Studien viser at ambulansepersonell i mange tilfeller ikke har hatt tilstrekkelig observasjonstid til å vurdere om det er nødvendig med medisinsk oppfølging av pasienten.

Sykdommen er potensielt livstruende, men usynlig og lite kjent. Dermed kan pasientene bli mistrodd og oversett, og de føler seg mindreverdige, sårbare og utrygge.

Helsepersonell kan lære av smerteteam når de har farmakologiske spørsmål og skal utarbeide handlingsplaner, og når de skal etablere åpne og tillitsfulle relasjoner til pasienten.

Nasjonale og flerregionale sykehus ser ut til å bruke prosedyerer oftere ved oppdekking av instrumentbord enn lokalsykehus og regionale sykehus. 

Studien viser at forholdet mellom studenter og praksisveiledere har betydning for hvordan studentene oppfatter eget læringsutbytte i praksis.

Hjelpeapparatet i samiske områder synes å ha særskilte utfordringer knyttet til tette og multiplekse relsjoner, tilstrekkelig kulturkompetanse og tilgjengelighet overfor de etterlatte.