– Vi løser ikke utfordringer om rekruttering i dette oppgjøret

Unios inntektspolitiske uttalelse ble vedtatt av Unios styre 25. august. Den er førende for årets lønnsoppgjør, som pågår nå.

Les hele uttalelsen her.

– Lønnstakere med høyere utdanning i offentlig sektor henger fortsatt etter. Derfor er fordelingen i lønnsoppgjøret viktig, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

– Det står særlig om rekrutteringsutfordringer. Innholdet i uttalelsen kan brukes som argument både for høyere lønnsnivå og bedre lønnsutvikling. Samtidig er rekruttering et arbeidsgiveransvar.

Koronapandemien som bakteppe

Slik beskrives dagens tilstand i Unios uttalelse:

«Koronapandemien går som et spøkelse gjennom verden. Helsevesenet presses til sitt ytterste. Arbeidsplasser har blitt stengt, og mange vil ikke få tilbake sin gamle jobb. Norge er rammet av et fall i oljeprisene som vil påvirke investeringer og sysselsetting.»

Her er Unios prioriteringer i inntektspolitikken:

• Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig
• Unio krever at rammene for årets hovedoppgjør gir klar reallønnsvekst
• Unio krever at klima- og bærekraftsmålene tas inn i trepartsarbeidet
• Unio krever at det iverksettes et partssamarbeid for forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljø med mål om reell mulighet for lengre yrkesliv
• Unio krever at omstillinger og omorganiseringer initiert av myndighetene ikke skal finansieres av rammen i tariffoppgjøret
• Det legges til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon
• Der forholdene tilsier det, bør prosenttillegg prioriteres. Flere lønns- og systemmessige virkemidler må vurderes i de enkelte tariffområder
• Unio krever at det gis fullt skattefradrag for fagforeningskontingent

Når Unios ulike forhandlingsutvalg etter hvert leverer sine krav, er det med disse prioriteringene som bakgrunn.

Mer lønn for ansvar for risiko

Lied trekker særlig frem at «utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig».

– Vi krever også klar reallønnsvekst, sier hun.

Les også:Lønnsoppgjøret: «1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleier­mangelen»

– 1,7 prosent, som ble resultatet i industrien, er ikke så mye når prisveksten er 1,4 prosent?

– Frontfaget er normgivende. Det betyr ikke at ikke enkelte skal kunne få mer enn andre. Rammen er verken et gulv eller et tak, sier Lied.

– Sykepleierne har sannsynligvis store forventninger etter sin koronainnsats. Hva vil du si til dem?

– Jeg forstår det, og forventningene er legitime. Samtidig er dette et krevende år for norsk økonomi. Vi må se på hovedoppgjøret ut fra det, men også tenke videre fremover. Uansett løser vi ikke utfordringer som for eksempel gjelder rekruttering, både av sykepleiere og lærere, i dette oppgjøret.

– Kan være ekstraordinære avlønninger for belastninger og kveldstillegg

– Kravene om kroner og øre, og andre elementer som kan være viktige, er under utarbeidelse i de ulike forhandlingsutvalgene, sier Unio-lederen.

– Hva kan «andre elementer» være?

– Sånt som ekstraordinære avlønninger for belastninger. Kveldstillegg. Men jeg vil ikke peke på noe spesielt. Kanskje kan vi få til noe annet enn direkte lønnen, sier Lied.

Unio-lederen kaller dette lønnsoppgjøret ekstraordinært og krevende. På grunn av koronapandemien ble det utsatt i flere måneder.

– Vi er en bit av trepartssamarbeidet, da må vi ha en inntektspolitikk, sier Lied.

De tre partene er altså regjeringen, arbeidsgiverhovedorganisasjonene og arbeidstakerhovedorganisasjonene.

Unio er Norsk Sykepleierforbunds (NSF) hovedorganisasjon, mens for eksempel Fagforbundet har LO som hovedorganisasjon.

NSF-lederen: – Det foregår verdiskaping på høyt nivå i offentlig sektor

– Det er spesielt viktig å få frem at det ikke er noen motsetning mellom privat og offentlig sektor. Det har vi særlig sett i koronatiden, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Hva innebærer det for sykepleierne?

– Ikke bare for dem, men for Unios grupper, som er del av offentlig sektor, er det viktig å rokke ved ideen om at verdiskapningen bare skjer i privat sektor. Denne tiden har vist at vi ikke kan ha et sunt og godt næringsliv uten offentlig sektor, sier Larsen.

– Det har blitt hevdet i årevis at verdiskaping kun skjer i privat sektor. Men det foregår verdiskaping på høyt nivå i offentlig sektor.

– Vi ser på hva som er viktig for samfunnet i årene fremover

– Hva med disse kronene og ørene som sykepleierne venter på?

– Det står ikke noe om dette i denne uttalelsen. Men vi peker på at norsk økonomi vil komme raskere tilbake til normalen enn det som forespeilet ble i vår, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Både Unio-leder Lied og NSF-leder Larsen understreker at det er viktig at årets hovedoppgjør skal gjennomføres på ordinær måte.

Larsen minner om:

– Selv om frontfaget gir retning for lønnsoppgjøret også for oss, så er det mulig å prioritere enkelte grupper.

– De ulike yrkesgruppene i Unio kjemper vel også seg imellom om å få mest?

– Dette er en del av det vi forhandler om internt i Unio. Ikke minst ser vi på hva som er viktig for samfunnet i årene fremover, sier Larsen.