemet er at regjeringen bruker tall for såkalt avtalte årsverk, slik Statistisk sentralbyrå beregner. I praksis viser det seg at langt færre årsverk virkelig er gjennomført.
Nå innrømmer også helseminister Bjarne Håkon Hanssen overfor Sykepleien at tallmaterialet regjeringen opererer med er høyst usikkert. Blant annet vet han ikke hvor mye pleiebehovet har økt. For pasienten kan det bety at det egentlig er færre hender ved senga.
Sykepleien har vært i kontakt med en rekke kommuner som stiller seg spørrende til regjeringens påstander og lurer på hvor de nye stillingene er.
Mister stillinger i Eid
På Eid eldretun krysser avdelingsleder Anne IrenNaustdal (bildet) fingrene for at ikke noe uforutsett skal skje med Harald P. Holmøyvik eller de andre pasientene. Etter 2004 fikk kommunen noen få nye årsverk, som nå forsvinner igjen.
Eid kommune i Sogn og Fjordane er en typisk norsk småkommune med rundt 6 000 innbyggere. Pleie og omsorgstjenesten sliter med lav grunnbemanning, samtidig som tjenesten opplever å få ansvar for stadig flere beboere med stadig større hjelpebehov. Tjenesten er ikke faglig uforsvarlig, men «skinner» heller ikke.
Kommunesjef for pleie og omsorg, Kari Krogh, er godt kjent med alt snakket om de nye 10 000 årsverkene. Hun kunne svært gjerne tenkt seg noen av dem til Eid.
- Det har vært en liten økning i pleieårsverk i kommunen siden 2004. Men det kan på ingen måte tilskrives løftet i Soria Moria. Eventuelle forventninger om flere statlige årsverk er for lengst gått over til irritasjon, forteller Krogh.
Det lille som har skjedd i forhold til å opprette flere
pleieårsverk er kommunens egen fortjeneste, mener Krogh.
Seks nye stillinger
Å øke bemanningen ved sykehjemmet og eldretunet i kommunen har lenge vært en politisk prioritert oppgave. Og da kommunepolitikerne kunne vise til overskudd i regnskapet i 2005, ble nye stillinger opprettet innen pleie og omsorg for eldre.
- I 2006 og 2007 fikk Eid sjukeheim til sammen to nye
stillinger. Det samme fikk Eid Eldretun, hvor det i tillegg ble
opprettet to faste vikarstillinger som del av et
arbeidsmiljøprosjekt. Dette lot seg gjøre ved å slå sammen
overtidsmidler og vikarbudsjett, pluss at det ble tilført noe
ekstra ressurser, forteller Krogh.
Tilbake til start
Men det skulle ikke vare lenge. I fjor gikk Eid kommunesregnskapstall i minus, og pleie- og omsorgstjenesten opplevde å måtte si «takk for lånet» til de nyopprettede stillingene. Under behandlingen av 2009-budsjettet vedtok formannskapet en kuttbestilling på 5,23 årsverk innen helse og omsorgssektoren.
- Sykehjemmet ble pålagt å lage ny bemanningsplan tilpasset to
færre årsverk. Eldretunet ble nedbemannet med 1,4 stillingshjemmel
for omsorgsarbeidere. Samtidig ble de to faste vikarstillingene
igjen overført til overtids og vikarbudsjettet. I dag ligger det
totale antall pleieårsverk ved institusjonene omtrent på 2005-
nivå, sier Krogh.
Mer enn nedbemanning
Mens regjeringens statistikk fortsetter å peke oppover, er hverdagen i Eid at det motsatte.
- Tallmessig er det ikke snakk om mange årsverk. Nedbemanningen gjør det imidlertid merkbart vanskeligere å organisere tjenesten. Og det er ikke bare institusjonene som konkret må nedbemanne som blir rammet, sier kommunesjefen.
- På hvilke måte?
- I dag har sykehjemmet et belegg på nærmere 110 prosent.
Nedskjæringene vil medføre at institusjonen ikke lenger kan ha
overbelegg. Det igjen betyr at det blir vanskeligere å organisere
ekstra pleie og oppfølging for alvorlig syke, for eksempel etter
sykehusopphold. Hjemmetjenesten vil merke nedbemanningen ved
institusjonene ved at den må organisere heldøgns tilbud for å ta
imot dårlige pasienter. Tilgangen på helsepersonell gjør at dette
ikke er tilrådelig, sier Krogh.
Ny runde
Kommunesjefen har det faglige ansvaret for pleie og omsorgstjenesten i kommunen. Hun er bekymret over situasjonen. Og hennes bekymringsmelding til helse- og omsorgsstyret i kommunen i slutten av mars var heller ikke til å misforstå:
- Eid sykehjem har ikke maktet å nedbemanne med de to pleierstillingene kommunestyret har vedtatt. Det er ikke faglig forsvarlig med en pleietyngde på 3,9 - på en skala fra 1 til 5. En pleietyngde som stiger for hvert eneste år. Ut fra dagens store hjelpebehov hos beboerne er det tvert om behov for å sette i verk tiltak for å styrke tilbudet.
Fagstyret tok den alarmerende meldingen fra fagsjefen på alvor
og vedtok en henstilling til formannskap og kommunestyre om å finne
midler til å opprettholde bemanningen på sykehjemmet. Hverdagen i
Eid kommune består ikke i å telle nye pleieårsverk. I heldigste
fall håper institusjonene at de får beholde hendene de har. Saken
vil bli behandlet i løpet av juni.
Svært sårbare
Eid eldretun har etterkommet den pålagte nedbemanningen. Noen få år med optimisme er snudd til frustrasjon for avdelingsleder Ann Iren Naustdal og hennes kolleger.
- Nå er vi tilbake til tiden da vi krysset fingrene for at det ikke skulle skje uforutsette hendelser. Grunnbemanningen er i dag for lav til å tåle ekstra belastninger i en stram dags- og døgnrytme.
Naustdal stiller seg også uforstående til alt snakket om de nye
pleieårsverkene som er drysset ut over landets pleie- og
omsorgstjeneste. Avdelingslederens hverdag er igjen å måtte
«vikariere» som sykepleier og å ta bakvakter. Situasjonen ved
institusjonen er svært hektisk, men ikke på samme måte alarmerende
som ved sykehjemmet, ifølge kommunesjefen. Dette selv om
institusjonen har en pleietyngde som ligger tett opp til
sykehjemmet.
Kvaliteten taperen
Pleie- og omsorgstjenesten i kommunen trenger flere hender. Men kommunesjef Kari Krogh etterlyser også kunnskap og kvalitet. For henne er det viktig at personalet har organisatorisk forståelse, i tillegg til den kliniske kompetansen. Da eldretunet fikk tilført nye stillingshjemler ble det blant annet opprettet en stilling for sykepleiefaglig koordinator. Den skulle ikke inngå som en del av den vanlige turnusen ved institusjonen.
- Stillingen innebærer å ha dag lig faglig ansvar for tilbudet ved institusjonen, og ansvaret for å koordinere de forskjellige tjenestene. Gjennom dokumentasjon og kontinuitet skal jeg kvalitetssikre at pasientene får dekket behovene de trenger, uavhengig av hvem som er på jobb. Dette er viktig ved en institusjon med mange små stillingsbrøker og et høyt forbruk av vikarer, sier sykepleiefaglig koordinator Heidi Aanonsen, som også har ansvar for at de ansatte får faglig veiledning.
For å dekke opp institusjonens bemanningsplan etter stillingskuttet deltar Aanonsen i vanlig stell og pleie deler av dagen. Kun en dag hver sjette uke er i sin helhet satt av til det stillingen i utgangspunktet skulle være. Den største taperen etter nedbemanningen er kvaliteten ved institusjonen.
0 Kommentarer