Sykehusene får klar beskjed: Fødselsomsorgen skal styrkes

Leder i Jordmorforbundet Hanne Charlotte Schjelderup og NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen stoler på at sykehusene gjør som helseministeren sier.

23. juni møtte Jordmorforbundets leder, Hanne Charlotte Schjelderup, og forbundsleder i NSF, Lill Sverresdatter Larsen, opp på helseministerens kontor for å legge en felles strategi for å styrke fødselsomsorgen.

Tydelig beskjed

Det var statssekretær Anne Grethe Erlandsen som deltok i møte på vegne av helseminister Bent Høie.

– Hva kom ut av møtet?

– Erlandsen sa at helseministeren ha sendt klar beskjed til helseforetakene om at fødselsomsorgen skal styrkes. Det kan ikke sies tydeligere, sier Schjelderup.

Bakgrunnen for dette og et tidligere møte er rapporten helseministeren bestilte for å få oversikt over fødetilbudet ved landets sykehus.

– Rapporten kommer med en rekke anbefalinger for hvordan fødselsomsorgen bør styrkes. Dette er anbefalinger som er helt i tråd med Jordmorforbundet og NSFs egne anbefalinger. Det er vi kjempefornøyd med, sier Schjelderup (se faktaboks nederst i saken).

Nå får altså sykehusene klar beskjed fra Høie:

– Sykehusene må nå opprette flere utdanningsstillinger for jordmødre, de må sikre følgetjeneste med jordmor og bevilge mer penger. Erlandsen sa til oss på møtet at anbefalingene «skal» implementeres, sier Schjelderup.

– Tror du sykehusene gjør det? Og at fødselsomsorgen faktisk blir styrket?

– Ja, oppdragsdokumentet skal følges opp, sier hun.

Øremerker ikke midler

Men selv om sykehusene nå får en klar ordre fra helseministeren, følger det ikke med øremerkede midler. Det betyr at pengene må tas fra andre områder.

– Hvor skal pengene tas fra?

– Sykehusene får seks milliarder mer i forbindelse med covid-19. Det betyr at sykehusene har fått mer penger i revidert budsjett, sier Schjelderup.

– Men disse pengene er vel ikke tenkt å gå til fødselsomsorgen?

– Høie er tydelig på at midlene også skal gå til fødselsomsorg, sier hun.

Schjelderup sier hun vil følge nøye med på hvordan foretakene følger opp oppdraget fra regjeringen, og at de prioritere fødselsomsorgen i form av å bevilge mer penger.

– Vi har også sendt inn et innspill om å få en «forløpsfinansiering» av fødselsomsorgen. Vi foreslår at jordmødre i kommunene må likestilles finansielt med fastlegene i svangerskapsomsorgen. En bedre finansiering med forløp på tvers av forvaltningsnivå vil gi bedre ressursbruk, tryggere tjenester og virke rekrutterende på jordmødre, sier hun.

– Har helseministeren sagt ja til det?

– Etter politisk gjennomslag i Stortinget har vi sammen med Helsedirektoratet laget en rapport i 2019 om ulike modeller for å likestille jordmødre og fastleger finansielt i svangerskapsomsorgen. Vi ønsker oss en pilot basert på dette arbeidet. Dette er noe vi vil følge opp videre og har hatt møter med departementet om, sier hun.

Schjelderup mener Jordmorforbundet og NSF har gode forslag til løsninger og at de nå er blitt hørt på viktige områder i arbeidet for å styrke landets fødselsomsorg.

Fakta

Rapportens anbefalinger

Arbeidsgruppen har kommet frem til følgende anbefalinger:

Bemanning og kompetanse ved fødeinstitusjoner

Sykehusene bør planlegge for at det er kvalifisert personell tilgjengelig for den behandling den gravide trenger. Bemanning bør tilpasses antall pasienter i avdelingen i henhold til definert ansvarsområde og i tråd med kvalitets- og kompetansekrav definert i Nasjonale kvalitetskrav til fødeinstitusjoner
Det bør utarbeides nasjonale normtall for bemanning ved fødeinstitusjonene som ivaretar krav til kvalitet og kompetanse i fødselsomsorgen.
Helseforetakene bør ha en langsiktig plan for å rekruttere, beholde og utdanne helsepersonell i fødeinstitusjonene som dekker behovet for god kvalitet i fødselsomsorgen

Seleksjonskriteriene

Seleksjonskriteriene for fødsler slik disse er nedfelt i veilederen Et trygt fødetilbud bør gjennomgås og vurderes på bakgrunn av endringer i kompleksitet i fødepopulasjon og behov for oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Finansiering

De regionale helseforetakene/helseforetakene har gjennom sine inntektsfordelingssystemer ansvar for at fødeenhetene får tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å innfri kravene til kvalitet, kompetanse og bemanning i fødselsomsorgen. Dette kan i noen tilfeller innebære at foretakene bør vurdere å øke andelen rammefinansiering til fødeavdelingene.
Helsedirektoratet bør følge opp behov for justeringer i klassifikasjonssystemet og modellen for kostnadsberegninger, i tråd med forhold belyst i denne rapporten. Målet er å sikre at ISF gir et riktig bilde av kompleksitet og ressursbruk for ulike typer fødsler og behandlingsforløp. Det bør også sikres at tiltak for å forebygge komplikasjoner fanges opp i modellen.
Helsedirektoratet bør utrede videre muligheten for å finansiere (deler av) fødselsomsorgen som helhetlige tjenesteforløp. Dette kan integreres i det pågående utviklingsarbeidet knyttet til forløpsfinansiering i ISF.

Følgetjeneste

De regionale helseforetakene bør implementere nasjonale føringer for følgetjeneste og beredskap og sikre at fødende kvinner får trygghet og kvalitet i helsetilbudet.
Det anbefales økt jordmorkompetanse i kommunene. Det bør vurderes å opprette kombinasjonsstillinger kommune/sykehus for jordmødre.

Kilde: Rapporten «Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem»