Sykepleiere beskriver at de knapt nok klarer dekke de fysiske behovene til beboerne og at både toalettbesøk, medisinutdeling, måltider og stell er noe de ofte må overlate til neste skift.

Ansatte sendes på kurs. Likevel tar de ikke i bruk ny kunnskap. Det er ikke noe rart når ledere ikke tenker fag og helhet.

Alvorlige uønskede hendelser er sjeldne. Men når det skjer, er det kritisk for de involverte – for både pasient, pårørende og helsepersonell. Hendelsene må følges opp, og når det avdekkes svikt i systemet, må det brukes til å heve kvaliteten.

Koordinatorene har ikke tid til å gjøre sine oppgaver, de har ikke klare forventninger til hva rollen faktisk innebærer, og de mangler kompetanse.

Hvert enkelt hoftebrudd anslås å koste samfunnet 500 000 kroner i tillegg til de lidelse som påføres den enkelte. Vi sykepleiere har muligheten til å redusere antallet fall blant eldre.

Samfunnet dyrker prestasjon og målbart resultat, og naturlig omsorg og indre balanse får stadig mindre plass.

Hvert år faller en stor andel eldre, og mange av dem pådrar seg alvorlige skader. Enkle tiltak kan gjøre hverdagen tryggere og bidra til at flere kan bo hjemme lenger.