Kultur for sikkerhet gir færre trykksår
Antall sykepleiere er ikke avgjørende for forekomst av trykksår, viser studie.
Pasientsikkerhetskultur er viktig for forebygging av trykksår,
viser ny studie.
– Vi fant en sammenheng mellom bedre pasientsikkerhetskultur
og lavere odds for trykksår, sier doktorgradskandidat Ida Bredesen
ved Universitetet i Oslo.
Hun jobber som sykepleier ved ortopedisk avdeling ved Oslo
universitetssykehus.
Bredesen og kollegene hentet data fra en forekomstundersøkelse
og en undersøkelse av pasientsikkerhetskultur, og analyserte disse
samlet. Begge undersøkelser var gjort i 2012.
Studien ble publisert i
BMJ Open i slutten av august.
Over tusen pasienter
Tallene er hentet fra ulike avdelinger ved fire norske sykehus.
1 056 pasienter inngår i studien. 149 fikk trykksår i løpet av
sykehusoppholdet. Det tilsvarer 14,3 prosent. Pasienter som hadde
trykksår ved innleggelse, ble ikke inkludert.
Forskerne summerte poengskår for samarbeid, ledelse og
sikkerhetskultur ved den enkelte sengepost og laget en skår for
pasientsikkerhetskultur. Deretter sammenliknet de dette med
trykksårforekomsten ved den enkelte sengepost.
I studien inngikk også variablene antall pasienter per
sykepleier, om forebyggende tiltak var implementert, kjønn, alder,
kroppsmasseindeks og Braden-skalaens totalskår. Skalaen kartlegger
risiko for trykksår.
Flere av de nevnte variablene hadde sammenheng med oddsen for
trykksår. Forskerne konsentrerte seg om å se nærmere på variablene
knyttet til arbeidsplassen. De fant blant annet at jo høyere skåren
for pasientsikkerhetskultur var, jo lavere var oddsen for
trykksår.
– Mens antall pasienter per sykepleier på vakt ikke er en
avgjørende faktor for dette i vårt materiale, sier Bredesen.
Færre pasienter
Hun viser til at Norge har færre pasienter per sykepleier enn
andre land, men likevel en like høy prevalens av trykksår som i
andre land.
– Studien vår viser at dette kan ha sammenheng med
organisatoriske elementer som ledelse og samarbeid ved den enkelte
avdeling.
– Studien viser at antall pasienter en sykepleier har ansvar
for på vakt ikke spiller inn på forekomsten, hva tenker du om det
funnet?
– Det er kanskje ikke antall hoder som spiller inn, men om
ledelsen på avdelingen legger vekt på pasientsikkerhet og får til
et godt samarbeid. Ledelsen må tilrettelegge slik at sykepleierne
får det de trenger for å kunne gjøre en god jobb. Det er også vist
i andre studier, sier Bredesen.
Hun viser til at tidligere undersøkelser både har vist og
motbevist at det er en sammenheng mellom pasientsikkerhetskultur og
forekomst av trykksår.
– Vår studie viser at det er en sammenheng, sier
Bredesen.
Svakheten ved studien er at det er et relativt lite materiale
og få pasienter med trykksår.
– Hvis vi hadde hatt et større materiale, kunne vi ha inkludert
flere variabler. Variabler som ikke har blitt målt i denne
undersøkelsen, kan påvirke sammenhengen, sier Bredesen.
De som er mest utsatt for trykksår er pasienter med redusert
aktivitet og mobilitet som ved brudd, eldre pasienter og pasienter
ved intensivavdelinger.
Senere samme år som tallene i forekomstundersøkelsen ble hentet
inn, ble forebygging av trykksår inkludert i
Pasientsikkerhetskampanjen.
Retningslinjer
For å legge til rette for en bedre pasientsikkerhetskultur,
mener Bredesen det er viktig å sette av tid til å implementere nye
nasjonale retningslinjer ved den enkelte avdeling. For en del
pasienter som hadde trykksår, eller var i risiko for å få
trykksår, var det ikke iverksatt forebyggende tiltak som
trykkfordelende madrasser og planlagt stillingsendring.
– Kunnskap og holdninger og tilgang til utstyr kan spille inn.
Mange poster er veldig travle, men det er likevel viktig å få tid
til å implementere nye retningslinjer.
Oppdaterte internasjonale retningslinjer for forebygging og
behandling av trykksår kom i 2014. Norsk oversettelse kommer i
løpet av høsten.
Tenke kvalitet
I tillegg mener Bredesen det er viktig at ledere på avdelingene
er faglig interessert og holder seg faglig oppdatert. Hun viser til
at mellomledere gjerne kommer i en skvis mellom ansatte ute blant
pasientene og ledelsen oppover i sykehushierarkiet, og at det
stilles strenge krav til å holde budsjetter.
– På tross av press, så er det viktig at ledelsen tenker
kvalitet, og ikke bare penger, sier Bredesen.
Studien er finansiert av Sofies Minde AS, Norsk
Sykepleierforbund og Universitetet i Oslo. Bredesens lønn er
dekket av ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
0 Kommentarer