– Tren på å håndtere ebolasmitte

Mens ebolasmitten sprer seg, lurer sykepleiere på om de utsetter seg for smittefare.

– Hvor trygge kan sykepleiere føle seg på jobb?

– Det er forståelig at mange er bekymret etter at helsepersonell i både USA og Spania har fått ebola. Men mye tyder på at smitten skyldes svikt i utøvelsen av rutinene, ikke i selve rutinene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Hvordan vet du det?

– Det har vi fått informasjon om. Amerikanske smittevernsmyndigheter mener at rutinene ikke er fulgt.

– Hva har sykepleierne gjort galt?

– Vi har ikke et eksakt svar. Men vi vet fra før at det er mest risikofylt når man tar av seg smittevernutstyret. Det er kjent fra Vest-Afrika.

Reiser til York for å trene

Direktøren i Helsedirektoratet har tankene både hjemme og ute for å stoppe ebolaepidemien.

På Ullevål sykehus behandles fortsatt helsearbeideren som ble smittet i Sierra Leone mens hun var på jobb for Leger Uten Grenser. Hun ble innlagt 7. oktober. Siste melding om henne er at det er tegn til bedring.

Samtidig appellerer direktøren i Helsedirektoratet til helsearbeidere om å melde seg til arbeid i Vest-Afrika. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med britiske helsemyndigheter.

220 har til nå meldt seg. Guldvog ønsker å få 50-60 avgårde til Sierra Leone. Men først, skal de til Storbritannias treningsanlegg i York for å forbedere seg.

Helsedirektoratet tar sikte på at de første helsearbeiderne reiser innen 24. oktober. Sykepleiere vil utgjøre en vesentlig del av helseteamene.

Her hjemme har Norsk Sykepleierforbund (NSF) fått henvendelser fra sykepleiere som lurer på hvordan de skal håndtere smitten. NSF-leder Eli Gunhild By råder sykepleierne til å lytte til helsemyndighetene.

– Unngå legevakten

Guldvog påpeker at det nå er svært viktig at miljøene i Norge øver på hvordan de skal håndtere ebola.

– I hele landet?

– Pasienter med ebola skal i utgangspunktet til Ullevål, eventuelt til andre regionsykehus som kan isolere pasienter med høyrisikosmitte. Vi tenker oss ikke at sykepleiere og leger i primærhelsetjenesten skal behandle direkte. Det viktige er å hindre kontakt mellom ubeskyttet personell og personer med ebolasmitte. Smittede skal ikke være i legevaktmottak, for eksempel.

Sentral rolle for 113

Guldvog mener at rutinene for å behandle ebolapasienter er gode.

– Nå jobber vi mer med hvordan vi kan unngå kontakt mellom ubeskyttet helsepersonell og pasienter.

Her vil 113 få en sentral rolle, sier han:

– Nødtelefonen skal bidra med råd og koordinere innsatsen hvis man mistenker ebolasmitte. Slik vil vi sikre at pasienter blir ivaretatt.

– Du venter flere ebolapasienter?

– Det er helt avhengig av utviklingen i Vest-Afrika. Hvis det skjer et globalt krafttak, kan vi få epidemien til å dø ut i løpet av måneder. Til nå har responsen vært mangelfull, og smitten fortsetter å spre seg. Men å få smittet helsepersonell tilbake til Norge representerer veldig liten risiko for befolkningen og helsepersonell.

– Inkubasjonstiden er tre uker, sies det?

– Fra to dager til tre uker. Noen blir syke veldig fort.

Beredskap på Ullevål – og i regionene

På nettsiden til infeksjonsmedisinsk isolatpost på Ullevål sykehus står det at isolatpost A, som åpnet i mars 2008, er den eneste infeksjonsmedisinske avdelingen i Norge som kan ta imot pasienter med høysmitte. Posten har 12 sengeplasser og 10 isolater. 

13. oktober sa foretakstillitsvalgt Merete Norheim Morken til sykepleien.no at « ti pasienter har vi ikke bemanning til å håndtere. Vi klarer ikke å behandle én pasient uten at sykepleierne må jobbe lange vakter og mye overtid.»

– Hvordan er beredskapen på Ullevål sykehus og ellers her hjemme hvis flere ebolapasienter kommer?

– Vi samarbeider med Oslo universitetssykehus (OUS) for å sikre god beredskap på Ullevål. Vi jobber også med de øvrige helseregionene. Først og fremst er det OUS som vil behandle ebolapasienter, men lokaler andre steder vil også være mer enn gode nok til behandling, sier Guldvog.

Gir ikke indviduelle råd

– Har du et budskap direkte til sykepleierne?

– Vi som land føler en forpliktelse. Hvis alle land reserverer seg, vil ikke ebolaepidemien gå over av seg selv. De utsatte landene har ikke infrastruktur til å håndtere epidemien. Norge har kapasitet til å bidra, så derfor bør vi gjøre det.

Men Guldvog er forsiktig med å gi råd til den enkelte helsearbeider:

– Noen kjenner: «Dette vil jeg være med på.» Jeg er glad vi har modige helsearbeidere som ser de vil mestre det, til tross for risikoen de utsetter seg for. I det store bildet er det helt nødvendig at helsearbeidere tenker sånn. Hvis ikke så blir det bare verre å håndtere. Og til slutt må de håndtere det likevel.

– Så derfor er det ikke vanskelig å appellere til dem?

– Folk er i ulike faser i livet, og vi har ulike egenskaper. Her trengs det personlige egenskaper, mennesker som klarer presset. Men følger de instruksene om smittevern, tror jeg risikoen for smitte er lav. Men vi kan ikke gi noen garantier.

– Ikke vær dumdristig

– Du er selv lege. Kunne du tenkt deg et slikt oppdrag?

– Dette har jeg tenkt gjennom. Nå tror jeg at jeg gjør mer nytte et annet sted. Dessuten har jeg nok ikke riktig kompetanse lenger. Men hadde dette skjedd da jeg var yngre, tror jeg det ville vært aktuelt.

– Og hva vil du si til sykepleierne?

– At helsepersonell må opptre så kunnskapsbasert som mulig, uten frykt. Tilstreb forsiktighet, ikke vær dumdristig. Vi skal klare dette – nasjonalt og globalt. Tren på å følge rutinene, ikke la frykten ta oss.

– Hvor viktig er det å skape ro blant helsepersonell og folk flest?

– En viktig oppgave nå er å gi god, realistisk informasjon. Men også håpefull.

– Det fins bestefallsscenarier og verstefalls?

– Vi må tenke i begge retninger. Vi i våre land har god infrastruktur og vil klare oss godt.

– Sykepleierne er ekstremt viktige

– Og til sykepleierne sier du?

– De er de som i størst grad møter de ebolasyke, nasjonalt og globalt. De er ekstremt viktige i kampen for å bekjempe denne epidemien. De gjør en utrolig innsats.

– Sover du godt om natten?

– Stort sett, men når det blåser som verst, spinner tankene også på fritiden og nettene.

Han føyer til:

– Vi skal kjenne på dette. Dette er mer krevende enn våre hverdagslige handlinger, sier Bjørn Guldvog.

Les hva Bjørn Guldvog selv skriver om ebola, muligheter og håp.