fbpx Kultur for sikkerhet gir færre trykksår Hopp til hovedinnhold

Kultur for sikkerhet gir færre trykksår

Antall sykepleiere er ikke avgjørende for forekomst av trykksår, viser studie.

Pasientsikkerhetskultur er viktig for forebygging av trykksår, viser ny studie. 

– Vi fant en sammenheng mellom bedre­ pasientsikkerhetskultur og lavere odds for trykksår, sier doktorgradskandidat Ida ­Bredesen ved Universitetet i Oslo.

Hun jobber som sykepleier ved ortopedisk ­avdeling ved Oslo universitetssykehus. 
Bredesen og kollegene hentet data fra en ­forekomstundersøkelse og en undersøkelse av pasientsikkerhetskultur, og analyserte disse samlet. Begge undersøkelser var gjort i 2012. 
Studien ble publisert i BMJ Open i slutten av august.

Over tusen pasienter

Tallene er hentet fra ulike avdelinger ved fire norske sykehus. 1 056 ­pasienter inngår i studien. 149 fikk trykksår i løpet­ av sykehusoppholdet. Det tilsvarer 14,3 prosent. Pasienter som hadde trykksår ved innleggelse, ble ikke inkludert. 

Forskerne summerte poengskår for samarbeid, ledelse og sikkerhetskultur ved den enkelte­ sengepost og laget en skår for pasientsikkerhetskultur. Deretter sammenliknet de dette med trykksårforekomsten ved den enkelte sengepost. 

I studien inngikk også variablene antall pasienter per sykepleier, om forebyggende ­tiltak var implementert, kjønn, alder, kroppsmasse­indeks og Braden-skalaens totalskår. Skalaen kartlegger risiko for trykksår. 

Flere av de nevnte variablene hadde sammenheng med oddsen for trykksår. Forskerne konsentrerte seg om å se nærmere på variablene­ knyttet til arbeidsplassen. De fant blant annet at jo høyere skåren for pasientsikkerhetskultur var, jo lavere var oddsen for trykksår. 

– Mens antall pasienter per sykepleier på vakt ikke er en avgjørende faktor for dette i vårt ­materiale, sier Bredesen.

Færre pasienter

Hun viser til at Norge har færre pasienter per sykepleier enn andre land, men likevel en like høy prevalens av trykksår som i andre land. 

– Studien vår viser at dette kan ha sammenheng med organisatoriske elementer som ledelse og samarbeid ved den enkelte avdeling. 

– Studien viser at antall pasienter en sykepleier­ har ansvar for på vakt ikke spiller inn på forekomsten, hva tenker du om det funnet? 

– Det er kanskje ikke antall hoder som spiller inn, men om ledelsen på avdelingen legger vekt på pasientsikkerhet og får til et godt samarbeid. Ledelsen må tilrettelegge slik at sykepleierne får det de trenger for å kunne gjøre en god jobb. Det er også vist i andre studier, sier Bredesen. 

Hun viser til at tidligere undersøkelser både har vist og motbevist at det er en sammenheng mellom pasientsikkerhetskultur og forekomst av trykksår. 

– Vår studie viser at det er en sammenheng, sier Bredesen. 

Svakheten ved studien er at det er et relativt ­lite materiale og få pasienter med trykksår. 

– Hvis vi hadde hatt et større materiale, kunne vi ha inkludert flere variabler. Variabler som ikke har blitt målt i denne undersøkelsen, kan påvirke sammenhengen, sier Bredesen.
De som er mest utsatt for trykksår er pasienter med redusert aktivitet og mobilitet som ved brudd, eldre pasienter og ­pasienter ved intensivavdelinger. 
Senere samme år som tallene i forekomstundersøkelsen ble hentet inn, ble forebygging av trykksår inkludert i Pasientsikkerhetskampanjen.

Retningslinjer

For å legge til rette for en bedre pasientsikkerhetskultur, mener Bredesen det er viktig å sette av tid til å implementere nye nasjonale retningslinjer ved den enkelte avdeling. For en del pasienter som hadde trykksår, ­eller var i risiko for å få trykksår, var det ikke iverksatt forebyggende tiltak som trykkfordelende madrasser og planlagt stillingsendring.

– Kunnskap og holdninger og tilgang til utstyr kan spille inn. Mange poster er veldig travle, men det er likevel viktig å få tid til å implementere nye retningslinjer. 
Oppdaterte internasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av trykksår kom i 2014. Norsk oversettelse kommer i løpet av høsten.

Tenke kvalitet

I tillegg mener Bredesen det er viktig at ledere på avdelingene er faglig interessert og holder seg faglig oppdatert. Hun viser til at mellomledere gjerne kommer i en skvis mellom­ ansatte ute blant pasientene og ledelsen oppover i sykehushierarkiet, og at det stilles strenge krav til å holde budsjetter. 

– På tross av press, så er det viktig at ledelsen­ tenker kvalitet, og ikke bare penger, sier Bredesen.

Studien er finansiert av Sofies Minde AS, Norsk Sykepleierforbund og Universitetet i Oslo. ­Bredesens lønn er dekket av ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.   
 

«Det er ikke antall hoder som spiller inn.»
Ida Bredesen

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse