Ebola – fortsatt muligheter og håp

Det er lett å bli maktesløs i møte med en uforutsigbar og tilsynelatende uovervinnelig trussel. Ebola kan bli en slik trussel, men er det ennå ikke. Det er fortsatt mulig å håndtere situasjonen, men det blir vanskeligere uke for uke.

Jeg er glad for å se at kampen mot ebola-sykdommen nå står øverst på agendaen hos flere av verdens fremste ledere. Mange viser vilje til å satse kraftfullt, og det er helt nødvendig.

Frykten er også en fiende

Forrige uke rykket sykdommen nærmere oss. En ung kvinne som har bidratt for å redde liv i Vest-Afrika er selv smittet og syk. Jeg er svært glad for at hun får den beste omsorgen noe helsevesen kan tilby, og jeg har et sterkt håp om at hun skal bli frisk.

Bildene av ambulansen, isolasjonsteltet og de draktkledde pleierne virker skremmende på mange. Denne frykten må vi ta på alvor. Samtidig må vi forsøke å nå ut med nøktern og faktabasert informasjon. Det er også risiko for smitte i Europa og Norge selv om den per nå er liten.

Sykdommen kan stoppes

Vi må forberede oss på at kampen mot ebola vil stå høyt – trolig øverst – på agendaen i flere måneder fremover. Hvordan disse månedene vil se ut avhenger av den innsatsen vi klarer å mobilisere akkurat nå. Gjør vi ingen ting, kan i verste fall flere millioner mennesker dø av sykdommen, men om vi setter inn en massiv innsats, kan vi stoppe dette før epidemien kommer ut av kontroll og eksploderer. Sjelden har behovet for verdenssamfunnets evne og vilje til å handle resolutt vært større enn nå. Hvert eneste bidrag fra hver enkelt av de som reiser teller tungt i dette arbeidet.

Norsk-britisk innsats i Vest-Afrika

Ebola Vi i Helsedirektoratet jobber nå, på oppdrag fra Regjeringen, med å organisere den norske innsatsen i Vest-Afrika. Trolig vil vi gå inn i et samarbeid med Storbritannia i Sierra Leone. Vår interesse ble godt mottatt av britiske helsemyndigheter, og forrige uke var vi i møter i London og fikk detaljert kunnskap om den britiske innsatsen.

Vår felles målsetting er å stanse spredningen av epidemien og få den under kontroll, og gi god behandling til smittede slik at så mange som mulig overlever sykdommen.

700 senger til Sierra Leone

Storbritannia planlegger å etablere sju behandlingssentre med til sammen 700 senger i Sierra Leone. For å bemanne disse behandlingssentrene i en periode på seks til ni måneder, vil det være behov for nærmere 3500 mennesker. Det er stort behov for sykepleiere, men også laboratorieteknikere, leger og annet helsepersonell trengs sårt.

Vi har mottatt henvendelser fra mange norske helsearbeidere som ønsker å bidra. Jeg er svært glad for det store engasjementet og for at så mange ønsker å hjelpe. Helsearbeidere som reiser til Vest-Afrika for å jobbe for de ebola-rammede tar et viktig valg i sitt eget liv. Men det er et valg som kan få uendelig stor betydning for andre. De strekker seg langt for å hjelpe medmennesker i en svært vanskelig situasjon.

Må kjenne på risikoen

Helsearbeiderne vi sender ut må kunne jobbe under så trygge rammer som mulig. Det britiske initiativet vil etter alt å dømme være preget av høy sikkerhet og ekstrem orden. Dette er en av årsakene til at vi ønsker å gå inn i dette konkrete samarbeidet. Risiko for smitte kan likevel ikke elimineres fullstendig. Derfor må jeg være trygg på at de som reiser vet hvilken risiko de utsetter seg for, og at de kjenner på og vurderer denne.

Det er et intenst og vanskelig arbeid som venter de som reiser. Det kan være store både fysiske og psykiske påkjenninger og det kan skape engstelse og frykt hjemme hos familie og de man er glad i. Men innsatsen til hver enkelt vil hjelpe og redde mennesker som har få eller ingen andre muligheter til å få hjelp, og vår innsats kan bidra til å redde et enormt antall andre ved å forebygge videre smitte.

Jeg håper alle som går med tanker om å bidra til arbeidet i Vest-Afrika snakker med sine nærmeste om dette, og tar kontakt med Helsedirektoratet hvis de skal reise.

Bloggen er først publisert, og er gjengitt med tillatelse fra Dagens Medisin.