Kartlegging av ernæringsrisiko har store mangler

Fra og med 2016 ble ernæringssituasjonen for mottakere av langtidsopphold på institusjon en del av kommunenes rapportering til IPLOS-registeret. I dag kom SSB-rapporten som viser helse- og omsorgstjenesten gjennom tall og statistikk.

17 000 pasienter

Rundt 17 000 av 47 000 (36 %) pasienter som er innlagt på institusjon har i løpet av 2016 fått gjennomført en ernæringskartlegging. For 40 prosent av pasientene som er på langtidsopphold, mangler det dokumentasjon på om ernæringskartlegging er gjort. (se tabell under)

Ernæringsrisiko på institusjon

For de 17 000 pasientene som har fått gjennomført en ernæringskartlegging, er også ernæringsmessig risiko kartlagt. Av disse ble 6 000 personer vurdert å ha en ernæringsmessig risiko. Av disse igjen har rundt 2 000 pasienter fått en ernæringsplan som en del av sin tiltaksplan.

Ifølge SSB bekrefter tallene fra IPLOS at ernæringsmessig risiko er vanlig for denne gruppen.

Ernæringsrisiko i hjemmet

Når det gjelder pasienter som bor hjemme og får tjenester fra hjemmesykepleien, er det bare 30 000 av 224 000 pasienter (13 prosent) som har fått gjennomført en ernæringskartlegging i løpet av fjoråret. (se tabell under)

Av de nærmere 30 000 mottakerne av helsetjenester i hjemmet som har fått gjennomført ernæringskartlegging, ble rundt 30 prosent vurdert å ha en ernæringsmessig risiko. I overkant av halvparten av disse, har fått utarbeidet en ernæringsplan.

– Det betyr at mottakere av hjemmesykepleie i mindre grad har fått utarbeidet individuelle ernæringsplaner når de er vurdert å ha ernæringsmessig risiko, skriver SSB i rapporten.

Legemiddelgjennomgang

I 2016 ble det bestemt at institusjoner skal føre registrering av gjennomført legemiddelgjennomgang (LMG) for pasienter som har langtidsopphold på institusjon. LMG skal sikre at pasientene oppnår god effekt av sine medisiner, og redusere risikoen for uheldige virkninger og hvordan de kan håndteres.

Ifølge IPLOS' statistikk har i overkant av 40 prosent av alle institusjonsbeboere hatt legemiddelgjennomgang i løpet av 2016. 10 prosent av beboerne har ikke hatt en slik gjennomgang.

Samme statistikk viser også at det for over 40 prosent av beboerne ikke er registrert om legemiddelgjennomgang er gjort.

Pårørende tar sin skjerv

Når det gjelder pårørendes innsats viser tallene fra IPLOS at de fremdeles yter en god skerv av hjelpen som gis til eldre og funksjonshemmete. Ifølge IPLOS fikk 50 prosent av alle tjenestemottakere en form for ubetalt privat hjelp. 

Andelen som mottar slik bistand varierer med ulike tjenestetyper.

– Ikke overraskende er andelen lavest for mottakere innskrevet på langtidsopphold, hvor mesteparten av omsorgsbehovene ivaretas av institusjonens personale. At så mange som 61 prosent av mottakerne innskrevet på tidsbegrenset opphold også mottar privat ubetalt hjelp, kan kanskje virke overraskende, skriver SSB i rapporten.

SSB mener dette kan skyldes at store deler av korttidsoppholdene gis nettopp for å avlaste pårørende med omfattende omsorgsoppgaver, og at barn under 18 år også mottar mest ubetalt hjelp har sammenheng med foreldres naturlige omsorgsfunksjon for nettopp denne aldersgruppen.