Utelukker ikke streik til høsten

Det er NRK som har snakket med Norsk Sykepleierforbunds (NSF) leder, Lill Sverresdatter Larsen, etter at revidert nasjonalbudsjett har nedjustert den forventede lønnsveksten fra 3,6 prosent til 1,5 prosent.

– Det innebærer et null- eller i verste fall et minusoppgjør for våre medlemmer. Det aksepterer vi ikke. Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sier hun til NRK.

Nulloppgjør

Sykepleien kontakter NSF-lederen for å få litt mer detaljer.

– Hvordan kan en lønnsvekst på 1,5 prosent innebære et nulloppgjør eller minusoppgjør?

– Når man ser på lønnsveksten for 2020, vil man også ta med den effekten lønnsoppgjøret 2019 har inn i inneværende år. Fordi tilleggene i 2019 ble gitt litt ut i året, slik at man for eksempel bare fikk tilleggene i åtte måneder i fjor, så vil man ha glede av de samme tilleggene i tolv måneder i år.

– Dette er det vi kaller overheng, og som gir en effekt uten at vi forhandler det påfølgende året. Så når vi snakker om nulloppgjør, så snakker vi om at det ikke gis nye friske midler til fordeling i dette oppgjøret.

– Viktig at sykepleierne nå blir anerkjent

Sykepleierne har blitt applaudert denne våren, for sin innsats under koronakrisen.

– Bør den takknemligheten folket viser, gjenspeiles i lønnsoppgjøret?

– Ja, jeg tenker at det er et uttrykk for hvor viktig befolkningen ser at sykepleieryrket er for samfunnet. Det er viktig at sykepleierne nå blir anerkjent for sin kompetanse og for den viktige jobben de gjør.

– Jeg tror de fleste nå ser hvor avhengige vi som samfunn er av et godt helsevesen med tilstrekkelige ressurser både av utstyr og kvalifisert personell for å kunne gi befolkningen nødvendig helsehjelp både under normale forhold og i kriser slik som nå. Tilstrekkelig kapasitet i helsesektoren er helt essensielt for å unngå en ny nedstengning av samfunnet.

– Jeg maner ikke til streik

Larsen utelukker ikke streik som et virkemiddel fra NSF i lønnsforhandlingene.

– Når vil det bli snakk om det, i så fall? Og hvor lenge ser du for deg at den kan vare?

– Jeg maner ikke til streik. Det er det virkemiddelet vi har i ethvert tariffoppgjør. Først skal det forhandles. Blir vi ikke enige, må vi uansett gjennom en mekling og det blir ikke før utpå høsten.

– Hvilke andre arbeidskonflikter kan det eventuelt bli snakk om?

– I Norge har vi kun streikerett knyttet til lønnsoppgjørene.

Sammenliknet med lærerne

Gjennomsnittsårslønnen for en heltidsansatt sykepleier er drøyt 544 000 kroner, mens en grunnskolelærer tjener i overkant av 555 000 kroner. Det viser det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørenes foreløpige rapport fra februar i år.

– Grunnskolelærerne har to år lengre høyere utdanning enn sykepleiere, men tjener bare 11 000 mer i gjennomsnitt i året. Er det egentlig grunn til å klage så høyt da?

– Gruppen «grunnskolelærere» omfatter de med både 3-, 4- og 5-årig lærerutdanning. Når man snakker om månedslønn i teknisk beregningsutvalg, omfatter det både grunnlønn og faste og variable tillegg. Variable tillegg er som kjent ubekvemstillegg som skal være en kompensasjon for den ulempen sykepleiere har ved å jobbe dag, kveld, natt og helg. Tallene er dermed ikke helt sammenliknbare.

Frontfagene forhandler 3. august

Forhandlingene er utsatt til 3. august mellom Norsk industri og Fellesforbundet. Når de er ferdige har KS sagt at de kan starte.

– Men hva med de andre: Spekter, Oslo, Virke, NHO og Staten?

 – Man vil som alltid avvente lønnsoppgjøret i frontfaget, og så blir det avtalt oppstartsdatoer i de ulike tariffområdene, sier Larsen.