Svenske ambulansesykepleiere rapporterer om trafikkulykker og rusmidler

I midten av oktober kom en forskningsrapport der 67 ambulansesykepleiere i Sverige hadde svart på en elektronisk spørreundersøkelse: «Ambulanskörning i praktiken: Ambulanssjuksköterskors erfarenheter av utryckningskörning, skador och förebyggande arbete».
Studien er utført av Jörgen Lundälv, dosent i trafikkmedisin ved Umeå universitet.

– Overrasket og sjokkert

– Jeg er veldig overrasket og sjokkert over alkohol- og rusmiddelforekomsten innen ambulansetjenesten, sier Jörgen Lundälv og fortsetter:

– Det er kjent at arbeidsmiljøet har mangler, og fremfor alt at det er en utsatthet i ambulansetjenesten. I studien forteller hver tredje ambulansesykepleier at de kjenner en kollega i ambulansevirksomheten som har problemer med alkohol eller andre rusmidler. Jeg mener det er ødeleggende for trafikksikkerheten og arbeidsmiljø, men også for pasientsikkerheten.

Lundälv etterlyser at disse spørsmålene diskuteres offentlig på en ny måte i Sverige.

– Norge har kommet langt på området

– Mistenker du at det samme som du viser i rapporten kan gjelde i Norge også?

– Ambulansesikkerhet og ulykker med ambulansekjøretøy er noe som berører alle og finnes i flere land. Men jeg vet at Norge har kommet veldig langt på området. Dere har i flere år hatt en nasjonal havarigruppe som har undersøkt disse ulykkene nøye (denne gruppen ble nedlagt i 2015 red.anm.).

– Norge har også lenge hatt et kompetansebevis for den som skal kjøre utrykningskjøretøy, noe en majoritet av ambulansesykepleierne i undersøkelsen også ønsker i Sverige, sier Lundälv.

Kompetansebevis må fornyes hvert femte år

Et slikt bevis har Steinar Olsen akkurat fornyet i sertifikatet sitt. Foruten å være ambulansearbeider og sykepleier, er han også avdelingsleder for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.

– Kompetansebeviset er lovpålagt i Norge for førere av utrykningskjøretøy og må fornyes hvert femte år. De som har dette merket i førerkortet skal ha gjennomgått opplæring og avlagt prøve for veimyndighetene i Norge, opplyser han.

Merket er en tallkode som står stemplet i førerkortet: 160.

Kjenner ikke igjen alkohol- og rusproblem

– Tror du Norge har samme høye forekomst av alkohol- og rusbruk blant ambulansepersonell som det som kommer frem i den svenske studien?

– Dette er ikke et tema jeg kjenner igjen fra de norske fagmiljøene. Og spørsmålet om alkolås er jeg ikke kjent med som en problemstilling som er løftet i Norge, sier Olsen.

Det samme sier Bjørn Julbø, fagrådgiver ved fellesfunksjonen for ambulansetjenesten i Midt-Norge ved St. Olavs hospital.

– Jeg har lest den svenske studien og ble overrasket da jeg så at Sverige ikke har krav om kompetansebevis for utrykningskjøretøy, legger han til.

Ambulanseulykker i Norge

– Hvor ofte er ambulanser involvert i trafikkulykker i Norge?

Vi spør Steinar Olsen i Helsedirektoratet.

– Antall ulykker som involverer utrykningskjøretøy, herunder ambulanser, er lavt. Men sett i forhold til antall kilometer og antall enheter, så er det høyere risiko for at en ulykke skjer når man kjører utrykning, enn ved vanlig kjøring.

Olsen henviser til Vegdirektoratet for tall på slike ulykker for de siste årene.

De sender henvendelsen videre til Transport og samfunn i Statens vegvesen. Der får vi vite at de registrerer kun ulykker hvor det er skadde eller drepte involvert.

I de 30 årene mellom 1990 og 2020 har ambulanseulykker ført til tre drepte, 17 hardt skadde og 166 lettere skadde.

Positiv utvikling frem til 2015

– Men disse tallene sier ingenting om antall ambulanseulykker eller hvor de skadde eller drepte befant seg. I flere tilfeller mistenker jeg at dette var i møtende biler eller i andre biler som var involvert, og at det dermed ikke har noe med sikkerheten i ambulansen å gjøre, sier Geir Engely.

Han var med i den nasjonale havarigruppen som var underlagt Statens vegvesen og som ble lagt ned i 2015. De analyserte ambulanseulykker for å kunne forebygge fremtidige ulykker.

Tall fra denne gruppen viste at det var en positiv utvikling frem til 2015. I perioden fra 2000–2006 var det 47 ulykker med personskade med ambulanse, mens tilsvarende for perioden mellom 2009–2015 var ti ulykker.

– Ifølge en analyse jeg gjorde på tall fra Statistisk sentralbyrå i 2017, var det tre ganger så høy risiko for at det skjedde en ulykke med en ambulanse sammenliknet med annen trafikk, sier Engely.

I lærebøkene står det at det er inntil åtte ganger så høy risiko.

– Men det er gamle tall fra 1983 til 1986, opplyser Engely.