Skumle mygg surrer stadig lenger nord

I Norge er vi vant til at det er flåtten, med sin mulige borrelia-bakterie og TBE-virus, som er det skumleste insektet å bli bitt av. Mygg regnes som relativt harmløs.

Men European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) advarer om at varmere somre kan føre til at vestnilfeber brer seg til nye områder i Europa. I sommer ble det bare i den siste uken i august rapportert om 300 nye tilfeller av vestnilfeber i EU, 54 i Serbia og 1 i Kosovo.

Tigermygg

– Hvis den gjennomsnittlige temperaturen stiger med to grader, står vi i en helt annen situasjon i Skandinavia. Da vil Danmark og det sørlige Norge og Sverige bli beboelige for tigermyggen, sa Preben Skrede Ottesen ved Folkehelseinstituttet til forskning.no for åtte år siden.

Tigermyggen har fått navnet sitt på grunn av de karakteristiske sorte og hvite stripene. Den kan overføre virus som kan gi tropesykdommer som blant annet denguefeber, vestnilfeber, zikafeber og chikungunyafeber.

T-banemygg

Dessuten har vi fra før en fuglemygg som biter både fugler og mennesker: Culex pipiens molestus, også kalt T-banemygg. Når den er innendørs, kan den formere seg uten blod i trange hulrom, ofte i kloakksystemer, men vil suge blod når den får sjansen.

– Denne kan blant annet overføre vestnilviruset, men foreløpig er det for kaldt for viruset, som stanser i Mellom-Europa, sier Preben Skrede Ottesen.

«T-banemyggen har vært plagsom i Oslo, Fredrikstad og Kristiansand i sykehjem, fabrikker, hotell, bolighus og utendørs. Stikkreaksjonene er mye sterkere enn for andre stikkmygg», skriver Reidar Mehl, pensjonert biolog fra Folkehelseinstituttet, i en artikkel i Insektnytt fra 2011.

Ikke i Nord-Europa ennå

I sommer steg gjennomsnittstemperaturen betraktelig.

– Har det ført til at skumle mygg har trukket nordover?

– Ifølge kartene fra European Centre for Disease Prevention and Control har det ikke vært ekspansjon av mygg til Nord-Europa og Storbritannia i sommer, beroliger Preben Skrede Ottesen hos Folkehelseinstituttet.

– Det er kanskje vinteren som må være mild for at de skal bre seg nordover?

– Ja, vinteren har mye å si. Asiatisk tigermygg krever gjennomsnittlig mer enn 0 grader i den kaldeste måneden for å overleve.

Biolog Sondre Dahle ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) peker på at det er en kombinasjon av varmere somre og vintre som må til.

– Sommertemperaturen avgjør om myggene får reprodusert seg, og vintertemperaturen avgjør om de overlever. Men de sprer seg oftest ikke mer enn noen mil på egen hånd per år. De er avhengige av å bli med folk og varetransport i biler, båter og fly for å spre seg lenger og raskere, sier han.

Har ikke kartlagt mygg på 70 år

Går du på det interaktive oversiktskartet hos ECDC, som skal vise hvilke smittebærende myggsorter som finnes i de europeiske landene, vil du se at Norge er grått. Det er fordi vi ikke har noen nyinnsamlede data.

– Det er flaut at Norge er et av få land i Europa som ikke har oppdatert informasjon på forekomst av myggarter, sier Dahle.

Sist gang det ble gjort en landsomfattende kartlegging av mygg i Norge, var for 70 år siden, i 1948. Nå har Sverige 51 registrerte arter, mens vi har 38.

Har malariamygg i Norge

Sondre Dahle er nå prosjektleder for en ny kartlegging av stikkmygg og sviknott, kalt NorBite. Den startet i år og skal holde på i to år til, og er finansiert av Artsdatabanken. Målet er å kartlegge nye og sjeldne arter.

– Vi kommer til å dele det vi kan, med blant annet VectorNet. Det er et europeisk nettverk som deler data om geografisk forekomst av insekter som kan overføre sykdommer til mennesker og dyr.

På 1800-tallet hadde vi malaria i Norge, den gangen kalt koldfeber. Det var malariamygg som spredte parasitten Plasmodium vivax, helt til den ble utryddet her til lands rundt 1880. Parasitten, altså. Ikke myggen. Den lever i beste velgående og ble funnet i haugevis av forprosjektet til Sondre Dahle og kollegene i fjor, så langt nord som i Pasvik i Øst-Finnmark.

Norge har minst tre–fire typer malariamygg, men vi har ikke Plasmodium-parasitter, så myggen kan ikke spre malaria i dag.

Flyplassmalaria i Mellom-Europa

– Hva må til for at Plasmodium-parasitten skal komme igjen, og disse malariamyggene kan bli farlige?

Vi spør Ottesen ved Folkehelseinstituttet.

– Plasmodium-parasittene er lette å kurere om du får rett medisin, så de vil ikke kunne spre seg i Norge i dag. I Mellom-Europa har det vært noen tilfeller av flyplassmalaria, det vil si at folk som bor nær internasjonale flyplasser, plutselig har fått malaria uten å ha vært ute og reist.

– Er det større risiko for at vi vil få tigermygg som bærer på ulike virus, enn at vi får Plasmodium-parasitter til landet?

– Tigermyggen kan komme om det blir litt varmere, men det er uvisst om virusene klarer seg her, mener Ottesen.

Harepest og bærplukkersyken

– Hvilken mygg er vanligst i Norge, Sondre Dahle?

– Aedes communis er en god kandidat. Den kan du finne både på fjellet, i skogen og langs kysten fra nord til sør.

De vanlige myggsortene i Norge kan også spre smitte, men sykdommene regnes ikke som veldig alvorlige.

– Sindbis-viruset, som gir bærplukkersyken, er funnet i norsk mygg. Og bakterien Francisella tularensis holarctica, som gir harepest, er funnet i svensk mygg, så den finnes kanskje i mygg her til lands også, sier Dahle.