Unios krav for årets lønnsoppgjør er klare

Unios styre vedtok torsdag 14. mars Unios inntektspolitiske uttalelse for 2019. Denne vil være førende i årets lønnsoppgjør for sykepleiere.

– Det er på tide at arbeidstakerne får en rettferdig del av verdiskapingen. Arbeidstakere med høyere utdanning må få bedre uttelling for utdanningen sin, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

Unios prioriteringer:

• Unio krever at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig.
• Unio krever at rammene for årets mellomoppgjør gir klar reallønnsvekst.
• Unio krever at omstillinger og omorganiseringer initiert av myndighetene ikke skal finansieres av rammen i tariffoppgjøret.
• Det legges til grunn at kravene tilpasses de enkelte tariffområders situasjon.
• Der forholdene tilsier det, bør prosenttillegg prioriteres. Flere lønns- og systemmessige virkemidler må vurderes i de enkelte tariffområder.

Sykepleierløftet

Selv om NSF er medlem av Unio, har sykepleierne helt spesifikke krav gjennom Sykepleierløftet.

Dette er Sykepleierløftet:

• Et lønnsløft som gjør at alle sykepleiere med 10 års ansiennitet tjener over 500 000 kroner innen utgangen av 2019.
• En nasjonal strategi for mobilisering av arbeidskraftreserven, gjennom tiltak for heltid, rekruttering og arbeidstid.
• Full lønn for sykepleiere under spesialisering.
• En pasientfokusert bemanningsnorm.
• En nasjonal oversikt over behovene for spesialsykepleiere og en opptrappingsplan for spesialutdanning.
• Bedre rammevilkår for å utøve god ledelse av sykepleietjenesten.
• Et kvalitetsløft i sykepleierutdanningene, blant annet gjennom nasjonale kvalitetskrav.

Kommunene må løftes

I fjorårets lønnsforhandlinger klarte NSF å sikre at alle sykepleiere i sykehus med ti års ansiennitet har en lønn på minst 500 000 kroner. Samtidig var reaksjonene sterke ute i kommunesektoren, fordi KS ikke ville gi samme garanti til sine sykepleiere.

Les også:Hovedverneombud slakter lønnsoppgjøret i KS

– Lønn må brukes

– Medlemmene våre må kjenne at årets oppgjør gir en klar reallønnsvekst. Utdanning og kompetanse må lønne seg bedre. Det er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som hele samfunnet er avhengig av, sier Lied.

Det er store rekrutteringsutfordringer i store deler av offentlig sektor.

– Lønn må kunne brukes for å løse rekrutteringsproblemene. Der det er særskilte rekrutteringsutfordringer, må resultatet kunne bli høyere enn frontfagsramma, sier Ragnhild Lied fast.

Det er LO og NHO som er først ute med lønnsforhandlinger. Det ble brudd i forhandlingene som nå går til mekling. Unio vil ikke starte lønnsforhandlinger for sine medlemsorganisasjoner før LO og NHO er ferdig.

Les også:  Lønnsoppgjøret mellom LO og NHO går til mekling

Noen ord og uttrykk

Når forhandlingene pågår, bruker partene en rekke ord og uttrykk som det kan være verdt å lære seg eller å få repetert. Da blir det lettere å forstå hva arbeidsgivere og arbeidstakerforeningene faktisk snakker om:

Frontfaget

Frontfagsmodellen tar utgangspunkt i at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten holdes innenfor rammene som konkurranseutsatt industri (frontfagene) kan tåle. Lønnsoppgjøret gjennomføres derfor først i industrien mellom LO og NHO. Resultatet av disse forhandlingene er retningsgivende for de andre tariffområdene. Blant annet i offentlig sektor, der Unio er forhandlingspart.

Hovedtariffoppgjør 

Hovedtariffavtalen gjelder vanligvis for to år. Ved et hovedtariffoppgjør forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen (overenskomsten) for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser. 

Mellomoppgjør 

Årets oppgjør er et mellomoppgjør. Det gjennomføres året mellom to hovedtariffoppgjør. Her forhandles det i hovedsak om regulering av lønn for det andre avtaleåret.

Lønnsglidning 

Lønnsglidningen er forskjellen mellom den totale lønnsøkningen i en bestemt periode og tariffmessige, avtalte lønnstillegg i samme periode. Det gjelder for eksempel ansiennitetsopprykk eller personlig tillegg ved ansettelse.

Lønnsoverheng 

Overhenget er forskjellen mellom lønnsnivået du har ved utgangen av et kalenderår og gjennomsnittslønnen det samme året. Det vil si lønnen du hadde i desember, minus gjennomsnittlig månedslønn for kalenderåret. Tillegg som gis sent på året, gir større overheng. Ved beregning av overhenget opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er fra 1. mai til 30. april.

Rammen

Rammen for lønnsoppgjøret er den totale kostnaden for oppgjøret. I rammen kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelser. Det blir også beregnet overheng og glidning, som er en del av rammen. Deler av lønnsrammen kan også avsettes til lokale forhandlinger.

Generelt tillegg 

Det generelle tillegget er et lønnstillegg som gis til alle. Det kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller en kombinasjon.

Kilde: NSF