Ny metode vekker oppsikt

I Nederland: Psykiatrisk sykepleier Gunnar Eidhammer ble inspirert på et seminar i Nederland og bestemte seg for å starte et pilotprosjekt sammen med kollega Maria Knutzen.

Stikkord

ERM kan brukes på mange pasientgrupper, mener prosjektlederen som fikk metoden til Norge.

Samhandling og systematikk er hovedingrediensene i ERM. Metoden egner seg også for andre pasientgrupper enn høyrisikopasienter.

Det mener prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Gunnar Eidhammer ved sikkerhetsenheten, Sykehuset Buskerud. Han ble kjent med ERM da han hørte på opphavsmannen, Frans Fluttert, under et seminar i Amsterdam i 2007.

- Vi skjønte fort at denne modellen kan fungere godt i Norge. Den kognitive tilnærmingen passer godt med vår organisering. Vi jobber tettere med pasientene enn det som er praksis i mange andre land. Med flere ansatte på hver avdeling har vi større kapasitet til å forvalte pasientenes følelser og tanker.

Høyrisikopasienter

Flutterts metode blir nå prøvd ut i Nederland, Tyskland, England og Sverige. En norsk tilnærming virket spennende og viste seg å være innen rekkevidde. Eidhammer og Maria Knutzen, også psykiatrisk sykepleier, bestemte seg for å starte et pilotprosjekt og fikk godt gehør for dette. Prosjektgruppen valgte å bruke ERM i behandlingsopplegget for tre pasienter på sikkerhetsenheten.

- De fleste her på avdelingen har en psykisk lidelse, med høy grad av sårbarhet i seg. De er ikke vant til å snakke og ha samtaler. Mange har erfaring med at folk er livredde og skyr dem, eller er sinte på dem. De er vant til mye ekstrem kommunikasjon fra sin fortid. For dem er det en stor omstilling å bli møtt med omsorg, struktur og rammer. Derfor tar det ofte litt tid før de blir vant til at vi faktisk ønsker dem vel, sier Gunnar Eidhammer.

Pasienten medvirker aktivt

I motsetning til mange andre behandlingsmetoder legger ERM vekt på samarbeid og full åpenhet med pasienten. Etter en grundig innføring og kartlegging blir forvarsler identifisert. Dette er risikoatferd som kan lede til voldelig utbrudd eller selvskading uten behandling.

Kartleggingen skjer ved å granske tidligere hendelser og analysere atferden i forkant av hendelsene.

- Forvarslene varierer veldig fra person til person. Det kan dreie seg om stamming, angst, uro og mye annet. Når vi går nøye inn i pasientens historie kan vi se at det finnes en del repeterende mønstre hvis de ikke blir stoppet. Når personen har ruset seg fem ganger, og det hver gang har endt med vold, kan vi si at det finnes et skadelig mønster. Vi må endre kursen ved at pasienten utvikler alternative handlingsmønstre. Vi kan neppe stoppe alle voldsutbrudd, men vi kan jobbe systematisk med mekanismene i mye større grad enn det vi tidligere har gjort, sier Eidhammer.

Antallet forvarsler kan variere fra to til cirka seks. Pasienten peker ut noen, og pårørende og behandlerne kan utfylle listen med flere.

- Mange erfarne psykiatriske sykepleiere kjenner til metodene, dette med forvarsler og risikoanalyse, men arbeidet er aldri blitt systematisert til evidensbasert sykepleie. Det at pasienten medvirker er også nytt, sier Maria Knutzen, som ønsker å bruke resultatene av ERMprosjektet i en doktorgrad på sikt. Hennes doktorgradsarbeid handler om bruk av tvangsmidler innen akuttpsykiatri.

- ERM er nok den metoden jeg har sett som er mest nærliggende brukerperspektivet, utfyller Eidhammer.

Samhandling

Nærhet og avstand til pasientene er en stor faglig utfordring for sykepleierne på sikkerhetsavdelingen.

- Vi har pasienter som har vært her over lang tid, og vi blir fryktelig godt kjent med dem. Familienettverket deres mangler ofte, noe som også kan utfordre den profesjonelle biten hos oss. Det er viktig å være bevisst på disse mekanismer i forhold til sykepleierrollen, sier psykiatirisk sykepleier Lars Erik, som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk av sikkerhetshensyn.

Han har jobbet på sikkerhetsenheten siden starten i 2003. Pasientgruppen som befinner seg på norske sikkerhetsavdelinger er marginal, rundt 50-60 personer. ERM kan brukes på langt større pasientgrupper, blant annet ungdomspsykiatri, generell psykiatri og innenfor rusproblematikk. Men da må kommunene mer på banen.

- Vi har sett at det har vært problemer med å overføre kompetanse fra sykehusnivå og mot kommunene noen ganger, for eksempel ved at det blir et brudd i relasjonene som pasienten er veldig sårbar for, eller at det finnes for få ressurser ute i kommunene. Skal behandlingen lykkes må det være en felles forståelse og opplegg slik at pasienten blir møtt på en forutsigbar og trygg måte, sier Gunnar Eidhammer.

ERM i Lier:

  • Pilotprosjektet foregår på psykiatrisk avdeling, sikkerhetsenheten, på Sykehuset Buskerud i Lier i samarbeid med Frans Fluttert.
  • Kompetansesenteret for sikkerhet, fengsels- og rettspsykiatri for helseregion Sørøst er prosjektansvarlig.
  • Psykiatrisk sykepleier Gunnar Eidhammer har det daglige ansvaret for arbeidet med prosjektet på sikkerhetsenheten.
  • Prosjektet startet i oktober 2008, som et behandlingsopplegg for 3 pasienter, og utvides våren 2009 til 6 pasienter.

Vi har pasienter som har vært her over lang tid, og vi blir fryktelig godt kjent med dem. Lars Erik, psykiatrisk sykepleier