Lektor Wahls metode

Tett på Andreas Wahl
Hvorfor: Fordi han med Folkeopplysningen på NRK1 har skapt debatt rundt gapene mellom folketro og helseforskning.
Yrke: Programleder, foredragsholder, fagbokforfatter og «vitenshower»
Alder: 31
Utdanning: Lektor i fysikk


– I utgangspunktet er jeg konfliktsky, sier Andreas Wahl.

Han nikker smilende ut gjennom kafévinduet til en gutt med øretelefoner som har stoppet opp og peker begeistret på den tidligere barne-tv-onkelen. Wahl er også kjent fra NRK-programmene Schrödingers katt, Lyngbø og Hærlands Big Bang og det siste skuddet på stammen: Folkeopplysningen.

Han er midt i forklaringen av hvilket minne fra Folkeopplysningen som sitter sterkest. Det er uten tvil konfrontasjonsmøtene på slutten av hver episode, der de som hadde blitt stilt til veggs av tung forskning, fikk se programmet og komme med kommentarer.

– Det var uten tvil riktig å gi dem tilsvarsrett, eller samtidig imøtegåelse som det heter. Men det føltes veldig ubehagelig. Jeg har jo respekt for mennesker, og skjønner at det vi viste måtte være ubehagelig for dem, selv om noen prøvde å late som ingenting, sier mannen som ikke nådde helt til topps i årets morellsteinspyttekonkurranse etter å ha blitt norgesmester to år på rad.

Downton Abbey-seertall 

Folkeopplysningen hadde siste sending i oktober, men etterdønningene har ennå ikke lagt seg. Det er innlegg i avisspaltene om kiropraktorutdanningen og delinger på sosiale medier av mer eller mindre saklige kommentarer.

Til sammen 12 programmer fordelt på to sesonger har fått over en halv million seere til å benke seg foran skjermen per gang. Det er overraskende høye tall for et forskningsprogram. På Downton Abbey-nivå, faktisk.

I første sesong i 2012 var det alternativbevegelsens påstander som ble satt opp mot rådende forskning på området. Fortellerteknikken involverte blant annet kjendiser som testet en type behandling, og ulike psykologiske forsøk.

– Mange misforsto forsøkene og tolket det som «forskning», men det var mer en slags illustrasjon, en tv-måte å fortelle på, om hva forskningen sier om temaet. Hadde vi kommet dragende med tørre rapporter for å illustrere det, ville vi mistet seere, tror Wahl.

«Latterliggjøringen» 
 

Det ble rabalder. Flere aktører i alternativbevegelsen mente programserien var for overflatisk, selv om Wahl unnlot å gjøre de triksene han kan godt: sjonglere med seks baller på én gang eller kjøre spektakulære fysikkeksperiment.

De mente han ga skinn av å drive forskning, men egentlig hadde bestemt seg på forhånd hva konklusjonen skulle være.

Norsk Homøopatisk Pasientforening mente et bedre navn på programserien kunne vært «Latterliggjøringen», og Norske Homøopaters Landsforening advarte medlemmene sine mot å snakke med Wahl. Han måtte dra helt til Danmark for å få kinesiologer til å stille opp. Etter første sesong ble to klager behandlet i PFU, fra henholdsvis Norsk Spiritualistforening og Norske Kvantemedisinere, hvorav ingen fikk medhold.

– Alternativbevegelsen består stort sett av veldig hyggelige og velmenende mennesker. Det var ingen grove personangrep, men etter første sesong merket jeg at jeg var sliten. Vi ble anklaget for å være et besserwisserprogram. Da var det utrolig deilig å kunne ta et steg til siden, så stod forskningen der og talte for seg selv. Redaksjonen har gjort massiv research og funnet de beste og mest relevante metaanalysene. Ingen har kunnet ta oss på at vi har oversett en viktig studie.

Mest ros

Wahl setter en solid tanngard i tunfisk-bagelen og nipper til teen med melk. Drikker helst ikke kaffe. I andre sesong tok Folkeopplysningen for seg blant annet legemiddelindustrien, el-følsomhet, og økende allergiforekomst.

Denne gangen ble det ikke samme rabalder. Kun episoden om supermat havnet hos PFU, men klagen er ikke behandlet ennå.

– Mange alternative vi møtte under arbeidet med første sesong ba oss hele tiden om å ta legemiddelindustrien, men vi hørte ikke noe når vi gjorde det. Det kunne godt vært mer debatt.

Fra 1. august 2012 og frem til i dag har det kommet totalt 492 reaksjoner på programserien hos NRK, hvorav 19 prosent er klager og 43 prosent er ros.

– Dette er spesielt gøy fordi NRK stort sett mottar reaksjoner når folk er misfornøyde.

Debatt og endring

– Hva er du mest stolt av?

– Både debatten som fulgte og at noen yrkesorganisasjoner går eget behandlingstilbud etter i sømmene. Fysioterapeutene har for eksempel tatt standpunkt om ikke å benytte alternative metoder som ikke er godt nok dokumentert. Nå er det en endringsprosess i gang i kiropraktormiljøet også. Dette kommer jo oss som pasienter til gode.

– Angrer du på noe?

– Den nakne dama som ble brukt som illustrasjon i kiropraktorepisoden. Skuespilleren vi brukte visste hva hun gikk til, men det harmonerer ikke med mine verdier. I programmet virket det umotivert, og vi fremstod mer tabloide enn vi ønsket å være. Det så ut som om jeg stod foran henne i samme rom, men jeg stod egentlig foran en grønn vegg og ble klipt inn i bildet.

Alternative sykepleiere

Andreas Wahl møtte flere sykepleiere på sin reise blant de alternative, blant annet i arbeidet med detox-episoden. Han opplevde at noen av dem brukte yrket sitt som kvalitetsstempel for udokumentert behandling:

– De kunne si «Hør nå her. Jeg er sykepleier og har opplevd at sånn og sånn har effekt». Det hadde ikke skadet om sykepleierutdanningen hadde kritisk tenkning og hvordan forskning foregår som en større del av grunnopplæringen. Det gjelder flere utdanninger.

– Men alt kan vel ikke måles? Mange sykepleiere er for eksempel opptatt av de varme hendene eller den tause kunnskapen. Har de et poeng?

– Absolutt. Men det kommer an på hva du legger i de varme hendene. Er det Snåsamannen, finnes det ingen forskning som understøtter det. Men er det kroppskontakt, varmen i blikket, forståelsen, tilstedeværelsen, omgivelsene, påkledningen, og så videre, er det vist i forskningen at det er viktig. Det handler ikke om noe overnaturlig, men om god omsorg.

Irrasjonelle valg

– Bør sykepleiere anbefale fysioterapeut eller kiropraktor?

– Det tror jeg ikke jeg skal uttale meg om.

– Hva ville du selv ha valgt hvis du sleit med muskelvondt?

– Jeg ville gjort som overlege og professor i rehabiliteringsmedisin Åge Indahl råder: Holde meg i bevegelse.

– Er det din overlegemor og din tyske kybernetikerfar som har gjort deg så snusfornuftig?

– Kanskje, men jeg er ikke så veldig rasjonell. Jeg tar irrasjonelle valg hele tida. For eksempel da jeg studerte og skulle ta eksamen og var forkjøla, heiv jeg innpå C-vitaminer selv om jeg visste at det ikke funka. Og jeg handler i akkurat den butikken av helt irrasjonelle grunner.

Lektor

Wahl er født i Tyskland og bodde en periode i Oslo før familien flyttet til Eik i Tønsberg. Da han flyttet hjemmefra, ble det master i fysikk ved NTNU pluss praktisk-pedagogisk utdanning, slik at han i dag kan kalle seg lektor i fysikk.

– Lærerne er samfunnets helter. De bygger neste generasjon, ikke bare faglig, men overfører holdninger og perspektiver til neste generasjon, mener han ifølge Dagsavisen.

Lektor Wahl har vært sammen med Mari siden han var 18 år gammel. Hun er også lærer, i tillegg til skuespiller og sanger, og er den personen Wahl aller helst vil bli stående fast i heisen med.

– Samme kjærest i 13 år støtter neppe oppsummert forskning på feltet for menn i din alder?

– Nei, men ikke alle er på gjennomsnittet. Det kan foreldrene til Wahl skrive under på. Alle de fire barna deres er nysgjerrige, men det er bare eldstemann Andreas som tidlig utpreget seg som showmann. Det har moren, Rønnaug Solberg, uttalt til lokalavisen. Sammen med en kamerat inviterte han foreldrene til show i kompisens kjeller i Tønsberg hvor trylling, sjonglering og musikk stod på programmet.

Nærtrylling

I dag lever barndomsvennen også av å avsløre juks, som etterforsker i politiet. De har et firma sammen som driver med ulike typer underholdning for store og små. Wahl har også en diger trillekoffert full med utstyr. Den reiser han rundt med og holder små «vitenshow», der fysikk og vitenskap er en viktig ingrediens.

– Hva er favoritt-tryllekunsten din?

– Denne: 

Han plukker opp en papirlapp, krøller den sammen til en ball og ber Sykepleien blåse på hånda som er knyttet. Idet vi blåser, går fingrene opp og papiret er borte.

– Nærtrylling er det beste, ler han.

– Er det kanskje derfor du er så rasjonell, tryllingen har lært deg at det ikke finnes noen magi?

– Det finnes mye magi igjen, det trenger bare ikke være overnaturlig. Men det er klart man kan bli skeptisk når man ser hvor lett det er å lure folk. Forskjellen på tryllekunstnere og de synske er at tryllekunstnerne er åpne om at det bare er lureri.

Kornsirkler og cold reading 

– Hvilket overnaturlig fenomen har du mest sansen for?

– Kornsirkler er gøy! Jeg har lyst til å være med å bygge en. Det er ikke så vanskelig som folk skal ha det til. Ellers synes jeg det er gøy å leke seg med cold reading-teknikken som de «synske» bruker.

Wahl forklarer at når han signerer bøker, prøver han å ha sansene med seg. Han kan for eksempel plukke opp et navn på en person som står lenger bak i køen. Når personen kommer fram, kan han si «Hei, Ludvik!», til Ludviks store forbløffelse.

– Det skal så lite til. Hvis det for eksempel er tre søsken som vil ha boken signert, kan jeg vite om Markus skrives med C eller K ved å se hvordan søskennavnene skrives. Heter de Janita og Mary-Ann, er det med C. Og heter de Even og Lisa, er det med K.

Viktige gap

NRK har ikke avgjort om det blir noen ny sesong av Folkeopplysningen.

– Hvis det blir en tredje sesong, hva skal den handle om?

– Jeg vet mer hva det ikke skal bli. At billige high-fi-kabler på Clas Ohlson er like gode som dyre, er ikke viktig nok. Det må være viktig. Det må ikke nødvendigvis handle om helse, men vi lager bare program der det er et gap mellom folks oppfatning og forskningen.

– Hva med å se på om helsemyndighetene følger internasjonale forskningsoppsummeringer?

– Kanskje det. Men helserådene våre har jo utvikla seg til det bedre etter hvert som ny forskning har kommet. Det kan være et gap mellom det helsepersonell gjør og det oppsummert forskning viser. Helsepersonell har ikke tid til å lese all ny forskning.

–Men jeg håper Folkeopplysningen har vist at det ikke er så vanskelig å forstå kunnskapsoppsummeringer. Man trenger ikke være professor for å lese de sammendragene.

Biespy

Før en eventuell ny sesong skal Wahl avslutte en lærebokserie i naturfag for ungdomsskoletrinnet. Han er allerede i full gang med produksjonen av en ny fysikkserie for hele familien som vil gå på NRK1 til neste vinter: «Med livet som innsats».

– I hver episode tester jeg en naturlov med livet som innsats.

Og så har han lyst å dra ut på en vitenshow-turné. Hittil har han hatt over 300 forestillinger.

– Det nye showet vil være i større skala og skal hete Elektrisk.

I tillegg jobber Wahl med spalten sin i Aftenposten Junior hvor han svarer på barns spørsmål. Slike ting også voksne lurer på, men ikke tør spørre om: Er honning egentlig biespy, og hvorfor kan man ikke kile seg sjøl, for eksempel …

– ER honning egentlig biespy?

– Jeg er ingen zoolog, men ja. Det korte svaret er ja.

Nettbutikk

I fem-seks år har Wahl også hatt en nettbutikk han har lovet NRK ikke å reklamere for når han jobber hos dem. Der selger han alt fra neglelakk som skifter farge i sollys til flasker med ferrofluid og vannlykter som skal hedre de døde.

– Så er det kanskje plass for litt åndelighet hos realist-ateisten likevel?

– Hva? Det kan stemme at vi har noen lanterner i nettbutikken, men de kan brukes til hva man vil. Inkludert å feire nytt eller avsluttet liv. Jeg ser ingen motsetning mellom å sette pris på store, kunstneriske opplevelser og det å være realist.

Men aller først må han hive seg på sykkelen for å rekke noe før han skal til schizofrenidagene i Stavanger. Der skal han snakke om universet på 42 minutter.

eivor.hofstad@sykepleien.no