– Jeg vil sørge for at denne ordningen blir evaluert

Forrige uke kom Ukom med rapporten «Betalingsvansker er en pasientsikkerhetsrisiko». Kort oppsummert konkluderes det med at helsetjenestens gebyrer skaper en ekstra byrde for sårbare pasienter med dårlig betalingsevne.

Gebyrordning er ikke evaluert

Da regjeringen i sin tid innførte gebyrer for ikke å møte til time, var intensjonen at ordningen skulle evalueres for å se om gebyrene hadde ønsket effekt – nemlig at flere møtte til oppsatt time. En slik evaluering er ikke gjennomført.

Inngår ikke i frikortet

Statssekretær i helsedepartementet, Karl Kristian Bekeng, skriver i en e-post til Sykepleien at det er en utfordring at mange pasienter ikke møter til avtalt time.

– Dette medfører dårlig ressursutnyttelse og lengre ventetid for andre. Innenfor psykisk helsevern og rusbehandling er gebyret 375 kroner, altså det samme beløpet som egenandelen. Når det gjelder somatisk behandling er gebyret 1125 kroner, noe som utgjør tre ganger egenandelens størrelse, skriver Bekeng.

Dette gebyret inngår ikke i frikortgrunnlaget.

Gratis helsehjelp?

– Mener du helsetjenesten fremdeles er å regne som gratis når det kreves gebyrer og egenandeler for hver time? 

– Det har vært egenandel på poliklinisk helsehjelp siden 1980-årene, og det har de siste 20 årene vært etablert et gebyr for pasienter som ikke møter til avtalt time. Med dette i mente mener jeg likevel at helsehjelp i Norge er nærmest å regne som gratis, svarer Bekeng og legger til:

– Så er det samtidig slik at enkelte mennesker kan ha betalingsproblemer. Det er selvfølgelig viktig at økonomi ikke hindrer folk i å få helsehjelp.

Lover evaluering

Ordningen med «ikke møtt»-gebyrer skulle evalueres. Dette er altså ikke gjort.

– Vil helseministeren sørge for at det skjer? I tilfelle når?

 – Jeg vil sørge for at denne ordningen blir evaluert. Det er for tidlig å si når gjennomgangen vil foreligge, svarer Bekeng i en e-post.

Da Ukom la frem sin rapport i forrige uke, ble det sagt at det å ikke møte til time, kan være en del av sykdomsbildet til pasienter med psykiske lidelser.

– Mener helseministeren det da er riktig å kreve «ikke-møtt»-gebyr av disse pasientene? 

– Ukoms rapport viser at «ikke møtt»-gebyret kan være problematisk for enkelte, og det er noe av bakgrunnen for gjennomgangen vi nå vil gjøre, skriver Bekeng.

Lik praksis

Et annet tema som ble belyst i Ukoms rapport, var at sykehusene praktiserer ordningen med gebyrer ulikt. Ifølge Ukom kan det true prinsippet om likebehandling.

– Vil helseministeren gjøre noe for å sikre at praksis rundt gebyrer blir håndtert likt i spesialisthelsetjenesten? I tilfelle hvordan? 

– Det skal være likhet i praktiseringen av regelverk, men det vil være naturlig å avvente gjennomgangen før vi konkluderer med konkrete tiltak som sikrer dette, svare Bekeng i en e-post.

– Alle skal få den hjelpen de har behov for

– Er helseministeren enig i at dårlig betalingsevne hos pasienter kan true pasientsikkerheten? 

– Det skal ikke være slik at man ikke har råd til helsehjelp. Alle pasienter i Norge har rett til helsehjelp og vi jobber kontinuerlig for å legge til rette for at alle skal få den hjelpen de har behov for, svarer Bekeng.

– Inkasso er en uting 

NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Espen Gade Rolland, sier til Sykepleien at de tidligere har støttet fritak fra egenandeler innen psykisk helse og rus.

Rolland legger til at Ukoms rapport og historien om «Kristoffer» som tok sitt eget liv, på mange måter synliggjør utilstrekkeligheten i samhandlingen mellom somatisk og psykisk helsehjelp.

– Uavhengig av hva du sliter med, må det finnes varslingssystemer når det overstiger et gitt enkelt beløp, samlet beløp og liknende. Både i systemet og i møte med ansatte. Selv mener jeg inkasso i seg selv er en uting når det gjelder helsetjenester, sier Rolland.

– Selv om det skal brukes skjønn i de enkelte situasjoner slik at «ikke møtt»-gebyr kan frafalles i enkelte tilfeller, brukes nok dette i liten grad. Også her er det kjent at de ulike foretakene har ulik praksis, og ulik terskel for krav om egenandel. Jeg mener at ordningen er med på å forsterke sosial ulikhet i helse, sier Rolland.

Når det gjelder somatiske helsetjenester har han mindre kunnskap om hvordan ordningen fungerer.

– Men jeg antar at terskelen for å få fritak er betydelig høyere, sier han.

– Bør ringe noen varselklokker

Ukoms rapport er bygget opp rundt historien om «Kristoffer» og hvordan helsetjenesten istedenfor hjelpe, la sten til byrden.

– Moren spør seg hvordan den samme helsetjenesten som skulle hjelpe Kristoffer, også kunne bidra til at han sank dypere ned i fortvilelsen og til slutt mistet håpet om å klare å overleve. Det er det god grunn til, sier Rolland.

Han tror imidlertid ikke det var «vond vilje» som gjorde at gjelden til helsetjenesten ble til en så stor belastning.

– Samtidig bør det ringe noen varselklokker, både hos de som har ansvar for behandlingen som gis, det være seg fysisk eller psykisk oppfølging, og muligheter for å fange disse opp når livet står på spill. I Kristoffer sitt tilfelle var det godt dokumentert at økonomien var en faktor til gjentatte selvmordsforsøk, sier han.

Etiske dilemma

Rolland mener helsetjenesten burde kjent til hans skam og fortvilelse over ikke å ha penger og at dette var en kjent årsak til hans manglende livsglede.

– Hvordan kunne de da fortsette å sende ham brev med økonomiske krav på manglende oppmøte til time og manglende betaling av egenandel? spør han retorisk.

Rolland viser til at flere av sitatene i rapporten viser at de ansatte blir satt i etiske dilemmaer, og deres personlige verdier kan påvirke beslutningene.

– Lovverk, myndighetenes føringer om skjønnsutøvelse og etiske prinsipper kan komme i konflikt med hverandre. Eksempelvis kan prinsippene om likebehandling og rettferdighet stå mot hverandre når ansatte skal gjøre en skjønnsvurdering. På den ene siden vet de at gebyret kan forverre den økonomiske situasjonen for pasienten, mens på den andre siden må de følge retningslinjene om å ta gebyr når pasienten ikke møter, sier han.

Rolland mener det igjen kan føre til at lojalitet til føringene om å bidra til bedre kapasitetsutnyttelse, kommer i konflikt med etiske prinsipp om å ikke påføre større byrde til enkeltpasienter.

– Psykisk syke har ofte økonomiske problemer

– Er høye egenandeler og dårlig betalingsevne en problemstilling sykepleierne tenker over i møte med pasienter som sliter psykisk?

– Ja, absolutt og spesielt de såkalte «ikke møtt»-gebyrene. Mennesker som sliter med psykiske problemer eller rusproblemer, kan også ofte ha økonomiske problemer, sier Rolland.

Han mener dette forsterkes ved slike ordninger.

– Er innholdet i Ukoms rapport bekymringsfull? 

– Ja, absolutt, sier Rolland og utdyper:

– Den viser dårlig samhandling i tjenestene, både på tvers av ulike tjenester, men også mellom tjenester i spesialisthelsetjenesten. Når Kristoffer hadde behov for oppfølging av både fysiske og psykiske plager, viser rapporten utfordringer med segregerte tjenester som samhandler for dårlig. Det å ikke møte til avtalt time for mennesker med psykiske problemer kan handle om så mangt, og kan også være en del av utfordringsbildet for den enkelte – det blir derfor helt feil å straffe dette, mener han.

– Ikke overrasket

At ordningen med ikke-møtt gebyrer ikke er evaluert, har Rolland følgende kommentar til:

– Det er ikke overraskende at det innføres svakt kunnskapsbaserte ordninger i tjenestene som så ikke følges opp. Evaluering må på plass, med mulighet for tilhørende tilpasninger og justeringer.

– Har du en oppfordring til helseministeren?

– Jeg ønsker en evaluering av ordningen, inkludert ulike tjenester. Jeg ønsker at helseministeren øyeblikkelig fjerne inkassokrav for helsetjenester som skaper sosial ulikhet. Jeg oppfordrer helseministeren til å innføre fritak fra egenandeler innen psykisk helse og rus, samt mulighet for å vurdere tilsvarende innen somatikk, oppsummerer Rolland.