– Samiske pasienter kan kontakte meg hvis de ønsker bistand

Siden oktober har Ida Therese Storslett (24) jobbet i det nye prosjektet samisk helseteam, hvor hun er kontaktperson for samiske pasienter og pårørende på St. Olavs hospital.

Hun er den eneste i samisk helseteam ved sykehuset. Kollegene hennes er på Røros, for dette er et samhandlingsprosjekt mellom Røros kommune, St. Olavs hospital og Sørsamisk helsenettverk. I første omgang i ett år.

– Vi møtes digitalt hver torsdag og tar opp ting vi trenger å diskutere, sier Storslett.

Prosjektet skal bidra til å skape likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen, og målet er at det skal være med på å utvikle en nasjonal modell for helsetjenester til den samiske befolkningen, skriver St. Olavs hospital på sine nettsider.

Lavterskeltilbud

– Hovedoppgaven er å ta meg av samiske pasienter og pårørende, men jeg håper også at jeg etter hvert kan bidra til å øke kompetansen blant helsepersonell i vårt område, sier Storslett.

Hun kan for eksempel følge pasienter til polikliniske timer og være med på legevisitter ved inneliggende pasienter.

– Det skal være lav terskel for å ta kontakt med meg, og du trenger ikke en medisinsk grunn for å ta kontakt. Du trenger ikke engang ha time ved St. Olavs hospital. Det holder at du skal få en helsetjeneste i Trondheim og ønsker at jeg skal være med, sier hun.

Til vanlig har Storslett en 75-prosentstilling på sengeposten ved Avdeling for blodsykdommer. Men i prosjektet bemanner hun telefonen til Samisk helseteam hver dag fra klokken 08.00 til 16.00. Den tiden som går med til det, er beregnet til 20 prosent.

Skal være ressursperson for kolleger

– Og hvordan skal du øke dine kollegers kompetanse?

– Sykepleiere har jo selv et ansvar for å øke sin kompetanse, så de kan kontakte meg ved behov. Jeg skal være en ressursperson i så måte. Det kan jo være snakk om at noen har dukket opp, en kulturkrasj, for eksempel.

Ellers har Storslett et ønske om å bidra på ulike avdelingers fagdager. Hun mener det er stort behov for helsetjenester tilpasset urfolk.

– Det trengs kompetanse på både levesett, språk og kultur blant helsepersonell, men det kan være vanskelig å vite hvor man skal gå for å tilegne seg den kompetansen, sier sykepleieren.

– Har du noen gode tips til hvor man kan gå?

– Hvis det er snakk om eldre samiske personer, har aldring og helse.no gode nettsider. De har blant annet et temahefte om helse- og omsorgstjenester til samiske eldre.

– Og for de yngre?

– Det er viktig å sørge for at man har en viss kulturell kompetanse i bunnen, og så må man prøve å finne pasientens individuelle behov. Hovedfokuset må alltid være å se det hele mennesket. Det kan nok være flere likheter enn ulikheter mellom den norske og samiske yngre pasienten. Her vil jeg anbefale helsepersonell å følge med på forskning.

Skal ikke være tolk

Ida Therese Storslett er selv nordsamisk og bodde i Kautokeino til hun var 13 år, og i Nordreisa etter det.

– Snakker du sørsamisk, også?

– Noen ord, men jeg snakker det ikke flytende.

– Hva hvis du får en nordsamisk pasient som ønsker tolk?

– I arbeidsbeskrivelsen min står det ingenting om tolk. Men oppstår det en situasjon, så stiller jeg selvfølgelig opp med kunnskapen som trengs. I utgangspunktet har St. Olavs egne retningslinjer og prosedyrer for bruk av tolk, som skal benyttes der det er behov.

– Har du rutine for å spørre om de ønsker tolk dersom de har samisk morsmål?

– Det kommer helt an på pasienten og hvordan samtalen går. Den sørsamiske befolkningen behersker norsk eller svensk i like stor grad som den norske befolkningen.

Lite kjent tilbud

Storslett ønsker å ha en telefonsamtale med alle pasientene før de møtes.

– Jeg vil klargjøre hva de ønsker fra meg. Skal jeg steppe inn, eller skal jeg holde meg mer i bakgrunnen?

–​ Hvor mange pasienter har du fulgt foreløpig?

– Et par inneliggende pasienter har jeg fulgt opp. Da har jeg fungert som støtte. Det er først nå etter jul at tilbudet har blitt kjent.

Storslett har erfart at legene kan snakke litt over hodet på pasientene når de bruker medisinsk fagterminologi.

– Jeg har opplevd at pasienter da ikke har forstått konteksten. Jeg bruker å stille noen kontrollspørsmål. Jeg forsikrer meg om at de i hvert fall vet diagnosen før de reiser hjem. I tillegg kan jeg gi dem brosjyren om samisk helseteam, med beskjed om at de kan ringe hvis de lurer på noe mer.

Bacheloroppgave om god kommunikasjon

Storslett skrev bacheloroppgave om kulturkompetanse og kommunikasjon med den samiske pasienten. Det klassiske eksemplet der det kan gå feil, er om pasienten med hjerneskade eller demens plutselig begynner å snakke morsmålet sitt.

– Hvis ikke helsepersonellet skjønner at vedkommende snakker samisk, kan man tro at vedkommende er forvirret, og pasienten kan bli misforstått og få feilbehandling, sier hun.

Storslett minner om at også forståelse av livsstilen må tas med i betraktningen for å få en god kommunikasjon. For eksempel de vanlige spørsmålene helsepersonell må stille om pasienten er fysisk aktiv til daglig, når pasientens helse skal kartlegges.

– Oppfølgingsspørsmålet kan da være: «trener du?». En reindriftsutøver vil nok ikke si at han trener, men personen lever likevel et veldig fysisk aktivt liv. Det er noe med kulturforståelsen her som vi gjerne ønsker å øke kunnskapen om blant helsepersonell, sier hun.

Samisk helseteam – Prosjektets innhold

Samisk helseteam er en gruppe helsepersonell med spesialkompetanse på samisk språk og kultur. De er ansatt i sine respektive jobber i kommuner/helseforetak, men har et spesielt ansvar for å ivareta samiske pasienters rettigheter og behov.

Samisk helseteam har ansatte i Røros kommune, SANKS og St. Olavs hospital. Teamet skal skape både kliniske tjenester, bidra til informasjonsformidling til kommuner og helseforetak, samt etablere kontakt med kommuner og reinbeitedistrikter.

Modellen til prosjektet er inspirert av Southcentral Foundation, fra Alaska. Kort fortalt handler det om at urfolk yter helsehjelp til urfolk med samme kulturbakgrunn.

– Dette er bare et årsprosjekt. Hva skal til for at det skal bli et permanent tilbud?

– Det er en forskningsdel tilknyttet prosjektet også, som vil evaluere det, blant annet gjennom en brukergruppe som intervjues hver tredje måned. Hvis tilbudet blir tatt imot, og folk sier at det trengs, håper jeg at dette kan bli et fast tilbud til de samiske pasientene i regionen, sier Storslett.