Egenandelsordningen hindrer noen pasienter i å oppsøke og å få nødvendig helsehjelp

«Kristoffer» var en ung mann som valgte å ta sitt eget liv.

En av årsakene var dårlig betalingsevne og mange inkassokrav. En stor del av kravene kom fra helsetjenesten som skulle hjelpe Kristoffer med både fysiske og psykiske helseplager.

– Hvordan er det mulig?

Moren til Kristoffer sendte bekymringsmelding til Undersøkelseskommisjonen for helsetjenesten (Ukom), hvor hun blant annet stilte spørsmål ved hvordan det kunne være mulig at den samme tjenesten som skulle hjelpe sønnen hennes med diabetes, depresjon og selvmordstanker, selv bidro til at han fikk det verre.

Kristoffers historie er bakgrunnen til at Ukom bestemte å se nærmere på om helsehjelpen til pasienter med betalingsvansker truer pasientsikkerheten. I dag la Ukom frem sin rapport, og svaret på spørsmålet er bekreftende.

Fant en stor boks med inkassokrav

Blant ubetalte regninger, purringer, inkassovarsler og rettslige fordringer som Kristoffer hadde lagt i en stor boks var gebyrer for timer han ikke hadde møtt opp til på sykehuset. En del av disse regningene hadde gått til inkasso. Moren fant denne boksen etter at sønnen døde.

Kristoffer hadde flere selvmordsforsøk bak seg.

– Vi gikk igjennom Kristoffers pasientjournaler og fant at hans skam og skyld rundt dårlig økonomi og ubetalte regninger var nevnt ni ganger, fortalte seniorrådgiver i Ukom, Anette Bakking Frøyland, da hun la frem rapporten.

Selv om Kristoffer tok opp dette, fikk han ikke hjelp til å håndtere økonomien, eller gebyrfritak.

400 000 gebyrer 

Ukom har hentet inn tall som viser at de norske helseforetakene registrerte totalt 400 000 timer som «ikke-møtt» i 2019.

– I tillegg viste tallene at halvparten av disse gebyrene, ble sendt til pasienter som hadde fått tilsendt mer enn ett «ikke-møtt» gebyr, sa Frøyland.

Ukom ville derfor finne ut om helseforetakenes praksis med å kreve gebyr når pasienter ikke møter til oppsatt time, kan gå ut over pasientsikkerheten for pasienter med betalingsvansker.

Sanksjonen for å ikke møte er per i dag 1125 kroner i somatikken, og 375 kroner for behandling innen rus og psykiatri.

– Gebyret må betales selv om man har frikort og kan fort hope seg opp og gå til inkasso hvis man har dårlig økonomi, sa Frøyland.

Det er også en utfordring at ingen av helseforetakene som Ukom var i kontakt med, hadde et ordnet samarbeid med NAV slik at pasienter som har dårlig betalingsevne, kan få hjelp.

– Det er en sammenheng

Ukom skriver i sin rapport at det er en sammenheng mellom betalingsvansker, uhåndterbar gjeld og helse.

– Dette bør få mer oppmerksomhet slik at helsetjenesten fanger opp at pasienter trenger hjelp til å håndtere økonomien, sa Frøyland.

Et annet funn i Ukoms rapport, er at egenandelsordningen hindrer noen pasienter i å oppsøke og å få nødvendig helsehjelp.

– Etter årsskiftet er det mange pasienter som ikke har råd til helsehjelp og det er behov for at lovverket gir åpning for at de som er fattige automatisk får frikort, sa Frøyland. 

Det er heller ingen definert måte for hvordan «ikke møtt»-gebyrene praktiseres. Det gjelder ifølge Ukom både innad i hvert sykehus og mellom de ulike sykehusene.

– Det utfordrer prinsippet om likebehandling, sa Frøyland.

Ordningen er ikke evaluert

At pasienter ikke møter til avtalt time, er en utfordring for helsetjenesten. Det er bakgrunnen for at gebyret ble innført i sin tid.

– Det ble da sagt at ordningen skulle evalueres. Det er ikke gjort, sa Frøyland og legger til:

– Vi vet derfor ikke om gebyret fører til ønsket økt oppmøte, eller om det kan være andre tiltak som har større effekt.

Ukom konkluderer med at sviktende økonomi og skam knyttet til det, står i veien for god helsehjelp.

– Det utgjør en forverringsrisiko for kronisk syke med dårlig betalingsevne, skriver Ukom i sin rapport.

Ukom mener rapporten er relevant for alle i helse- og omsorgstjenestene, politikere, Nav, helsemyndighetene og for utdanningene. 

– Vanskelig å fange opp pasienter med betalingsvansker

– Det er mye skam knyttet til å ha dårlig økonomi og ikke klare å betale for seg. Det er en viktig verdi i samfunnet å kunne betale sin gjeld, sier direktør Pål Iden i en pressemelding.

Dårlig økonomi underkommuniseres av pasientene og blir heller ikke etterspurt av behandlerne i helsetjenesten.

– Dermed fanger vi vanskelig opp pasientene med betalingsvansker, og de risikerer å få mangelfull helsehjelp, sier Iden.

Han mener rapporten og undersøkelsen Ukom har gjort, viser at det er viktig å ta opp økonomiske forhold med pasienter og bruke skjønn i utsendelse av «ikke møtt»-gebyr.

– Dagens praktisering kan være en fare for pasientsikkerheten og bidra til å øke sosiale- og økonomiske forskjeller, sier Iden.