Mitt andre hjem

Jeg reiser mye rundt på norske sykehus og presenterer produkter. Jeg svarer på spørsmål om produktene og gir opplæring slik at de brukes riktig. Bedriften jeg jobber i har mange typer utstyr, men vi har fordelt ansvarsområder. Jeg har primæransvar for dialyseutstyr, drenasjeprodukter og såkalte «tiva-sett» (total intravenøst anestesiutstyr). Min brede erfaring fra Rikshospitalet gjør imidlertid at jeg brukes mye til både kursing, opplæring og informasjonsarbeid om så å si alt vi har av utstyr.

Helt siden jeg begynte som intensivsykepleier har jeg tenkt at det kunne være interessant å jobbe i industrien. Det er sikkert smart å kjenne til flest mulig spesialiteter, tenkte jeg. Derfor jobbet jeg ved nyretransplantasjonsavdelingen, thorax-intensiv, postoperativ og i tillegg tok jeg lederutdanning og jobbet som avdelingssykepleier. Jeg er kjent for å engasjere meg i det meste jeg kommer over, selv om jeg nok har roet meg litt med årene.

Under arbeidet med «nye Rikshospitalet» skjedde det mye. Jeg bestemte til slutt at nå var tiden moden for å skifte beite etter 14 år ved Rikshospitalet. Høsten 1997 sonderte jeg terrenget, og fikk flere jobbtilbud. Jeg valgte et lite etablert firma med produkter jeg visste var bra. 1. januar 1998 begynte mitt liv i industrien. Jeg likte jobben fra første stund og følte jeg fikk brukt hele spekteret av kunnskap. Samtidig lærte jeg også mye.

Å reise rundt fra sykehus til sykehus fikk meg til å undres over de forskjellige kulturene ved hvert sykehus selv om «sykehus-koden» er lik.
Antall reisedøgn var flere før. Nå har jeg rundt 30 overnattinger i året pluss dagsreiser. Anbudssystemene er en av grunnene til at det blir mindre reising. I tillegg har de fire regionale helseforetakene også gjort sitt til at det blir færre, men større enheter å forholde seg til.

Jeg savner ikke å jobbe på ett bestemt sykehus ved én avdeling. Det tenker jeg på som å være låst i en situasjon. Men jeg savner sykehusmiljøet fra Rikshospitalet, det innrømmer jeg. Men heldigvis får jeg oppleve lignende miljøer på mine reiser. Sykehus er mitt andre hjem.

Det beste med jobben min er at jeg føler jeg tilfører noe. Jeg leverer fagkompetanse sammen med utstyr jeg kan gå god for. Jeg kan komme med gode råd og riktig utstyr for å lette hverdagen for både brukere og pasientene. I hvert fall håper jeg det er det jeg gjør. Tilbakemeldingene jeg får er gode, og jobben og kontaktnettet mitt strekker seg over hele landet. At arbeidsgiveren min også gir meg anerkjennelse føles godt.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 9/2012