fbpx Tryggere interiør på psykiatriske institusjoner: – Små tiltak kan redde liv Hopp til hovedinnhold

Tryggere interiør på psykiatriske institusjoner: – Små tiltak kan redde liv

Pål Iden i Ukom

– Nei, alle selvmord kan ikke forebygges, men vi kan gjøre langt mer enn vi gjør i dag, sier Ukom-direktør Pål Iden.

– Å snakke om selvmord er alltid vanskelig. Spesielt farlig er det å snakke om utførelse. Men hvis vi skal forebygge selvmord i psykiatriske institusjoner, er vi nødt til å være konkrete, sier Ukoms direktør Pål Iden.

– En liten bit i et større bilde

4. mai la Ukom frem to rapporter om helsebygg i psykisk helsevern. Den ene handler om trygge pasientrom og hvordan man kan identifisere og trygge såkalte «festepunkter» på pasientrom. (se faktaboks)

– I tidsperioden fra august 2019 til august 2020 fikk vi inn 10 meldinger om selvmord eller alvorlige selvmordsforsøk på psykiatriske institusjoner hvor pasienten hadde brukt et festepunkt på pasientrommet, sier Iden og legger til:

– Bare så langt i år har vi fått 14 meldinger om selvmord eller alvorlige selvmordsforsøk på institusjon.

Ukom har gått igjennom alle disse sakene. For å kunne gjøre noe med dette, mener Iden det er viktig å snakke om det. Han sier at små tiltak kan redde liv.

– Våre undersøkelser viser at ved å identifisere festepunkter, og bytte dem ut med andre løsninger, så kan mye være gjort. Selvmord er et komplekst bilde, men denne rapporten er et bidrag til en liten bit av det store bildet, sier Iden.

Til dem som mener at alt ikke kan forebygges, har han dette å si:

– Nei, alle selvmord kan ikke forebygges, men vi kan gjøre langt mer enn vi gjør i dag.

Les også: Pål Iden: Lite tilrettelagte lokaler for skjerming kan forverre pasienters tilstand

Innrømmer ikke alltid selvmordstanker

På pressekonferansen fortalte Iden at Ukom har snakket med en av pasientene som overlevde selvmordsforsøket.

– Det er ofte slik at pasienter ikke nødvendigvis ønsker å være innlagt. Derfor kan det være vanskelig å kartlegge selvmordsrisiko. Pasientene vet ofte at dersom de innrømmer at de har selvmordstanker, så vil de bli utsatt for det de opplever som restriksjoner, sier Iden og refererer til pasienten de snakket med:

«Jeg var suicidal ved innleggelsen. Det er vanskelig for legen å vurdere om noen er suicidale. Etter å ha vært i psykiatrien mange ganger kjenner jeg jo spørsmålene og vet hva jeg skal svare. Altså for å slippe å være innlagt.»

Pasienten ble vurdert til å ha lav selvmordsrisiko, og ble derfor ikke fratatt beltet som han senere benyttet til selvmordsforsøket på eget rom. Helsepersonell fant ham og klarte å redde livet. Pasienten sier til Ukom at han er glad for det, og at det var en impulshandling.

Bare halvparten av de ti ble vurdert som høy risiko

Av de sakene Ukom har undersøkt, var det bare halvparten av pasientene som ble vurdert til å ha høy risiko for selvmord.

– Det viser at det kan være vanskelig å vurdere. Det betyr også at det legges mye ansvar på vurderingene helsepersonell har gjort. Dersom vi kan gjøre pasientrommene tryggere og fjerne potensielle festepunkter, så trygger vi alle pasientene, ikke bare de som vurderes som suicidale, sier Iden.

I rapporten poengteres det også at trygge løsninger ikke trenger å være kostbare løsninger, man må bare vite om dem.

Fakta
Festepunkt

I Ukoms rapport brukes begrepet festepunkt om interiørdetaljer som pasienter kan bruke til å begå selvmord ved strangulering (hengning eller kvelning). I internasjonal litteratur kalles festepunktene for «ligature points». Jo høyere opp på veggen punktet er, desto større er risikoen for selvmord. Festepunkter helt ned til gulvnivå har likevel også blitt rapportert.

Vil ha konkrete anbefalinger

Ukom har snakket med flere kontaktpersoner ved institusjonene om hvordan man kan få fjernet festepunkter og erstatte dem med andre løsninger. Det er særlig utfordrende å sikre baderom og sengerom.

I rapporten refereres følgende uttalelse:

«Hvis man skal få gjennom noe, så må det komme konkrete anbefalinger. En anbefaling bør så langt som mulig fortelle hvordan det skal være. Man har ikke tid til å forske på hvilke dørhåndtak som er de beste knyttet til forebygging av stranguleringsforsøk. Hvis noen andre har funnet ut av det, er det flott hvis denne informasjonen kan deles. Konkrete anbefalinger er de som treffer best.»

I tillegg har Ukom kontaktet helsepersonell ved seks utvalgte institusjoner som er bygd i de siste årene eller som er i byggefasen. Ukom ba om bilder av de gode løsningene på for eksempel knagger, skap, baderom og dørhåndtak. Under kan du se noen av løsningene Ukom gjengir i rapporten.

Levanger sykehus
Sykehuset Levanger

Ukoms anbefalinger: Institusjoner og Sykehusbygg

Ukom anbefaler at ledelsen ved alle institusjoner i det psykiske helsevernet gjennomgår pasientrommene sine for å avdekke mulige risikofylte festepunkter.

Iden mener dette bør skje årlig og alltid når lokaler blir endret, oppusset eller ombygd. Ledere bør sørge for at antiligatur-løsninger er i bruk i alle eksisterende pasientrom.

Ukom peker også på at det kommer stadig nye og bedre antiligatur-løsninger.

«Det er vanskelig for helseforetakene å følge med på hva som til enhver tid er beste praksis. Sykehusbygg HF øker kontinuerlig sin kompetanse på dette feltet og kan gi gode råd til helseforetakene,» skriver Ukom i sin anbefaling.

Ifølge Ukom bør Sykehusbygg HF forsterke og tydeliggjøre sin rolle som kunnskapskilde for antiligatur-løsninger og trygge pasientrom. Institusjoner i det psykiske helsevernet bør søke råd hos Sykehusbygg HF om valg av tryggere løsninger som har verdig design.

Ukoms anbefaling: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) får gjennom «Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling» viktige data om omstendighetene rundt selvmord.

«Festepunkter som er brukt i alvorlige hendelser på institusjoner, blir registrert som 'intramurale ligaturpunkter'. Sykehusbygg HF trenger informasjon om dette i sitt arbeid som kunnskapskilde for helseforetakene», skriver Ukom.

Derfor anbefaler de at NSSF årlig lager en sammenstilling av anonymiserte data om intramurale ligaturpunkter og sender denne til Sykehusbygg HF.

Ukoms anbefaling: Statens helsetilsyn

Ifølge Ukoms undersøkelse har tidligere tilsynsrapporter etter selvmord i institusjoner i liten grad omtalt risiko knyttet til bygningstekniske løsninger.

«Tilsynsmyndighetene bør omtale bygningstekniske forhold ved tilsyn etter hendelser hvor pasienten brukte et festepunkt,» skriver Ukom og anbefaler at Statens helsetilsyn og statsforvalterne, ved tilsyn etter hendelser, også vurderer institusjonenes praksis for å forebygge risikofylte festepunkter.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse