- Fortsatt et etisk minefelt

Fagmiljøene ved Rikshospitalet er splittet, Aker sykehus mener de ikke er brukbare i praksis og klinisk etikkomite (KEK) ved Haukland universitetssykehus er innbyrdes uenige om veilederen.

Høring

Før sommeren sendte Helsedirektoratet ut et høringsutkast til en veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. Veilederen skal erstatte rundskrivet om vurderinger ved unnlatelse av å gi hjerte-/ lunge-redning, og handler om hvordan helsepersonell, pårørende og andre involverte skal forholde seg når det gjelder livsavsluttende behandling.

Vanskelig Kristina-sak

I den såkalte Kristina-saken, hvor det oppsto uenighet om hvorvidt den fire år gamle Kristina Hjartåker skulle få livsforlengende behandling eller ikke, ble det klart at det er behov for nasjonale føringer i slike saker. Faren ønsket ikke at datteren skulle kobles fra respiratoren, mens behandlingsteamet mente det var det eneste riktige – etisk og medisinsk. Saken endte med at fireåringen
ble koblet fra respirator.

Nå viser høringsrunden hvor vanskelig problemstillingen er.

Uetisk

Helsedirektoratet foreslår at pasienten må observeres i minst tolv måneder etter en traumatisk hjerneskade og tre til seks måneder etter en ikke-traumatisk hjerneskade, før man med stor grad av sannsynlighet kan anta at skaden er permanent. Dette er Aker universitetssykehus sterkt imot: «Vi vil sterkt advare mot å innføre ekstreme forsiktighetsregler som kan innebære at man
blir forpliktet til å holde personer kunstig i live når man med stor grad av sannsynlighet vil kunne konstatere at tilstanden er permanent og all behandling nytteløs. Vi vil da mene at det er uetisk å måtte vente i opp til et år eller seks måneder», skriver sykehuset i sitt høringssvar.

Aker mener videre at utkastet til veilederen er for vagt og uforpliktende til praktisk bruk.

Rikshospitalet delt

Barneavdelingen og Anestesi- og intensivklinikken ved Rikshospitalet har levert inn hver sine høringssvar – som er svært ulike i synet på veilederen.
Barneavdelingens tilbakemelding er udelt positiv, og den har ingen merknader til innholdet i veilederen.
Anestesi- og intensivklinikken har derimot sterke motforestillinger.

«Hensynet til kommunikasjon med pårørende har blitt gitt overvekt i forhold til pasientens behov for en verdig livsavslutning, og
viktigheten av legers medisinskfaglige vurderinger blir underkommunisert», skriver de sitt høringssvar.

«Ankeinstans»

Veilederen sier at man ved usikkerhet, uenighet eller tvil bør henvende seg til ekspertise utenfor behandlingsteamet. Dette er Anestesi- og intensivklinikken sterkt kritisk til, og mener at det annet enn ved sjeldne tilstander neppe vil bidra til større prognostisk sikkerhet å involvere utenforstående fagmiljøer.

«Formuleringen er et sterkt signal til omverdenen om at man ikke nødvendigvis skal ha tillit til behandlende leges vurderinger, og at det finnes en «ankeinstans», skriver de.

«Dette bidrar ikke til å bedre tilliten mellom leger, pasienter og pårørende, og vi tror derfor heller
ikke en veileder vil virke konfliktforebyggende, slik intensjonen synes å ha vært», mener Anestesiog intensivklinikken.

I høringssvaret understrekes det også at det vil være svært problematisk dersom Klinisk etikkomité velger å gi konkrete råd i konfliktfylte situasjoner.

«Det vil være svært vanskelig for klinikeren ikke å etterleve slike råd om han/hun er uenig, fordi man da vil kunne bidra til å
aggravere en konflikt. Det kan slik oppstå det paradoks at klinikeren står juridisk ansvarlig for en beslutning han/hun mener er uriktig. Den sekundære rollen til Klinisk etikkomité bør derfor understrekes ytterligere», skriver Anestesiog intensivklinikken i sitt svar til direktoratet.

KEK uenige

Klinisk etikkomité ved Haukeland universitetssykehus er innbyrdes uenige om innholdet i veilederen.
KEK-medlem Ole Frithjof Norheim mener veilederen gir pasienter og pårørende for liten grad av medbestemmelse, og for mye beslutningsmakt til leger og behandlingsteam. De øvrige KEKmedlemmene mener veilederen gir pasienter og pårørende nok innflytelse.

Les hele høringsdokumentet og
alle høringssvarene på www.shdir.no