Norges første mannlige jordmor: – Jeg måtte være flinkere enn damene for å bli godtatt

Jan og Kristi Bakke fattet begge interesse for jordmorfaget da de gikk på sykepleierutdanningen. Det var der de ble kjent med hverandre.

Etter utdanningen måtte de jobbe et år i praksis, så kom de begge inn på jordmorutdanningen i Bergen i 1976. Da hadde de giftet seg.

– Jeg hadde ingen tanker om at menn ikke kunne være jordmødre, ­sier Jan Bakke, som i dag er 75 år og fersk pensjonist.

Han forteller at han ble godt mottatt. Han var en ung mann som var trygg på seg selv.

– Dessuten hadde jeg min kone til å backe meg opp, sier han.

Men enkelte reaksjoner og rare episoder kunne forekomme.

– Det var enkelte av de eldre jordmødrene som nektet å stå i fødsel med en mannlig jordmor. Jeg fikk heller ikke lov til å undersøke kvinnene vaginalt i begynnelsen. Jeg måtte undersøke rektalt. Det var jo litt spesielt. Det er jo ikke den veien barnet kommer.

Måtte være flinkere enn damene

Paret flyttet tilbake til hjembyen Trondheim og begynte på fødeavdelingen på E.C. Dahls Stiftelse, som det den gang het.

– Jeg satt på en måte litt i glasshus. Jeg måtte være flinkere enn damene for å bli godtatt, og alt jeg gjorde, ble nøye vurdert.

Men fra de fødende fikk han aldri negative reaksjoner.

– Jeg har aldri opplevd at en fødekvinne har sagt nei takk til å ha meg med i fødsel. Når man kan faget og ellers ter seg på en god måte, går det som regel greit. Det gjaldt å ha god kjemi med både de fødende og fedrene, sier han.

– Pappaene syntes det var kjempestas å ha med en av sitt eget kjønn som også forsto hvordan de hadde det. 

Mange spørsmål

Det var på 1970-tallet og mye opp­stuss rundt politiske aktivister på venstresiden.

Jan Bakke fikk mange rare spørsmål fra journalistene: Var han jordmor av politiske grunner? Var han plassert der av AKP ml? Var han ellers spesielt interessert i «kvinnelige sysler» som håndarbeider, baking og blomsterstell? Var han homofil? 

– Ja, bare spør kona mi om det, ­svarte jeg da, ler han om det sistnevnte spørsmålet.

Kirsti kan dessuten opplyse at det ikke er mye baking og blomsterstell fra Jan sin side. Det er sport som er hovedinteressen. 

– Jeg syntes det var veldig rart, men skjønner jo at dette var såpass nytt at det ble spørsmål. Mine kvinnelige kolleger syntes det var bare artig at mannen min var jordmor, forteller hun.

Spørsmålene ble til mange oppslag i avisene. Jan og Kirsti Bakke viser Sykepleien utklippsboken med glimt fra livet deres. 

Flink til å sy

Det har skjedd mye utvikling i faget mens Kirsti og Jan Bakke har vært jordmødre.

– Vi hadde jo bare det gamle tre­stetoskopet på 70-tallet. Men så kom det første ultralydapparatet til E.C. Dahls Stiftelse, men det var så kornete at vi måtte nesten ha fri fantasi for å tolke bildene som dukket opp, sier Jan.

Han var også med på å ­innføre ­intrakutan sying når kvinnene måtte­­­ klippes. Og han brukte grepet som han senere har skjønt blir kalt «finske grepet» for å unngå rift.

– Det var noe som jeg praktiserte. Jeg var sterk i klypa fordi jeg spilte håndball, fortelle han.

Angående «sytråden» forteller Jan at han tok med seg noe av den fra jordmorskolen i Bergen der den var tatt i bruk. Han ville prøve den ut i den nye jobben i Trondheim.

– Tråden som blir brukt til intrakutan sying, var mye bedre for kvinnene. De slapp å sitte på gummiring i en uke etter fødselen på grunn av de ubehagelige stingene. De måtte jo også fjernes etter en stund. Med den nye tråden kunne de sitte normalt etter et par dager. Dette ga meg et godt rykte blant trondheimskvinnene som jordfaren som var så flink til å sy, humrer han.

Tok imot egne barn

Kirsti ble gravid, og Jan tok imot barnet. Også barn nummer to.

– Jeg ville gjerne ha Jan med. Jeg visste jo at han var flink og nøye. Og jeg ville ha den intrakutan-tråden som han hadde tatt i bruk. Dessuten kunne jeg lettere si fra til ham hvordan jeg ville ha det, forteller Kirsti.

Det var en ekstra jordmor med på fødslene, i tilfelle noe skulle oppstå.

– Jeg følte med veldig trygg, og da ble fødselen et godt minne, sier Kirsti.

Med barn ble det mer tungvint at begge hadde turnusarbeid.

– Etter en forferdelig ­opplevelse der et barn døde i krybbedød, ble jeg inspirert til å utdanne meg innen anestesi. Da ble det dagjobb og også undervisning, noe som gjorde hverdagen lettere for familien, forteller Jan Bakke.

Han fikk god bruk for de kombinerte anestesi- og jordmor­kunnskapene, særlig når det kom dårlige barn til verden.

– Jeg husker for eksempel en gang det kom et hastekeisersnitt og det ikke var jordmor til stede. Da praktiserte jeg ­begge funksjonene.

Senere, på 1990-tallet, ble han «fanget av det private», som han selv ­sier. Han var med på å ­starte Trondheim Medisinske senter og ­senere Trondheim Spesialistlegesenter, som nå er blitt til Volvat Stokkan. I det private har han hatt administrative ­stillinger frem til han gikk av med pensjon i fjor.

Kirsti tok i tillegg helsesøsterutdanning og jobbet senere i Trondheim kommune som kommunejordmor i 30 år med gravide rusmisbrukere, men er også nylig blitt pensjonist. 

– Et fantastisk yrke

De angrer ikke på yrkesvalget.

– Det er et fantastisk yrke der du får brukt deg selv på godt og vondt. Som jordmor har du ikke bare ett, men to liv du skal ivareta – moren og barnet. Og du har en familie du skal ivareta. Du må ta raske avgjørelser. Du må være dyktig i faget ditt og ha klinisk skjønn, ikke bare være opptatt av det tekniske rundt deg, sier Jan Bakke.

Og aller viktigst:

– Det aller viktigste oppi det hele er hvordan du selv er som menneske i det faget du utøver, sier han.