Kraftig ommøblering i helse­forvaltningen

Et ønske om effektivisering, forenkling og tydeligere rollefordeling er regjeringens uttalte motivasjon for de store endringene i helseforvaltningen som fant sted ved nyttår. (Se oversikt over endringene i egen sak til høyre.)

Flere etater i den sentrale helseforvaltningen ble slått sammen, slik at det totale antallet reduseres fra 15 til 11. Samtidig ble for eksempel Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en del av Folkehelseinstituttet (FHI).

– Våre aktiviteter og funksjoner blir i hovedsak videreført. Samtidig startes en intern prosess i Folkehelseinstituttet om hvordan disse aktivitetene skal organiseres, sier Kunnskapssenterets direktør Magne Nylenna via en pressemelding.

Samler klageorgan

Fra nyttår ble også Meldeordningen for uønskete hendelser og sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten skilt ut fra Kunnskapssenteret og overført til Helsedirektoratet.

Det ble også foretatt flere andre rokkeringer. Blant annet er diverse klageorgan nå samlet inn under det nyopprettete Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, og det er opprettet et nytt direktorat for e-helse.

Ifølge regjeringen ved helse- og omsorgsminister Bent Høie skal endringene bidra til å gjøre oppgavefordelingen mellom forvaltning, kunnskapsproduksjon og tilsyn mer rendyrket.

Hovedansvaret for hver av disse oppgavene legges til henholdsvis Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens helsetilsyn.

Da endringsplanene ble offentliggjort mai i fjor, kommenterte Høie at regjeringen med dette ville forenkle og effektivisere den sentrale helseforvaltningen, at de ønsket færre etater og unngå dobbeltarbeid.

Skeptisk professor

– Man undervurderer nesten alltid kostnadene ved omorganiseringer og bruker mye ressurser som kunne vært brukt til å yte tjenester. En effektivisering må også kunne tjene inn kostnadene ved selve endringene.

Det sier professor Ole Trond Berg ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

– Omorganiseringer medfører blant annet store tilpasninger i de ansattes hverdag. Fra det øyeblikket man får beskjed om en omorganisering, blir alle litt mer egoistiske – enten offensivt, ved at man ser muligheter for seg selv, eller defensivt, ved at man føler seg truet.

De interne reaksjonene vil ifølge Berg variere med hva slags omorganisering det dreier seg om. Når det gjelder de aktuelle endringene, får for eksempel den tidligere e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet en mer prominent posisjon som eget direktorat.

 – Kunnskapssenteret er på sin side en virksomhet som tidligere har fungert relativt autonomt, og som vil miste noe av dette nå. Det kan nok bidra til mer uro og usikkerhet internt.

Berg mener det generelt omorganiseres for mye i helsevesenet, og ville selv foretrukket at ting ble gjort mer gradvis.

– Hadde jeg hatt et overordnet ansvar, ville jeg jobbet langt mer med å mobilisere engasjement og forslag til endringer nedenfra i systemet, og brukt mindre på eksterne konsulenter.